Diakoni og samhandling. Diakonifaglige innspill til Samhandlingsreformen.

Rapporten Diakoni og samhandling har samarbeid i praksis som hovedfokus. Her trekkes forbindelseslinjer mellom diakoni og samhandling med utgangspunkt i føringer fra St.meld. nr 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted - til rett tid. Samarbeid er nødvendig og gir store muligheter. I Plan for diakoni anbefales økt samarbeid innad i kirken og mellom kirkesamfunn, og styrking av samarbeid i forhold til organisasjoner, institusjoner og offentlige instanser (Kirkerådet 2008:8). Denne rapporten er en bestilling fra Kirkerådet. Hensikten er å sette søkelys på mulighetene for samarbeid i forlengelse av reformen, og det er også en målsetting å bevisstgjøre kirken på det samarbeidsansvaret som ligger i kirkens diakonale oppdrag. Rapporten bygger på nærlesing av Samhandlingsreformen, handlingsplaner og rapporter fra diakonale prosjekter innenfor kirken, faglitterære studier, og intervjuer med diakoner og koordinatorer i feltet. Vi har også vært på ekskursjoner til sykehus, lærings- og mestringssenter, besøkt en rekke nettsider og kontaktet telefonisk personer som er opptatt av diakoni og samhandling i ulike deler av landet

Felles møteplass - byggestein for robuste lokalsamfunn

Denne artikkelen løfter fram betydningen av felles møteplasser i arbeidet med å skape tillit og tilhørighet i mangfoldige lokalsamfunn. Jeg bruker erfaringene fra bydel Søndre Nordstrand i Oslo og samarbeidsforumet ”Forum for dialog og samarbeid”. Bydelen Søndre Nordstrand har gjennom Oslo Sør-satsningen jobbet aktivt for å støtte opp om ulike tiltak for å styrke lokalt fellesskap. Det ble også framhevet i intensjonsavtalen om Oslo Sør-satsningen, som ble inngått i 2008 mellom staten og Oslo kommune: ”Hovedformålet er å forsterke integrering og inkludering, samt å bedre folkehelsen og løse bomiljøutfordringer i bydelen” (Søndre Nordstrand 2015: 28).publishedVersio

Us and them. Faith-based organisations and street youths in Søndre Nordstrand. Kap. 7

I: I. Swart, A. Vähäkangas, M. Rabe and A. Leis-Peters (Red.), 2021, Stuck in the Margins? Young people and faith-based organisations in South African and Nordic localities (Kap. 7, s. 121-142). Vandenhoeck & Ruprecht, Brill. https://www.vr-elibrary.de/doi/abs/10.13109/9783666568558This book is the product of a South African - Nordic research collaboration that wanted to gain deeper insight into the role that faith-based organizations (FBOs) play in the lives of young people eking out a living from the margins of society. The book as such distinguishes itself as a first major international scholarly endeavor to explore the contemporary phenomenon of youth marginalization from a concerted interdisciplinary faith-based organizational interest. While the exploration of concepts such as NEET (an acronym for young people not in education, employment or training), social cohesion and FBOs constitutes an important point of departure, the book's essential contribution lies in the empirical work undertaken. In six case studies, conducted respectively in locations in South Africa, Finland and Norway, the authors make a deliberate attempt to give a voice to the young people with whom interviews were conducted. The result is a scholarly work that in its discussions and conclusions is both critical and appreciative of the involvement of FBOs in the lives of marginalized youths but also the research achievement itself. Perspectives that recognize the meaningful presence of FBOs in the lives and lived religion of many young people at the margins are presented, while authors do not shy away either from highlighting the shortcomings of FBOs to work more purposefully with young people in overcoming the conditions conducive to their marginalization. Ultimately, however, this book does not confine itself to a critical perspective on FBOs alone but through the contribution of some of its authors present illuminating insight into what may still be required from the point of view of academic research to participate in larger liberative practices involving young people but also FBOs at the margins of society.publishedVersio

Når så vi deg syk og kom til deg? En undersøkelse av kirkens støtte til alvorlig syke

I 2007 ble det gjennomført en undersøkelse blant prester og diakoner om Den norske kirkes støtte til syke, døende, pårørende og etterlatte. Undersøkelsen tok utgangspunkt i en svensk studie av Eva Jeppsson Grassman og Anna Whitaker fra 2006. De svenske forskere stilte spørsmål om hvorvidt kirken støttet alvorlig syke, hvilke typer støtte man tilbød og hvilke tilbud pårørende og etterlatte mottok. I denne artikkelen presenteres erfaringer fra den norske undersøkelsen. Resultatene viser at hverken prester eller diakoner mener at syke og døende får den støtten de trenger hjemme eller på institusjon. Knapphet på tid og ressurser hindrer en bedre tjeneste. Respondentene hevder at kirkens støtte kan bedres dersom fl ere frivillige bidrar. Formidlingen av kirkens tilbud om støtte drøftes mot slutten av artikkelen, der undersøkelsens sorggrupperesultater trekkes inn. Det er etablerte rutiner for formidling av tilbud om sorggruppe, men det mangler tilsvarende for tilbud om kirkens støtte til alvorlig syke. Respondentene har tro på at kirkens tilbud kan formidles bedre, under forutsetning av økt samhandling. I tillegg bør arbeid med frivillige prioriteres. St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid legger opp til økt samarbeid lokalt. Samhandling til beste for alvorlig syke og deres pårørende bør gis prioritet. Aktivt samarbeid som også tar retten til tros- og livssynsutøvelse på alvor, kan bidra til et mer helhetlig tilbud

Soknebudliturgien

Gudstjenestereformen stiller menighetene overfor en rekke valgmuligheter i utformingen av en lokal grunnordning. Innen rammen av en felles grunnstruktur kan menigheten vedta en ordning som hviler på verdier som fleksibilitet, involvering og stedegengjøring. Dette gjelder også menighetens nattverdsfeiring. Det er i midlertid ikke nattverdfeiringen i høymessen som er tema for denne artikkelen, men nattverd hos en syk eller soknebud som det kalles i Gudstjenestebok for Den norske kirke. Soknebudliturgien har foreløpig ikke vært under revisjon. I denne artikkelen gis et historisk riss for vår soknebudtradisjon, og gjeldende sokneliturgi presenteres og drøftes opp mot kjerneverdiene i gudstjenestereformen

Frivillig arbeid i kirken: kartlegging av forskning på frivillighet. Erfaringer og anbefalinger for videreutvikling av kirkens frivillige arbeid.

I juni 2018 ble det undertegnet en samarbeidsavtale mellom Kirkerådet og VID vitenskapelige høgskole om Prosjekt Frivillighet eller frivillighetsprosjektet som det her blir omtalet som. Målsetting for prosjektet har vært å utvikle en overordnet strategi for frivillighet i kirken, bidra til kartlegging og systematisering av forskning og erfaring på frivillighet i menighetene, samt å bidra til kompetanseheving og utvikling av nettverk for frivillighet i kirken. Prosjektet ble etter avtale iverksatt fra august og varte til utgangen av 2018. Prosjektet har hatt en referansegruppe der medlemmene forpliktet seg til 2 referansemøter og et mulig intervju. Dessuten ble alle invitert til et møte med diakonirådgiverne i forbindelse med publisering av rapporten i 5. mars 2019. Mandatet for prosjektet har vært følgende: • Kartlegging av forskning og erfaring i menighetene og hva som finnes av ressursmateriell til bruk i menighetene. • Synliggjøring av diakonale verdier og metoder i frivillighetstenkningen gjennom diakoniteori og metodikk knyttet til metodene «Use your talents», «Cable» og «Conviviality». • Utfordringer i forhold til hva som bør videreutvikles (Kommunikasjonsplan, kurs om rolleavklaring mellom ansatte og frivillige) • Rapport fra prosjektet Prosjekt Frivillighet presenteres i tre deler der del en er kartlegging av forskning og ressursmateriell, del to er erfaring fra diakonale organisasjoner og menigheter og del tre handler om videreutvikling av kirkens frivillige arbeid.publishedVersio

Frivillig arbeid i kirken: kartlegging av forskning på frivillighet. Erfaringer og anbefalinger for videreutvikling av kirkens frivillige arbeid.

I juni 2018 ble det undertegnet en samarbeidsavtale mellom Kirkerådet og VID vitenskapelige høgskole om Prosjekt Frivillighet eller frivillighetsprosjektet som det her blir omtalet som. Målsetting for prosjektet har vært å utvikle en overordnet strategi for frivillighet i kirken, bidra til kartlegging og systematisering av forskning og erfaring på frivillighet i menighetene, samt å bidra til kompetanseheving og utvikling av nettverk for frivillighet i kirken. Prosjektet ble etter avtale iverksatt fra august og varte til utgangen av 2018. Prosjektet har hatt en referansegruppe der medlemmene forpliktet seg til 2 referansemøter og et mulig intervju. Dessuten ble alle invitert til et møte med diakonirådgiverne i forbindelse med publisering av rapporten i 5. mars 2019. Mandatet for prosjektet har vært følgende: • Kartlegging av forskning og erfaring i menighetene og hva som finnes av ressursmateriell til bruk i menighetene. • Synliggjøring av diakonale verdier og metoder i frivillighetstenkningen gjennom diakoniteori og metodikk knyttet til metodene «Use your talents», «Cable» og «Conviviality». • Utfordringer i forhold til hva som bør videreutvikles (Kommunikasjonsplan, kurs om rolleavklaring mellom ansatte og frivillige) • Rapport fra prosjektet Prosjekt Frivillighet presenteres i tre deler der del en er kartlegging av forskning og ressursmateriell, del to er erfaring fra diakonale organisasjoner og menigheter og del tre handler om videreutvikling av kirkens frivillige arbeid

Diakoni og samhandling. Diakonifaglige innspill til Samhandlingsreformen.

Rapporten Diakoni og samhandling har samarbeid i praksis som hovedfokus. Her trekkes forbindelseslinjer mellom diakoni og samhandling med utgangspunkt i føringer fra St.meld. nr 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted - til rett tid. Samarbeid er nødvendig og gir store muligheter. I Plan for diakoni anbefales økt samarbeid innad i kirken og mellom kirkesamfunn, og styrking av samarbeid i forhold til organisasjoner, institusjoner og offentlige instanser (Kirkerådet 2008:8). Denne rapporten er en bestilling fra Kirkerådet. Hensikten er å sette søkelys på mulighetene for samarbeid i forlengelse av reformen, og det er også en målsetting å bevisstgjøre kirken på det samarbeidsansvaret som ligger i kirkens diakonale oppdrag. Rapporten bygger på nærlesing av Samhandlingsreformen, handlingsplaner og rapporter fra diakonale prosjekter innenfor kirken, faglitterære studier, og intervjuer med diakoner og koordinatorer i feltet. Vi har også vært på ekskursjoner til sykehus, lærings- og mestringssenter, besøkt en rekke nettsider og kontaktet telefonisk personer som er opptatt av diakoni og samhandling i ulike deler av landet

Verksted og praksisvirkelighet. Forholdet mellom verdi og praksis i den diakonale kunnskapsbasen

Mastergraden i diakoni ved Diakonhjemmet Høgskole har nå eksistert i 10 år. Mange spennende mastergradsoppgaver er blitt skrevet gjennom årene, og de fleste av disse er lagt ut på hjemmesidene til biblioteket på Høgskolen. For mange kan det kjennes litt krevende å lete seg fram i en biblioteksjungel, og det kanskje kan oppleves som en mastergradsoppgave på 70‐80 sider er litt utilgjengelig. For et par år siden inviterte vi derfor tidligere masterstudenter til et skriveverksted for å oppmuntre dem til å skrive artikler ut fra mastergradsoppgavene sine. Denne rapporten er et produkt av dette skriveverkstedet, og av at tidligere mastergradsstudenter og en hovedfagsstudent har bearbeidet oppgavene sine til en mer leservennlig og konsentrert form