Prediction of underlying atrial fibrillation in patients with a cryptogenic stroke: results from the NOR-FIB Study

Background - Atrial fibrillation (AF) detection and treatment are key elements to reduce recurrence risk in cryptogenic stroke (CS) with underlying arrhythmia. The purpose of the present study was to assess the predictors of AF in CS and the utility of existing AF-predicting scores in The Nordic Atrial Fibrillation and Stroke (NOR-FIB) Study. Method - The NOR-FIB study was an international prospective observational multicenter study designed to detect and quantify AF in CS and cryptogenic transient ischaemic attack (TIA) patients monitored by the insertable cardiac monitor (ICM), and to identify AF-predicting biomarkers. The utility of the following AF-predicting scores was tested: AS5F, Brown ESUS-AF, CHA2DS2-VASc, CHASE-LESS, HATCH, HAVOC, STAF and SURF. Results - In univariate analyses increasing age, hypertension, left ventricle hypertrophy, dyslipidaemia, antiarrhythmic drugs usage, valvular heart disease, and neuroimaging findings of stroke due to intracranial vessel occlusions and previous ischemic lesions were associated with a higher likelihood of detected AF. In multivariate analysis, age was the only independent predictor of AF. All the AF-predicting scores showed significantly higher score levels for AF than non-AF patients. The STAF and the SURF scores provided the highest sensitivity and negative predictive values, while the AS5F and SURF reached an area under the receiver operating curve (AUC) > 0.7. Conclusion - Clinical risk scores may guide a personalized evaluation approach in CS patients. Increasing awareness of the usage of available AF-predicting scores may optimize the arrhythmia detection pathway in stroke units

Innføring av nye og effektive legemidler for pasienter med diabetes mellitus type 2 og samtidig kardiovaskulær sykdom og/eller nyresykdom

Tema/problemstilling: Forekomsten av diabetes type 2 (DM2) er økende, med samtidig økt risiko for utvikling av hjerte- og nyresykdom (CVD og CKD). SGLT2-inhibitorer (SGLT2-I) og GLP1 reseptor agonister (GLP1-RA) utgjør nye og effektive legemidler som raskt endrer behandlingen av DM2. Dette skyldes dokumenterte gevinster på komplikasjoner ved DM2. Kunnskapsbaserte retningslinjer gir risikostratifiserte anbefalinger om oppstart hos pasienter med DM2 og samtidig CVD og/eller CKD. Sengeposter ved medisinsk avdeling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) er mikrosystemet i prosjektet, med støtte fra Endokrinologisk poliklinikk, som i stor grad tatt i bruk den nye retningslinjen. Vi ønsker med dette prosjektet å sikre at alle aktuelle pasienter innlagt på medisinsk avdeling får tilbud om ny og effektiv behandling, slik at retningslinjen blir implementert i sykehusets praksis. Kunnskapsgrunnlag: Etter utforming av PICO-spørsmålet, ble det gjennomført et pyramidesøk i McMaster PLUS, hvor vi fant en retningslinje fra 2021 i BMJ. Retningslinjen møter standarder for kunnskapsbaserte retningslinjer, baserer seg på ny og omfattende forskning, og gir klare anbefalinger for oppstart av SGLT2-I eller GLP1-RA ved DM2 og samtidig CVD og/eller CKD. Tiltak/kvalitetsindikator: Våre forbedringstiltak er utvikling og godkjenning av lokal fagprosedyre med oppdaterte anbefalinger i digitale formater, informasjon og internundervisning samt systematisk klinisk vurdering for oppstart av SGLT2-I eller GLP1- RA på sengepost. Dette skal skje gjennom identifisering av innlagte pasienter i målgruppen gjennom daglige tavlemøter. Våre valgte kvalitetsindikatorer er prosessindikatorene «antall pasienter som blir vurdert for behandling» og «andel forskrivninger av SGLT2-I eller GLP1-RA» hos pasienter med DM2 og samtidig CVD og/eller CKD i henhold til anbefalingene og kunnskapsgrunnlaget i retningslinjen. Dette inkluderer forventet ulik grad av etterlevelse av anbefalingene, med mål om at 90% av pasienter med både CVD og CKD blir forskrevet behandling (sterk anbefaling) og et mål om at majoriteten av pasienter med enten CVD eller CKD blir forskrevet behandling (svak/ betinget anbefaling), basert på at alle pasientene får tilbud om behandling fortrinnsvis gjennom samvalg. Ledelse/organisering: Prosjektet struktureres etter kvalitetsforbedringsmodell basert på Demings sirkel. En prosjektgruppe bestående av leger og sykepleiere og helsesekretær med tilhørighet til medisinsk avdeling og endokrinologisk poliklinikk vil sørge for planlegging, strukturering og oppfølging av prosjektet. Prosessen kontrolleres underveis. Prosjektgruppen er faglig ansvarlig for prosjektet og utgjør den sentrale forankring for å lykkes, dersom det oppstår motstand mot endring. Vi ser for oss prosjektvarighet på inntil et år. Konklusjon: Vi ønsker å implementere de nye retningslinjene slik at pasienter med DM2 og samtidig CVD og/eller CKD blir tilbudt vurdering for oppstart av nye og effektive legemidler med dokumentert nytte på reduksjon av død, CVD og CKD