Sosioøkonomisk ulikhet i helse blant barn og ungdom : Kontinuitet eller endring i overgang mellom barndoms- og ungdomstid

Temaet for denne oppgaven er sosial ulikhet i helse blant barn og ungdom. Sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og helse er et kjent fenomen i den voksne befolkningen. Her former ulikhetene en gradient, det vil si at det er en trinnvis forringelse av helse jo lavere sosioøkonomisk status. Funn blant barn og ungdom er noe mindre konsistente. Særlig blant ungdom er det i enkelte undersøkelser, spesielt britiske, funnet et fravær av en gradient. Dette har gitt opphav til en hypotese kalt relative equalisation in youth (West 1997). Denne antar at løsrivelsen fra foreldre og hjem, kombinert med at venner, skole og ungdomskultur får økt betydning, gjør at de sosioøkonomiske innflytelsene får mindre betydning for ungdoms helse. Dette gjør at den sosiale gradienten som West antar finnes i barndommen reduseres eller forsvinner helt. Formålet med denne oppgaven er todelt. Det første er å undersøke hvorvidt det eksisterer sosioøkonomisk ulikhet i helse blant barn og ungdom, og det andre er å teste West’s utjevningshypotese. Den teoretiske innfallsvinkelen er orientert mot å beskrive de sosiale prosesser som kan føre til sosial ulikhet, eller likhet, i helse blant barn og ungdom. For å forklare sosial ulikhet i helse er det to spørsmål som adresseres: hva påvirker barn og ungdoms helse, og hvorfor er disse forholdene ulikt fordelt mellom de sosiale posisjonene? Eller motsatt; hvilke drivkrefter kan trekke i retning av sosial likhet i helse? Datamaterialet i denne studien er Statistisk Sentralbyrås ”Samordnet levekårsundersøkelse–2005”, hvor foreldre besvarte spørsmål om barns helse. Resultatene viser at det ikke er sosioøkonomiske forskjeller for langvarige sykdommer, foreldrevurdert helse og barns høyde. Dette knyttes blant annet til at Norge kjennetegnes av en generelt høy levestandard og gode velferdsordninger, som resulterer i lite forskjeller i barns materielle omgivelser. For overvekt finner vi noen forskjeller, mens de tydeligste forskjellene observeres for psykosomatiske symptomer og kontakt med fagpersoner. Dette funnet kan forstås i tilknytning til at dette er helsemål som i større grad reflekterer barns sosiale omgivelser og trivsel i hverdagen. Sosial ulikhet for slike helsemål kan dermed gjenspeile at mestringsressurser og beskyttelsesfaktorer for barns helse varierer i tråd med det sosioøkonomiske hierarki. Dette bekreftes også delvis i analysene hvor det inkluderes variabler som reflekterer egenskaper ved foreldre og familie. Studien gir ikke støtte til West sin utjevningshypotese, da det ser ut til at overgangen mellom barndomstid og ungdomstid heller kjennetegnes av kontinuitet enn endring. Dette relateres til at det kanskje ikke forekommer så mange endringer i overgangen som West postulerer. Eventuelt at de endringer som forekommer, som eksempelvis økte krav i forhold til skole, fritid og utseende, også har en mer uheldig effekt for barn fra lavere sosioøkonomiske posisjoner. Hvilke mekanismer som er av størst betydning er vanskelig å avgjøre på grunn av studiens tverrsnittsdesign. Slike spørsmål kan dermed undersøkes ytterligere ved bruk av longitudinelle data. Et uventet funn er at gutters helse så ut til å være sterkere relatert til husholdningsinntekt, mens jenters helse så ut til å være mer betinget av foreldrenes utdanningsnivå. Kan dette komme av at det er kjønnsforskjeller i risikofaktorer allerede i barneårene? Dette spørsmålet kan også studeres ytterligere

Forskjeller i lovteksten på norske og internasjonale regnskapsstandarder

Det har vert mye oppmerksomhet rundt de internasjonale regnskapsstandardene de siste årene, der det i 2005 ble det pliktige for børsnoterte selskap å føre regnskapet etter de internasjonale regnskapsstandardene. Det har også vert snakk om at andre bedrifter kan føre regnskap etter de internasjonale regnskapsstandarder. Ut i fra dette ønsket vi å finne ut hva som er forskjellen i de norske og de internasjonale regnskapsstandardene. Vi startet med å samle inn informasjon om rammeverk og oppbyggingen av de ulike standardene i en teoridel. Deretter har vi gjennomført en sammenligningsanalyse der vi har tatt for oss de ulike anleggsmidlene i balansen, og begrenset oss ned til avskrivning og nedskrivning (varige driftsmiddel), pensjonsmidler (finansielle anleggsmiddel) og de generelle immaterielle eiendelene og forskning og utvikling (immaterielle anleggsmiddel). Som en avsluttende del på analysen har vi tatt for oss notene i et årsregnskap ført etter de internasjonale regnskapsstandardene, Aker Kværner, og ett årsregnskap ført etter de norske regnskapsstandardene, Sunnhordland Kraftlag. Konklusjonen på denne analysen ble at de internasjonale regnskapsstandardene er langt mer omfattende enn de norske, og i noen tilfeller ikke egnet for norske bedrifter

Utdanningsforskjeller i helserelatert atferd - like store over hele landet?

Tidligere norske studier har dokumentert at det eksisterer sosiale og geografiske forskjeller i helse. Det vil si at både hvilket sosialt sjikt en tilhører og hvor i landet en bor, kan være av betydning for ens helse. Disse to aspektene henger sammen: studier tyder på at den sosiale ulikheten i helse er mer markert i Oslo-området enn i rurale deler av Vest- og Midt-Norge. Hva som er årsaken til dette, er langt fra kartlagt. I dette notatet undersøker vi en av flere mulige forklaringer: om noen regioner kjennetegnes av større sosiale forskjeller (målt med utdanningsnivå) i helseatferd enn andre regioner. Resultatene er sammensatte, og ikke alltid entydige. Likevel ser det ut til å være en viss tendens til at utdanningsulikhetene i helseatferd varierer med urbaniseringsgrad: de mest urbaniserte regionene befinner seg ofte blant regionene med forholdsvis store utdanningsulikheter. Det synes derimot ikke å være en klar tendens til at utdanningsulikhetene varierer med landsdel. Resultatene drøftes i forhold til mulige mekanismer og prosesser som kan bidra til større sosiale ulikheter i helseatferd i noen områder enn i andre, blant annet diffusjonsprosesser og kontekstuelle effekter av fysiske omgivelser, kulturelle normer og stressnivå

Utdanningsforskjeller i helserelatert atferd - like store over hele landet?

Tidligere norske studier har dokumentert at det eksisterer sosiale og geografiske forskjeller i helse. Det vil si at både hvilket sosialt sjikt en tilhører og hvor i landet en bor, kan være av betydning for ens helse. Disse to aspektene henger sammen: studier tyder på at den sosiale ulikheten i helse er mer markert i Oslo-området enn i rurale deler av Vest- og Midt-Norge. Hva som er årsaken til dette, er langt fra kartlagt. I dette notatet undersøker vi en av flere mulige forklaringer: om noen regioner kjennetegnes av større sosiale forskjeller (målt med utdanningsnivå) i helseatferd enn andre regioner. Resultatene er sammensatte, og ikke alltid entydige. Likevel ser det ut til å være en viss tendens til at utdanningsulikhetene i helseatferd varierer med urbaniseringsgrad: de mest urbaniserte regionene befinner seg ofte blant regionene med forholdsvis store utdanningsulikheter. Det synes derimot ikke å være en klar tendens til at utdanningsulikhetene varierer med landsdel. Resultatene drøftes i forhold til mulige mekanismer og prosesser som kan bidra til større sosiale ulikheter i helseatferd i noen områder enn i andre, blant annet diffusjonsprosesser og kontekstuelle effekter av fysiske omgivelser, kulturelle normer og stressnivå