Overvåking av sjøresipienten for avløp fra Åremma avfallsdeponi ved Rynes i Vefsnfjorden

Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL) har et avfallsdeponi i Åremma med utleding av sigevann til Vefsnfjorden ved Rynes. Her er det gjennomført undersøkelser av miljøgifter i sedimentet i 2003 og 2006 samt undersøkelser av miljøgifter i vannmasser og sedimenter, alger og dyr i fjæra og sammen­setningen av dyrelivet på bløtbunn i 2009/2010. Miljøforholdene ved Rynes er stort sett gode. Vannmassene og sedimentene er noe påvirket av tidligere høye utslipp av PAH til fjorden. Strandsonen er preget av få arter på grunn av den naturlige ferskvannstilførslen til Vefsnfjorden. Det kan ikke påvises noen endring i miljøgiftinnholdet i sedimentene fra 2003 til 2009.Søndre Helgeland Miljøverk IKS (SHMIL

Overvåking av Indre Oslofjord i 2011

Denne rapporten gir en kortfattet oversikt over resultatene fra overvåkingen foretatt for Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord i 2011. En mer utfyllende beskrivelse av resultatene er presentert i en vedleggsrapport (l. nr.6372). Undersøkelsene omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold. Overgjødsling har vært et hovedtema i overvåkingen, men miljøgiftsproblematikk er nå også inkludert. Overvåkingen i 2011 ble gjennomført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i samarbeid med Biologisk Institutt ved Universitetet i Oslo (UiO). Havforskningsinstituttet (HI) har også vært involvert.Fagrådet for vann- og avløpsteknis

Overvåking NOAH-Langøya 2000 - Strandsoneregistreringer samt miljøgifter i blåskjell

Analyser av metallinnhold i blåskjell fra Langøya i Oslofjorden har siden undersøkelsene startet i 1994 stort sett indikert en god miljøtilstand i området. Undersøkelsene er et ledd i overvåkingen av den marine resipienten utenfor NOAHs anlegg for uorganisk spesialavfall på Langøya. Tilstanden i 2000 kan for det meste klassifiseres som "ubetydelig - lite forurenset". I 2000 ble det registrert overkonsentrasjoner for arsen, vanadium, bly, krom og kopper, med høyest nivåer hos de tre førstnevnte som også har hatt en negativ utvikling i de siste år, mens kopperkonsentrasjonene har sunket noe. Det antas at driften på Langøya bidrar til de overkonsentrasjoner av miljøgifter som er funnet, men det har ikke vært mulig å detektere noen klare sammenheng med NOAH-Langøyas utslipp. Forekomstene av alger og dyr ble undersøkt på tre strandsonestasjoner. Organismesamfunnene var normale i forhold til de naturgitte forutsetninger på de tre stasjonene

Resipientundersøkelse i Trondheimsfjorden 2001 - Alger og dyr i fjæresonen

Fjæreundersøkelsen ble gjennomført i august 2001 og hadde som formål å beskrive dagens tilstand rundt Trondheim by. Undersøkelsen er del av en større resipientundersøkelse i området. Fjæreundersøkelsen ble gjennomført med både semikvantitative og kvantitative registreringsteknikker. Undersøkelsen viste at tilstanden var dårlig i Ilsvika, og at stasjonene ved Høvringen, Ilamoloen og Korsvika var noe påvirket av menneskeskapte forurensninger, kombinert med ferskvannspåvirkning. På de øvrige stasjonene var det få tegn på redusert vannkvalitet. Sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse i 1987 har det vært en positiv utvikling i området. Mengden grønnalger og gjelvtang var redusert på de fleste stasjoner i forhold til undersøkelsen i 1987, og det synes å være økte mengder av rødalger i undervegetasjonen. Det har også vært en positiv utvikling ved hovedutslippet for kommunalt avløpsvann ved Høvringen

Overvåking NOAH-Langøya 1999 - Strandsoneregistreringer samt miljøgifter i blåskjell

Analyser av metallinnhold i blåskjell fra Langøya har siden undersøkelsene startet stort sett indikert en god miljøtilstand i området. Undersøkelsene er et ledd i overvåkingen av den marine resipienten utenfor NOAHs anlegg for spesialavfall på Langøya. Tilstanden i 1999 kan for det meste klassifiseres som ubetydelig - lite forurenset. Høyest verdier hadde arsen, vanadium og krom for kroms del markert forurenset på 3 av stasjonene. Forekomsten av bly, kvikksølv og kadmium i blåskjellene har økt signifikant siden 1996. Av de organiske miljøgifter var TBT, BaP, PCB og dioksiner forhøyede i forhold til kontrollen, men undersøkelsene kan ikke påvise hvorvidt dette representerer noe problem i miljøet rundt Langøya. Det antas at driften på Langøya bidrar til de overkonsentrasjoner av miljøgifter som er funnet, men det har ikke vært mulig å detektere noen klare sammenheng med NOAH-Langøyas utslipp. Forekomstene av alger og dyr var normale på de tre strandsonestasjonene

Prøvefiske i 2005 i samband med kalkingsslutt i fire innsjøar i Grimstad kommune, Aust-Agder

Gangvatnet, Hunsdalsvatnet, Tønnesølvatnet og Holvatnet i Rorevassdraget i Grimstad kommune vart prøvefiska hausten 2005 i samband med forsøksvis stopp i innsjøkalkinga. Innsjøane ligg i eit kronisk surt område. Auren forsvann før kalking, men det var att litt i Hunsdalsvatn. Også tryta forsvann (Gangvatnet hadde ikkje tryte) før kalking kom i gang frå 1985. Prøvefiske med Nordiske garn gav ein fangst i antal og vekt pr. 100 m2 garnareal på 5,2 aure/0,8 kg i Gangvatnet, 6,1 aure/0,8 kg i Hunsdalsvatnet, 2,2 aure/0, 3 kg i Tønnesølvatnet og 2,1 aure/1,0 kg i Holvatnet. Gangvatnet: Lengder 15 - 32 cm (pluss 9 cm og 37 cm), aldersgrupper 0+ - 3+ og 9+, god vekst på ungfisken og snittkondisjon på 1,08. Hunsdalsvatnet: Lengder 13 - 32 cm (pluss 7 cm), aldersgrupper 0+ - 6 + , der 2+ var svak, god vekst på ungfisken og snittkondisjon på 0,98. Avtak i kondisjonen med auka fiskelengder. Tønnesølvatnet: Lengder 15 - 34 cm, aldersgrupper 1+ - 3+ pluss 6+ og 9+, der 3+ var svak, god vekst på ungfisken og snittkondisjon på 1,01. Holvatnet: Lengder 31 - 42 cm (pluss 7 cm), aldersgrupper 0+ og 2+ - 5+ pluss 10+, usedvanleg god vekst på ung-fisken (2+ aure var 32,0 cm) og snittkondisjon på 1,08. Det var ikkje samsvar mellom svake aldersgrupper mellom innsjøane. Aluminiums- og jernverdiane på fiskegjellene var gjennomgåande låge (4-37 gAl/gram og 64-232 gFe/gram turrvekt prøvemateriale). Rekrutteringa til innsjøane skjer mest på utløpselv. Hunsdalsvatnet og Gangvatnet har truleg også rekruttering i sund i innsjøane. Rekruttering på utløp er ein fordel da vatnet har hatt eit innsjøopphald og fått utjamnande vasskjemi

Overvåking NOAH-Langøya 2001. Strandsoneregistreringer samt miljøgifter i blåskjell og sedimenter

Analyser av miljøgifter i blåskjell og sedimenter fra området utenfor Langøya i Oslofjorden har siden undersøkelsene startet i 1994 stort sett indikert en god miljøtilstand i området. Undersøkelsene er et ledd i overvåkingen av den marine resipienten utenfor NOAHs mottaksanlegg for avfall på Langøya. Tilstanden i 2001 kan for det meste klassifiseres som ubetydelig - lite forurenset i hht. SFTs klassifiseringssystem. Det ble registrert overkonsentrasjoner for arsen og vanadium i blåskjell på samtlige stasjoner, inkludert kontrollstasjonen. Overkonsentrasjoner av bly og kadmium i blåskjell ble registrert utenfor Langøya. Kvikksølv, bly, sink og nikkel viste overkonsentrasjoner i sedimentene, tilstanden kan klassifiseres som moderat forurenset. TBT og PAH viste overkonsentrasjoner ved Langøya og på kontrollstasjonen. Driften på Langøya bidrar sannsynligvis til de overkonsentrasjoner av miljøgifter som er funnet, men for de fleste miljøgifter har det ikke vært mulig å detektere noen klar sammenheng med NOAH-Langøyas utslipp. Dette er som ventet i et område med flere og diffuse kilder til utslipp. Forekomstene av alger og dyr ble undersøkt på tre strandsonestasjoner. Organismesamfunnene var normale i forhold til de naturgitte forutsetninger på de tre stasjonene

Betydningen av fluor for Glamslandsvassdraget, Aust-Agder

Fluorkonsentrasjonen i Glamslandsvassdraget er betydelig forhøyet (>100 ganger) i forhold til naturlige bakgrunnsnivåer i Norge. Fluorkonsentrasjonene i vassdraget er i henhold til publisert litteratur svært giftig. Sommeren/høsten 2000 ble det utført en undersøkelse i Glamslandsvassdraget. Forekomst av fisk og bunndyr synes ikke endret sammenliknet med opprinnelig naturtilstand slik denne ble dokumentert i 1968, dvs før fluorutslippet startet. Vi har således ikke kunnet påvise biologiske effekter av fluorutslippet. Årsaken til hvorfor fluor i Glamslandsvann er lite giftig bør fastslås. Det antas at fluor som tilføres vassdraget er kompleksbundet og derved lite/ikke biotilgjengelig. Dette bør undersøkes slik at avgiftingsmekanismer kan inkluderes i evalueringsgrunnlaget mhp biologisk effekt av fluor

Prøvefiske i 2006 i samband med kalkingsslutt i fire innsjøar i Tvedestrand og Vegårshei kommuner, Aust-Agder

Røyvatn og Østeråvatnet i Tvedestrand og Vålevatn og Ufsvatn i Vegårshei vart prøvefiska hausten 2006 i samband med forsøksvis stopp i kalkinga. Innsjøane var forsura (pH ca. 5,10-5,35 før kalking), og fisken var markert påverka. Kalking har pågått frå 1995 (Røyvatn/Østeråvatnet) og 1992 (Vålevatn/Ufsvatn). Prøvefiske med Nordiske garn gav ein fangst i antal pr. 100 m2 garnareal som er låg til middels med unntak for tryta i Vålevatn.Røyvatn: Det vart fanga berre tre aure, som hadde delvis uvanleg god vekst og god kondisjon på 1,12. Brukbar fangst av røye, deriblant ei på 54,5 cm/1,845 gram. God startvekst med moderat kondisjon på 1,01. Østeråvatnet: God fangst av aure, som hadde svært bra vekst og god kondisjon på 1,11. Bra fangst av røye, som hadde bra vekst opp til ca. 23 cm fiskelengde. Dårleg kondisjon på 0,87. Vålevatn: Det vart berre fanga to aure, som hadde svært bra vekst. Moderat kondisjon på 1,00. Det var stor fangst av tryte, som hadde god startvekst, men stagnerte fort. Relativt dårleg kondisjon på 0,97. Ufsvatn: God fangst av aure, som hadde bra startvekst, men stagnasjon. Kondisjon såpass dårleg som 0,94. God fangst av tryte, som hadde uvanleg god startvekst, men stagnerte fort. Kondisjon på relativt brukbare 1,08. Liten fangst av bekkerøye. Moderat startvekst, for deretter å stagnerre. Kondisjon på relativt dårlege 0,91. Aluminiumsverdiane på fiskegjellene var gjennomgåande svært låge. For å få skade på fiskegjellene må det minst skje ei tidobling av aluminiumsverdiane. Jernverdiane var normale til litt over det normale. Vi foreslår eit nytt prøvefiske om to år i Røyvatn og Østeråvatnet for å sjå om tilstanden for fisken fortsatt er tilfredsstillande etter kalkingslutt. Det gjeld særleg med tanke på røya, fordi ho er særleg sårbar for forsuring

Overvåking av Vefsnfjorden 2006. PAH, metaller og klororganiske forbindelser i organismer og sedimenter, bunnfauna i sedimenter

Vefsnfjorden har mottatt forurenset avløpsvann særlig knyttet til aluminiumproduksjonen ved Elkem Aluminium Mosjøen over mange år. Hovedproblemet i den sammenheng har vært betydelige tilførsler av tjærestoffer (PAH). Imidlertid, som følge av rensetiltak og innføring av ny teknologi, er utslippene blitt sterkt redusert i senere år, særlig etter at bedriften i 2002 faset ut produksjonen basert på Søderbergteknologi og gikk over til 100% Prebake. Foreliggende undersøkelse inngår som ledd i en generell overvåking av fjorden hvor hovedmålet er å gi en oppdatert status for forurensningene i fjordsystemet. Hovedkonklusjonene er: Vefsnfjorden er blitt betydelig renere med hensyn på forurensning av PAH siden forrige undersøkelse i 2000. Innholdet av metaller og klororganiske forbindelser i fjordsystemet er som tidligere lavt. De øvre vannmassene i fjordsystemet, representert med blåskjellprøver fra Alterneset til Furunes, fremstår som uforurenset eller nær det med hensyn på PAH, metaller og klororganiske forbindelser. Sedimentene er uforurenset eller nær det med hensyn på metaller og klororganiske forbindelser. De er imidlertid fremdeles moderat til markert forurenset av PAH, men dette er en forbedring i forhold til tidligere. De biologiske forholdene representert ved sammensetning og aktivitet av bløtbunnsfauna tilsier at det er normalt gode forhold i de dypereliggende deler av fjorden. I indre områder er det tegn til påvirkning fra organiske tilførsler. Det kan ikke påvises biologiske effekter på samfunnsnivå fra forurensningen av PAH i bunnsedimentene