Profit maximization through economic incentives

Masteroppgave industriell økonomi og teknologiledelse- Universitetet i Agder, 2015(Konfidensiell til/confidential until 01.07.2020

Effects of continuous grazing on wetlands : case study of current and future grazing management strategies in the wetland Steinsvika

Grazing herbivores are a common tool in wetland conservation management. This thesis studied the effects of continuous grazing by livestock in the freshwater meadow/fen wetland Steinsvika in Southeast Norway. By visual assessment and biological monitoring, soil surface properties, condition of grasses, signs of animal presence and other points of interest were observed and registered. Registrations were conducted through five transects in one month intervals throughout the grazing season of 2012. Results showed that under continuous grazing at low stock density, livestock overgraze patches of grass by regrazing fresh regrowth. This leads to reduced resilience of palatable plants, giving competitive advantage to unpalatable species. In populations of unpalatable species, woody species find refuge to develop, and wetlands most likely move towards a new successional level of shrub. The thesis discusses suggestions on how future grazing of wetlands can be conducted as an ecosystem approach. By subdividing the wetland into homogeneous vegetation zones and flood prone areas, and controlling density and duration of grazing, livestock may provide more predictable results, when management goals is to keep succession at a specific level. This way of managed grazing may influence bird habitats, wanted and unwanted species, nutrient runoff as well as animal welfare and performance in a more considerate way than when managing livestock merely based on stocking density per grazing period (140 days)

Mestring og kontroll i forberedelsen til pensjonstilværelsen

For mange er pensjonering en forventet livsfase og representerer selve overgangen til den livsfasen vi tenker på som alderdommen. Befolkningen lever lenger enn før, noe som gjør at pensjonstiden i dag er av en lenger varighet. Samfunnet fokuserer på pensjonsplanlegging i form av økonomi og jus. Det er mindre fokus på hvordan man mestrer og tar kontroll over denne fasen som kan oppleves både som en glede, men også for noen som sorg eller tap av rolle og tilhørighet. Med denne bakgrunnen, ønsker jeg å undersøke hvordan arbeidstakere i senkarrieren opplever å stå ovenfor en slik livsfaseovergang og hvordan de tar kontroll over og mestrer denne fasen. For å forstå begrepene mestring og kontroll har jeg tatt utgangspunkt i teoriene til Lazarus og Folkman, Seligman, Bandura og Rotter. De ulike mestringsbetingelsene vil til sammen utgjøre en forståelse av hva som bør ligge til rette for mestring. Kontroll forklares ut fra tidligere studier på forventning om kontroll og nyere studier om personlig kontroll. Mestring og kontroll er avhengig av hverandre og må derfor ses i sammenheng. Forskningsdesignet i denne studien er kvalitativ og tar utgangspunktet i en fenomenologisk deskriptiv metode, hvor begrepet livsverden er godt forankret. For å forstå menneskers historie har jeg valgt å intervjue seks mennesker, gjennom et semistrukturert intervju. Utvalget består av kvinner og menn fra ulike yrkesgrupper i 80 % stilling eller mer. Datainnsamlingen tolkes og analyseres ved bruk av Giorgis deskriptive analysemetode, for å få frem helhetsinntrykket og essensen i fenomenet som beskrives. Gjennom to perspektiver vil jeg utforske fenomenet opplevelse av mestring og kontroll i en livsfaseendring: Antonovskys salutogene perspektiv, som retter oppmerksomhet mot individets mestringsressurser, og Bronfenbrenners utviklingsøkologiske perspektiv, som retter seg mot hvordan individet påvirkes av sosiale miljøer, i mikro- meso-, ekso- og makronivå. Funnene viser at informantene, uavhengig av alder, kjønn, utdannelse og yrke, har mange forventninger og refleksjoner rundt det å bli pensjonist. Felles for informantene er positiv livsinnstilling, opplevelse av tilhørighet, autonomi, sosial støtte og økonomisk trygghet. Alle har derimot ulike måter å håndtere livsfaseovergangen på, ut fra deres personlighet og mestringsbetingelser. Å legge økt vekt på å forberede mennesker på denne livsfaseovergangen, vil kunne gi bedre forutsetninger for å oppnå mestring og kontroll. Både politisk, kommunalt og lokalt bør det derfor settes på dagsorden

"Det er krise - du må komme" : hvordan håndterer ledere sykefravær og hvilke ferdigheter tar de i bruk for å mestre det over tid?

Masteroppgave i ledelse – Universitetet i Agder 201

Mobilitet og konkurranseevne : Hvordan mobilitet av personer i en organisasjon kan brukes som virkemiddel for innovasjon og økt konkurranseevne

Mobilitet er et virkemiddel som kan tas i bruk i en organisasjon for å oppnå økt konkurranseevne. Mobilitet bidrar til å overføre kunnskap, skape relasjoner på tvers, øke helhetsperspektivet og sørge for et bedre internt arbeidsmarked. Disse fire dimensjonene i forbindelse med mobilitet, vil tilsammen bidra til ønsket organisatorisk endring og bedring i konkurranseevnen. Utfordringer kan hindre at mobilitet får ønsket effekt, og disse drøftes. Oppgaven belyses med eksplorerende tilnærming til temaet, og et operativt rammeverk er utviklet som mobilitet belyses gjennom. Dette anvendes på et konkret case; mobilitet innenfor den nordiske delen av Telenor. En rekke spørsmål rundt hvordan mobilitet kan brukes som et effektivt organisatorisk virkemiddel diskuteres

Barnekrim i dag : En analyse av tre krimserier for barn og unge

Master's thesis in Nordic languages and literature (NO500)This master thesis analyzes three Norwegian crime series written for children and young adults: Jørn Lier Horsts CLUE- series (2012-2019) Magnhild Bruheims Stian og Stine- series (2014-) Bjørn F. Rørvik og Ragnar Aalbus Purriot-series (2012-) The three contemporary crime series for children and young adults in many ways follow the classic formulas of the genre but they also renew certain features

Stilleste jenta i klassen? : stille og innadvendte jenters opplevelse av egen skolelivskvalitet - belyst gjennom kvalitative intervjuer med fire jenter i videregående skole

Bakgrunn for valg av tema De innadvendte ungdommene i barne- og ungdomspsykiatrien, har fanget min interesse. Spesielt hvilke tanker de har knyttet til det å være stille og sosialt tilbaketrukket i skolen – deres skolelivskvalitet. Vi vet i dag at det er flest jenter med denne atferden. Likevel finnes det lite empirisk forskning på hva de berørte selv mener. Denne studien har et elevfokus, og bygger på tanken om at selvet og relasjonen er dialektiske prosesser som forutsetter hverandre. Det er informantenes egen stemme som er viktig. Dette vil bli belyst ved hjelp av følgende problemstilling; Problemstilling og forskningsspørsmål ”Stille og innadvendte jenters opplevelse av egen skolelivskvalitet – belyst gjennom kvalitative intervjuer med fire jenter i videregående skole”. Forskningsspørsmålene handler bl.a. om hvordan jentene opplever skolehverdagen sin, deres positive og negative skoleerfaringer, og hva som fremmer eller hemmer deres skolelivskvalitet. Metode Et kvalitativt forskningsintervju er en metode som ivaretar elevfokus, subjekt-subjekt-dimensjonen, samtidig som det kan være med på å generere ny kunnskap i lys av eksisterende teori. Det er også en egnet metode til å få fram nyanser, ulikheter og variasjoner i informantenes egne erfaringer. Utvalget består av fire unge jenter fra tre videregående skoler i Østlandsområdet. To av jentene får et tilrettelagt faglig tilbud. Studierektorer og sosiallærere, som kjenner jentenes problematikk, har vært førstegangskontakter. Det kan nevnes en særs vanskelig prosess med å få tilgang på informanter. Skolene så ut til å beskytte de stille og innadvendte elevene sine. Mange jenter ble dermed fratatt muligheten til å gi et selvstendig svar på om de ønsket deltakelse i studien eller ikke. Informantene er blitt intervjuet en gang. Intervjuguiden har en semistrukturert oppbygning. Analysearbeidet har et fenomenologisk perspektiv og det ligger en hermeneutisk forståelse bak tolkingsarbeidet. Resultat Informantene har mange tanker om hvordan de opplever sin egen situasjon i skolen. De har et bilde av seg selv som snille, stille og pliktoppfyllende. Jentene er lite selvhevdende, og de devaluerer ofte egne behov til å være uviktige. I studien framstår de ofte som ”brikker”, framfor aktører i eget liv. Alle har et ønske om endret atferd. Informantene ville gjerne vært mer utadvendt i samspill med andre. Mitt inntrykk er at de selv holder en avstand til sine medelever. De benytter begreper som ”de andre”, framfor mer inkluderende begreper som ”vi” eller ”oss”. Det kan se ut som om de ønsker at ”de andre” skal invitere dem inn i klassefellesskapet. Selv strever jentene med å finne nøkkelen til de sosiale kodene som utspiller seg på skolearenaen. Relasjonsdimensjonen blir tillagt betydning. Det gjelder i forholdet til både lærere og medelever. Spesielt kontaktlærer er viktig. I følge informantene har han fokus både på deres faglige prestasjoner og det relasjonelle aspektet i forholdet. Mest angstfylt oppleves imidlertid - lærere som presser elevene sine til muntlige framføringer foran hele klassen. Videre blir betydningen av å ha en venn poengtert. Bare en venn kan være nok til at skolehverdagen oppleves som god. Den som ikke har noen venn søker isolasjon og ensomhet - ofte for å unngå angsten for ikke å mestre samspillet med andre. Det kan synes som om gode relasjoner i klassen er med på beskytte informantene. De som hadde venner i klassen, brukte færre ”blikk” innover på egen atferd. De kunne dermed frigi mer tid og krefter til fag og egenutvikling. Til slutt kan det sies at informantene som gruppe krevde lite fra omgivelsene sine. De hadde et ønske om å bli sett og inkludert av medelever - og lyttet til og respektert av lærere. Ellers ønsket de å få være i fred

Hvordan benytter en bedrift i bygg- og anleggsbransjen seg av bedriftsrelasjoner for å oppnå positive effekter?

Bedriftsrelasjoner er en del av en bedrifts hverdag. Ingen bedrift kan klare seg alene, så bruken og håndteringen av disse relasjonene for å oppnå konkurransefordeler, er derfor viktig. Særlig i disse tider hvor finanskrisen regjerer. I denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i Veidekke, avdeling Lillehammer, som er en bedrift i bygg- og anleggsbransjen, og fem av dens relasjoner til andre bedrifter. Jeg vil med oppgaven forstå hvorfor bedriften handler som den gjør, i et holistisk perspektiv i en bransje som utad er preget av anbud og konkurranse. Min problemstilling ble derfor: ”Hvordan benytter en bedrift i bygg- og anleggsbransjen seg av bedriftsrelasjoner for å oppnå positive effekter?” Fra problemstillingen utviklet jeg tre forskningsspørsmål på bakgrunn av en teorimodell utviklet av Ford, Gadde, Håkansson og Snehota. Modellen ser på tre faktorer for å beskrive hvordan en bedrift benytter seg av et nettverk av relasjoner, basert på perspektiv, bruk og effekt av relasjonen. Jeg har valgt å bruke et casedesign og en kvalitativ empiriinnsamling, i form av intervju av hver av de fem relasjonene fra to sider. På denne måten får jeg kartlagt hvordan Veidekke, avdeling Lillehammer benytter sine nettverk av relasjoner. Oppgaven presenterer fire hovedfunn som forklarer hvordan en bedrift i bygg- og anleggsbransjen benytter bedriftsrelasjoner til å oppnå positive effekter. Første funn er at Veidekkes perspektiv på relasjoner handler om hvordan de ser størrelsesmessige potensialet i relasjonen. Relasjonen skal lønne seg enten i form av relasjonsfordeler eller mulighet for nye jobber. Andre funn er at det er kunden som sitter på de nye jobbene og derfor også makten. Leverandøren i forholdet ønsker derfor en best mulig relasjon for å øke sjansen for gjenkjøp. Tredje funn er at Veidekke bruker en blanding av konkurranse og relasjon til å oppnå pris og effektivitetsfordeler ved konkurranse og de fordeler som relasjoner gir. Veidekke tilpasser seg derfor forskjellige bedrifter ulikt, ved å kommunisere, bruke kontrakt, og opparbeide tillit. Det fjerde funnet er at de positive effektene relasjonene til Veidekke gir, er tilgang på aktører, effektivitetsfordeler, læring, uvikling og bruk av ressurser, og utførelse av aktivitetsendringer. Denne oppgaven vil belyse alt dette og mer, mer detaljert

Utviklingen av Ringerikspoteten i et target costing perspektiv

De siste 20 årene har beskyttelsesmerking av matvarer fått økt oppmerksomhet internasjonalt og etter hvert nasjonalt. Dette fører til økt verdiskapning og styrket konkurransekraft for regional og lokal matvareproduksjon og næringsutvikling. Matmerking fokuserer på å synliggjøre kvalitetene og spesialitetene som skal bidra til økt etterspørsel og betalingsvillighet i markedet. Matmerking fokuserer på sammenhengen mellom produktet og regionalt opphav, hvor produktets gitte kvaliteter er direkte konsekvens av geografisk tilhørighet. Ringerikspotet BA er en gruppe potetdyrkere i Buskerud som innehar søknad hos Matmerk om beskyttet opprinnelsesbetegnelse for Ringerikspotetene. Prosessen mot merkebeskyttelse av Ringerikspotetene har vært arbeidskrevende og langvarig. Utfordringene underveis har vært mange. Utholdenhet, tro på satsingen og samhold i produsentgruppen har vært avgjørende. Prosjektet har krevd nytenkning og nye arbeidsmåter for at Ringerikspotetene skal kunne tilfredsstille de gitte kravene for merkebeskyttelse på EU-nivå. Budsjetter og god økonomistyring har vært avgjørende i oppstartsfasen, med mange investeringer og utfordringer i prosessen. Økonomisk støtte underveis har gjort det mulig for gruppen å investere og utvikle produksjonsprosessene og produktet, selv om merket pr dags dato ikke er på plass. Ringerikspotet BA er allerede en etablert bedrift, og innstilt på fortsatt drift selv uten merkebeskyttede poteter