The effect of ownership structure on firm performance : a study of Norwegian listed firms

This paper empirically investigates the relationship between ownership structure and firm performance, treating ownership concentration and owner identity as separate, but dependent dimensions of ownership structure. We use a large sample of quarterly data from non-financial companies at the Oslo Stock Exchange in the period 2001-2007. Using three different econometric approaches motivated by previous studies, we cannot conclude (econometrically) that ownership concentration influences firm performance, measured by Tobin’s Q. These findings are in line with previous research on Norwegian data. However, our results on owner identity differ. We find that when international investors hold large fractions of the stocks, or an international owner is the largest shareholder, firm performance is positively affected. The corresponding relationship between government ownership and firm performance is negative. Our findings therefore indicate that including owner identity as a dimension of ownership concentration could increase the insights into the relationship between ownership structure and firm performance

Materiell-kollektiv praksis som pedagogisk tilnærming for kunst og håndverk

: This chapter presents key characteristics of material-collective practice as a pedagogical approach, and the potential this approach can have for art education. It challenges the Norwegian individually centered education policy with its predefined and measurable competencies (KHV01-02). The proposed pedagogical approach is derived from key findings in the recently published PhD dissertation Material-Collective Practice – A Pedagogical Approach for Arts and Crafts Education developed through the weaving project “Weaving through open doorways” (2021). This empirical study consisted of micro ethnographic fieldwork during an outdoor weaving project with twenty-two seventh-grade students and their teaching staff. Material-collective practice as a pedagogical approach is inspired by contemporary collective art practice and is characterized by the fact that (1) the teacher’s professional knowledge and teaching are of great importance, (2) the creative process with unforeseen and unplanned events are emphasized, (3) creative work takes place with materials, and space, time and movement are highlighted as tools, (4) and the original and personal are not linked to the characteristics of an object, but rather to the traces set in the creative practice. The relevance is directed at the curriculum’s three interdisciplinary themes: public health and life skills, democracy and citizenship, and sustainable development.publishedVersio

Romtidmaterialisering og subjektivering

Skole og utdanning er gjennom en markedsliberal utdanningspolitikk fanget under det som kan defineres som post-humanistiske betingelser. Under en rasjonell pedagogikk utfordres humanismen i utdanning og det oppstår en risiko for at både elev- og lærerrollen føres mot individualisme. Gjennom å tone ned oppmerksomheten på tilegnelse av definerte kompetanser og på produksjon av originale og personlig objekter, og heller løfte frem hvordan rom, tid og bevegelse både er fagets virkemidler og samtidig noe som blir til i fagets skapende praksis, kan individualismen i utdanningen utfordres. Ved å være oppmerksomt til stede i skapende praksis med materialer, som foregår her og nå, kan elevene få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. De kan få mulighet til å eksistere som subjekt gjennom å utøve etisk og estetisk ansvarlighet og utvikle tro på at en annen fremtid er mulig

Fra nøster til baller : en studie av elevers møte med håndverk og materialer i et felles, utendørs veveprosjekt.

Masteroppgave kunstfag- Universitetet i Agder, 2016Denne masteroppgaven handler om det didaktiske potensialet i kunst- og håndverksundervisning i skolen. Innholdet i skolens kunst- og håndverksfag er for tiden under debatt. Det foreligger et forslag fra departementet om å skille kunst og håndverk fra hverandre. Kunstdimensjonen og håndverkstradisjonen kan på mange måter ses på som hverandres motsetninger. Å lære seg å beherske et håndverk handler om å tilegne seg bestemte måter å gjøre ting på. Det handler om å ta til seg kunnskap og ferdigheter, som er knyttet til tradisjoner og systemer. Kunstens mål er å sprenge seg ut av bestemte måter, å flytte grenser og å utfordre tradisjoner. Jeg argumenterer i denne oppgaven for at arbeid med materialer og utførelse av håndverk i et fellesskap, kan bære i seg et potensiale som flytter det inn på kunstens område. For å få dette frem satte jeg i gang et veveprosjekt med elever på 3. og 4.trinn på en skole i Kristiansand. Vi skulle veve oss en hytte i en treklynge på skolens uteområde. Jeg var selv i lærerrollen, og samlet mine data gjennom deltakende observasjon, film- og lydopptak, fotografier, elevenes tegninger og tekster og i samtaler med elevene. Jeg fant ut at den motstanden elevene opplevde i utførelsen av håndverket og i møte med hverandre, og flertydigheten i uterommet og i materialene, utgjorde premisser for mulige subjektiveringshendelser. Jeg forstår da subjektivering som hendelser som utfordrer bestemte tenke- og handlemåter. Elevenes håndtering av motstand og flertydighet utfordret min foreskrevne måten å veve på. Dette førte til en endring, en ny måte å veve på, som var inspirert av elevenes lek med materialer og av samtidskunst. Jeg fant altså ut at elevenes deltakelse i prosjektet handlet ikke bare om veving. Alt de gjorde, gjorde de som deltakende. Det var i forstyrrelsene det didaktiske potensialet kom til syne. At potensialet ligger i forstyrrelsene stiller store krav til læreren. Langt fra alle forstyrrelser bør få utfolde seg. Læreren må ha evne til å bedømme hvilke som kan ha verdi. Dette krever lærere som både er dyktige klasseledere, og har god fagkompetanse

Samhandling på Sørlandet : hvordan foregår interkommunalt samarbeid i regionene på Agder på helse og omsorg i forbindelse med implementeringen av samhandlingsreformen?

Norge har i 2012 hatt dobbelt så høye helseutgifter som i 2002. Et av målene med samhandlingsreformen er å bruke hver krone litt mer effektivt. Hvordan det best kan gjøres er det naturligvis delte meninger om, men regjeringen Stoltenberg ga i alle fall et forsøk da de introduserte samhandlingsreformen for landets helseforetak og kommuner for noen år tilbake. Samhandlingsreformen føyer seg inn i en rekke av andre reformer som fokuserer på en bærekraftig utvikling. Andre reformer som har stått sentralt de senere år er blant annet pensjonsreformen og NAV-reformen. Samhandlingsreformen er egentlig to reformer i og med at det er en folkehelsereform med mål om en friskere befolkning og en helsetjenestereform med mål om et bedre helsevesen. Det er blitt lagt opp til flere virkemidler for å nå målene i reformen. Det er både lagt opp til juridiske, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. Disse virkemidlene vil bli omtalt utover i oppgaven., med kanskje et spesielt fokus på de økonomiske og rettslige virkemidlene. I denne oppgaven har jeg sett på samarbeidet mellom kommuner og helseforetak i forhold til samhandlingsreformen. Kommunene på Agder har valgt å arbeide gjennom de fem kommuneregionene som hører til i landsdelen. I praksis er det altså snakk om et «partnerskap» mellom helseforetak på den ene siden og kommuner på den andre siden. Det spesielle med partnerskapet mellom kommunene og helseforetaket rundt samhandlingsreformen er at det ikke er frivillig. Noen har valgt å omtale denne formen for samarbeid som «mandatorisk» (Rodriguez mfl. (2007). Det er pålegg fra staten om at partene må samarbeide. Gjennom intervjurunden min satt jeg igjen med at dette var ganske uproblematisk for begge parter. Det handler om innstilling, man er ansatt i kommune eller helseforetak for sine innbyggere, ikke for seg selv. Metodisk ligger denne oppgaven innenfor rammene av en kvalitativ forskning. Jeg har benyttet meg av både dokumentundersøkelser og personlig intervju. I arbeidet med oppgaven har jeg til sammen foretatt seks intervjuer, og dette har vært ansatte i kommuner og helseforetak med god oversikt på samhandlingsreformen. Jeg har snakket med representanter fra henholdsvis Knutepunkt Sørlandet, Lindesnesregionen, Listerrådet, Setesdal Regionråd, Østre Agder og Sørlandet sykehus HF. Jeg vurderte lenge om jeg skulle intervjue flere personer til min oppgave, men jeg vurderte antallet som nok i forhold til oppgavens omfang. De jeg har intervjuet er nøkkelinformanter i kommunene og helseforetaket med god oversikt over hva som rører seg rundt samhandlingsreformen, enten lokalt i egen kommune eller gjennom utvalg på kommuneregionnivå. Det forskes mye på samhandlingsreformen rundt omkring, noen er opptatt av selve implementeringen, noen fokuserer på pasientperspektivet og noen fokuserer på helt andre ting. I min oppgave har jeg ikke snakket med pasienter. Det kan tenkes at oppgaven hadde fått en bedre «balanse» dersom også denne gruppen hadde blitt inkludert i min undersøkelse, men da ville det også blitt en helt annen oppgave. Fokuset mitt har vært på å gjøre en kartlegging av det arbeidet som til nå har blitt gjort rundt om i kommunene på Agder i samarbeid med Sørlandet sykehus HF. Hvordan har de valgt å organisere seg for å møte denne reformen på en best mulig måte? Hvordan har kommunene og helseforetakene tenkt å løse den store oppgaveoverføringen som er nødt til å skje, dersom intensjonen med reformen skal følges opp? Har det vært konflikter underveis i implementeringen av reformen? Dette er bare noen av spørsmålene jeg har ønsket å få belyst. Stadig mer av kommunale aktiviteter skjer gjennom ulike kommunesamarbeid. Ca. 10 prosent av kommunenes driftsutgifter går med til interkommunale samarbeid i Norge. Rapporten konkluderer med at interkommunalt samarbeid for kommuner er fordelaktig når det kommer til økonomi og tjenestekvalitet, men gir noen utfordringer når det gjelder styring og kontroll (IRIS-rapport 2013: 3). I drøftingsdelen vil jeg ta opp disse temaene knyttet til interkommunalt samarbeid. Gjennom personlige intervjuer har jeg fått innblikk i hvordan arbeidet med samhandlingsreformen på Agder har fungert til nå. Hovedtendensen er at de fleste regionene er «i rute» med arbeidet så langt. Det har vært noen problemer underveis, men disse har blitt løst rundt forhandlingsbordet

Materiell-kollektiv praksis. En tilnærming til fagdidaktikk for kunst og håndverk utviklet i veveprosjektet : Veve i åpne dører

This study inquires into the potential of a material-collective practice as a pedagogical approach for a world-centred arts and crafts education. It challenges the Norwegian individually centred education policy with its predefined and measurable competencies. This monograph examines and discusses the possibilities when teacher attention shifts from the acquisition of skills and production of objects to the students' encounters with each other, materials and their surroundings. The study's emergent research method, material-collective ethnography, is proposed as a method for teaching practice. This empirical study consists of micro ethnographic fieldwork during an outdoor weaving project with twenty two seventh-grade students and their teaching staff. Students were invited to nearby woods where they were asked to take a ball of yarn and tie the end to something and start moving around. Within a few minutes, the place was transformed and a net emerged in the trees. Three action cameras were used to collect data material during the fieldwork. The cameras were attached to the chests of two volunteer students and the researcher herself. The films from these cameras became material for the description and analysis of the weaving project. The material-collective practice is launched as a term for an art and craft practice as a specific understanding of the material and the collective rooted and grounded in Karen Barad's agential realism. Barad, with her back in physics, argues that the material world is a co-creator of both man and human reality. The dissertation study is based on relational and performative art didactics and developed by emphasizing creative work with materials. The didactic approach is inspired by contemporary community-based art practices. In the analysis, the emphasis is placed on how the students' existence as a subject is made possible in encounters with social and material reality. The result of the study is the formulation of material-collective practice as a less individualistic and less anthropocentric educational practice. Materialcollective practice as a pedagogical approach is characterized by the fact that (1) the teacher's professional knowledge and teaching are of great importance, (2) creative work takes place with materials and space, time and movement are highlighted as tools, (3) the creative process with unforeseen and unplanned events are emphasized and (4) the original and personal are not linked to the characteristics of an object, but the traces set in creative practice. The pedagogical approach proposed through material-collective practice can contribute to overall goals, values and principles for education where there is an aim for the school to open their doors to the world and its future, promote democracy, help students to master their lives and participate in community fellowship. The relevance is directed at the curriculum's three interdisciplinary themes Public health and life skills, Democracy and citizenship and Sustainable development.publishedVersio

AMS & demand response : insentiver til forbrukerne for å oppnå ønskede virkninger med AMS

Masteroppgave i økonomi og administrasjon – Universitetet i Agder 2014Innen 1.januar 2019 skal det innføres nye smarte strømmålere hos alle norske husholdninger. Ønsket til blant annet nettselskapene er at det da skal være mulig å flytte noe av strømforbruket fra perioder med høy belastning i nettet til perioder med lavere belastning i nettet. Utfordringen knyttet til dette er at forbrukerne sannsynligvis ikke vil flytte forbruket sitt nevneverdig utelukkende på grunn av innføringen av AMS. Denne utredningen ønsket å se på hvilke virkemidler som må til for at forbrukerne faktisk endrer sin atferd, slik at nettselskapene kan redusere sine investeringer i vedlikehold og utbygging av ny kapasitet. Hovedsakelig har utredningen fokusert på fire mulige tiltak: 1.Informasjon. 2. Pris/Prismodeller (effekttariffer). 3. Styring av enkeltlaster. 4. Struping av strømuttak. Undersøkelsen ble gjennomført online via SurveyXact, hvor respondentene ble spurt om å ta stilling til en rekke påstander, og i hvilken grad de var enige eller uenige i disse. På denne måten kunne undersøkelsen finne ut hvilke holdninger forbrukerne hadde til ulike tiltak, og få et inntrykk av hvor stor kompensasjon som er nødvendig for å få forbrukerne til å godta for eksempel struping av strømuttak. Spørsmålene ble formulert på en så enkel måte som mulig, da folk flest ikke har spesielle kunnskaper om faguttrykk som «struping», «enkeltlaster», «effekttariffer» o.l. Resultatene fra undersøkelsen viste at forbrukerne i stor grad tror de vil bruke mindre strøm dersom strømprisen er 50 prosent høyere i topplast-timene. De er også i hovedsak positive til utkobling av enkeltlaster som for eksempel varmtvannstank og struping av strømuttak, under forutsetning av at de blir tilstrekkelig kompensert for ulempen dette medfører. Alt i alt kan nettselskapene bruke erfaringene fra denne utredningen til å få en forståelse av hvordan vanlige forbrukere vil komme til å reagere på ulike tiltak i forbindelse med implementeringen av AMS. På den måten vil det potensielt være mulig å oppnå de ønskede virkninger knyttet til innføringen av nye smarte strømmålere

Betydningen av TARGET-modellens klimastruktur i kroppsøving på elevers opplevde motivasjonsklima og målorientering : En intervensjonsstudie i kroppsøvingskonteksten

Master grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10, 5-årig masterprogram IDR507 - Universitetet i Agder 2017Hensikten med denne studien var å undersøke om kroppsøvingslæreren kunne ha umiddelbar påvirkning på ungdomsskoleelevers opplevde motivasjonsklima, og om dette ville lede til endringer blant elevenes målorientering. Studien er en intervensjonsstudie med et cross-over design. Utvalget består av 53 respondenter som går på 9.klassetrinn ved en skole i Vest- Agder. Utvalget består av 50,9 % gutter og 49,1 % jenter. Denne studien benytter seg av TARGET-modellen som rammeverk for utforming av to undervisningsopplegg som skal representere tydelig prestasjonsorientert og tydelig mestringsorientert motivasjonsklima. Studien benytter seg av repeated measures anova for å analysere endringer i elevenes opplevde motivasjonsklima og rapporterte målorientering ved alle tidspunkt. Resultatene viste signifikant effekt på elevenes opplevde motivasjonsklima etter begge intervensjonene. Det ble derimot ikke påvist signifikant endring i elevenes opplevde mestringsklima etter prestasjonsintervensjon sammenlignet med pretest. Resultatene viste ingen signifikant endring blant elevenes egoorientering ved noen tidspunkt. Resultatene viste imidlertid signifikante endringer blant elevenes oppgaveorientering i form av negativ endring ved prestasjonsintervensjonen sammenlignet med mestringsintervensjonen, og positiv endring ved mestringsintervensjonen sammenlignet med pretest. Det ble derimot ikke påvist signifikant endring blant elevenes oppgaveorientering etter prestasjonsintervensjonen sammenlignet med pretest. Studien gir innblikk i kroppsøvingslærerens muligheter for å påvirke elevers opplevde motivasjonsklima, og belyser konsekvenser dette eventuelt kan medføre for elevenes målorientering. Det er ønskelig at studien skal inspirere til videre forskning rundt dette problemområdet. Nøkkelord: motivasjonsklima, mestringsklima, prestasjonsklima, målorientering, oppgaveorientering, egoorienterin