Prosjekt Nevroplan 2015

Prosjektet «Nevroplan 2015» startet våren 2013 og avsluttes våren 2015. Det er gjennomført fem grupper for personer med hjerneslag og tre grupper for personer med Parkinsons sykdom i perioden. Det anslås at om lag 110 000- 150 000 personer i Norge har en nevrologisk skade eller sykdom. Det er stor variasjon mellom sykdommene/skadene med hensyn til berørte funksjoner og omfanget av funksjonsnedsettelser. Å innføre og videreutvikle lærings- og mestringstiltak nevnes i handlingsprogrammet som mål for å forebygge, endre og redusere etterspørselen av andre tjenester. Målgruppen for prosjektet har vært personer som har hatt et hjerneslag og personer diagnostisert med Parkinsons sykdom. Gruppetilbudet har bestått av trening, undervisning og erfaringsutveksling. Deltakerne har fått undervisning om sykdomslære, kognitive utfordringer, fysisk aktivitet m.m. Deltakerne har også hatt nytte av å dele erfaringer med hverandre om ulike utfordringer de har i hverdagen knyttet til det å leve med en kronisk sykdom, eller følgesymptomer fra hjerneslaget. Alle deltakerne er testet i forkant og i etterkant av tilbudet, med gode resultater. Det har de første rundene av gruppetilbudet for personer med hjerneslag vært mellom 5- 8 deltakere. Den siste runden var det imidlertid 11 deltakere. På gruppetilbudet for personer med Parkinsons sykdom har det de to første rundene vært ca. 10 deltakere. Den siste runden var det imidlertid 6 deltakere på dette tilbudet. Det anbefales at tilbudene for personer med hjerneslag og personer med Parkinsons sykdom videreføres som diagnosespesifikke tilbud, delt etter målgrupper. Det anbefales videre at følgende tilbud videreføres som et tilbud på fysikalske institutter: - Treningsgrupper for personer med moderat- til alvorlig grad av hjerneslag - Treningsgrupper for personer med Parkinsons sykdom grad 1 og 2 Og av følgende tilbud videreføres som kommunale tilbud: - 12 ukers trenings- og mestringstilbud for personer med mild grad av hjerneslag - 4 ukers trenings og mestringstilbud for personer med Parkinsonssykdom I tillegg anbefales det at det etableres et innsatsteam eller en koordinatorfunksjon med særlig kompetanse innen nevrologi

Prosjektrapport. Modeller for hverdagsrehabilitering

Rapporten gir en utredning av hvilken modell og organisering som vil være aktuell for Ås kommune.Demografiske utfordringer i Norge, Samhandlingsreform og nye lovverk medfører behov for endringer i organiseringen av pleie og omsorgstilbudene og krav til økt grad av tverrfaglighet. Økte behov for helsetjenester skal i størst mulig grad løses på kommunalt nivå. I Ås kommunes handlingsplan påpekes behov for endringer. Forebyggende tiltak i hjemmet er et viktig tema i denne handlingsplanen. Brukervekst vil kreve at tjenestene fokuserer på å bygge opp under brukernes egenomsorgsevne og mulighet til å bo hjemme lengst mulig. Det hjemmebaserte tilbudet bør styrkes og utvides, mens institusjonene i større grad tilpasses og spesialiseres. Det er også behov for økt samarbeid med frivillige organisasjoner og bedre samhandling med fastlegene og spesialisthelsetjenesten. (Handlingsprogram med økonomiplan 2015 —2018 Ås kommunes.55) Hverdagsrehabilitering er en ny arbeidsform, og innebærer en innovasjon og endring i det tradisjonelle tilbudet innen pleie og omsorg. Hverdagsrehabilitering må derfor være støttet av den politiske og administrative ledelsen. Hverdagsrehabilitering er tidsavgrenset rehabilitering i dagliglivets gjøremål. Hverdagsrehabilitering kan ikke erstatte spesifikk rehabilitering. Det skiller seg fra ordinære pleie- og omsorgstjenester ved at tilbudet pasient får, først fastsettes etter at pasientene har fått vurdering av sitt rehabiliteringspotensial, og har gjennomført hverdagsrehabilitering. Den enkeltes mestring vektlegges for passive eller kompenserende tilbud. (KS rapport 2014) Helsedirektoratet har igangsatt et nasjonalt prosjekt hvor målet er å se på ulike hverdagsrehabiliteringsmodeller i Norge. Ås kommune deltar i prosjektet som kontrollgruppe. Det nasjonale prosjektet forventes å være ferdig i 2016. Målet med vårt prosjekt er å finne en modell for hverdagsrehabilitering i Ås kommune ut fra dagens organisering. Prosjektet i Ås har utarbeidet en modell med utgangspunkt i dagens organisering. Vi har blant annet sett på andre kommuners erfaringer og gjennomført en spørreundersøkelse blant ansatte i aktuelle deler av helse- og sosialenheten i Ås kommune. I modellen er innsatsteamet en «motor» for hverdagsrehabilitering. Teamet har ansvar for utredning, planlegging og oppfølging av rehabiliteringsprosessen. Arbeidet med pasienten utføres av ansatte i den ordinære kommunale hjemmetjenesten under veiledning av innsatsteamet. Arbeidsgruppen anbefaler et tidsbegrenset vedtak på 4 uker som kan endres underveis dersom forutsetningene forandres under forløpet. Videre innføring, utvikling og etablering av hverdagsrehabilitering vil kreve en investering i økt bemanning og kompetanseutvikling i både hjemmetjenesten, innsatsteam, fysio- og ergoterapitjenesten. Det foreslås å øke dagens stilling for fysioterapeut i innsatsteamet fra 30 % til 100 % stilling. Det foreslås også å styrke hjemmetjenesten med 50 % stiling i hvert distrikt, totalt 100 % stilling. Erfaringer fra andre kommuner bekrefter hvor viktig det er at arbeidet er godt organisert med tilstrekkelig tverrfaglig kompetanse for å kunne oppnå potensialet som ligger i arbeidsmetoden. Prosjektgruppen ser behov for samarbeidsforbedring med frivillige organisasjoner for å effektivisere hverdagsrehabilitering. Resultater av spørreundersøkelsen blant ansatte gir grunnlag for innføring av hverdagsrehabilitering. Spørreundersøkelse er en del av forankringen hos ansatte, ledere og fagkoordinatorer. Gjennom spørreundersøkelsen ble det ble kartlagt et behov for opplæring/kompetanseheving på de enkelte avdelinger. Prosjektet anbefaler innføring av hverdagsrehabilitering i Ås kommune etter en opplæringsperiode for ansatte.Helsedirektorate

Prosjektplan for innføring av kvardagsrehabilitering i Gloppen kommune

Prosjektplan med målsetting, ressursbeskrivelse, aktivitetsplan, budsjett, risikoanalyse og framdriftsplan for innføring av hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering. Mestring av dagliglivets aktiviteter

Beskrivelse av egen kommune og utfordringsbildet i eldreomsorgen, samt hva er hverdagsrehabilitering og anbefalinger for innføring av hverdagsrehabilitering.Helsedirektorate

Velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten - sluttrapport

Tromsø kommune har fra 2014 deltatt i «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014-2020». Kommunen har deltatt i det opprinnelige oppdraget kalt «Mestring og trygghet i hjemmet». Oppdraget ble avsluttet ved utgangen av 2016 og skal deretter over i en sprednings fase. Kommunens definerte innovasjonsspørsmål for prosjektet har vært: Kan Velferdsteknologi styrke egenmestring og øke muligheten for å bo lengst mulig i eget hjem? Ved avslutningen av prosjektet konkluderer kommunen med at resultatene viser at svaret på innovasjonsspørsmålet er et klart ja. Bruk av velferdsteknologi har bidratt til økt egenmestring og økt trygghet som igjen har bidratt til lengre botid i eget hjem for flertallet av de inkluderte brukerne. Resultatene viser også at bruken av velferdsteknologi i tillegg til økt kvalitet for brukere og pårørende, i noen tilfeller fører til spart tid og unngåtte kostnader for kommunen. Gevinstene omsettes i muligheten til å gi tjenester til flere, og bedre kvalitet på tjenestene. Aktivitetene i prosjektet har inkludert utprøving og implementering av trygghets og mestringsteknologi innenfor kategoriene: Trygghetsalarmer og varslingsteknologi Utendørs trygghetsalarm og- lokaliseringsteknologi Elektronisk medisineringsstøtte Digitalt nattilsyn Hverdagsteknologi Totalt 132 tjenestemottakere har tatt i bruk teknologi innenfor disse kategoriene. Kommunen har prøvd ut mange ulike teknologier, men i ganske liten skala. Vi har erfart at det er tidkrevende å finne gode løsninger, og at det fortsatt gjenstår mye utviklingsarbeid. Det mangler standarder og integrasjoner som kan gjøre bruken av teknologi mer effektiv. En viktig del av prosjektet har vært arbeid med å utbedre teknisk infrastruktur, kompetanseheving og intern organisering av nye tjenester. Kartleggingsmetodikk, nye forvaltningsrutiner, rutiner for servicedrift og anskaffelser er viktige resultater. Prosjektet har bidratt til større tverrsektorielt fokus og forståelse for hva som skal til for å få til økt digitalisering i helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet har bidratt til økt kompetanse og bevissthet omkring nytten av gevinstplanlegging og gevinstrealisering. Tromsø kommune har gjennom deltakelsen i det nasjonale programmet for velferdsteknologi opparbeidet seg viktig kompetansen som vil bli brukt i en videre satsing og skalering innenfor teknologiområdene; digitalt tilsyn, medisineringsstøtte, utendørs trygghetsalarm og lokaliseringsteknologi, pasientvarsling og velferdsteknologi i helse- og omsorgsbygg. En viktig forutsetning for denne skaleringen er etablering av et planlagt responssenter

Pilot kvardagsrehabilitering

Rapporten beskriver et pilotprosjekt med utprøving av en modell for hverdagsrehabilitering i kommunen. Erfaringer fra ansatte er beskrevet, samt funksjonsresultat fra 12 inkluderte brukere.Helsedirektorate

Velferdsteknologi i Stord kommune

Regjeringa Solberg har i regjeringserklæringa sett fokus på Velferdsteknologi, og følgjer soleis opp NOU 2011: 11 og Meld. St. 29 Morgendagens omsorg. Målet er meir bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstenestene for å bedre brukaren sin muligheit til å mestre eigen kvardag, auke brukar og pårørande sin tryggleik og auke brukaren og pårørande si deltaking i brukarnettverk og muligheit til å halde kontakt med kvarandre. Stord kommune har i sin plan for rehabilitering, helse og omsorg (RHO) 2012 – 2021, pkt. 3.7 fokusområde: Velferdsteknologi som kan bidra til betre tenester. Målet er at teknologi skal styrkja omsorgstenestene og gje brukaren mogleik til sjølv å klara eigen kvardag. Kommunen ynskjer og å gje både brukarar og pårørande større tryggleik gjennom bruk av teknologi for sporing og observasjon, alarmar og sensorar. Eit prioritert mål i perioden 2012 – 2015 er å tileigna seg kunnskap om og prøve ut ulike teknologiske løysingar, samt samarbeide med frivillige og næringsliv om velferdsteknologi. Målet skal vera å halde oppe/auke funksjonsnivå, gje tryggleik og størst grad av sjølvstende hjå brukarane. Det har i fleire år vore fokus i kommunen på å få ei betre organisering av tenesta og innføre bruk av teknologi for å lette tenestevegane og auke kvaliteten av tenesta til det beste for brukarar og personale. Heimetenestene nyttar i dag mobile løysingar (PDA) for tilgang til fagsystem der ein til ei kvar tid har tilgang til naudsynt informasjon om brukar. I 2011 tok kommunen i bruk elektroniske, sporbare nøkkelskap. Dette gjer til at me til ei kvar tid har betre kontroll over nøklar som er i bruk. Dersom me saknar nøklar, veit me kven som har brukt dei sist, og kan gå direkte til den aktuelle tilsette. Erfaringsvis finn me nøklane. Kommunen har sidan 2014 nytta elektronisk meldingsutveksling for kommunikasjon mellom fastlege og kommune, og kommune og spesialisthelsetenestene. Fram til 2020 har Helsedirektoratet ansvar for eit program som skal prøve ut velferdsteknologiske løysingar i kommunane og gjennom tenesteinnovasjon utvikle gode tenestemodellar. Målet er at velferdsteknologiske løysingar er blitt ein integrert del av omsorgstenestene i 2020. Stord kommune søkte saman med Bergen og Lindås kommunar, og vart valt ut til å vera 1 av 34 kommunar frå heile landet til å delta i det nasjonale Velferdsteknologiprogrammet. Prosjektet starta opp i januar 2014 og er gått over i drift frå januar 2017

Utprøving av hverdagsrehabilitering i Bergen kommune. Evalueringsrapport

Evalueringsrapport etter utprøvingsprosjekt beskriver organisering, metode og resultater fra 57 brukere, både kvantitative og kvalitative data, samt ressursbruk