The Institutional Logic of Digitalism

How are large scale ICT systems related to organizational development and management? We introduce digitalism as a new institutional logic compared to managerialism and professionalism. To develop our argument, we combine organisational and institutional logic theory with information systems research. We illustrate our arguments with a case study of a process of organisational development before and after the implementation of centralised large-scale ICT systems at a large Norwegian hospital in 2015. The understanding of digitalism offers insight in how large-scale technology and organisations are tied together and can contribute to effective healthcare management

INTORG – Organisasjon og ledelsesstrukturer ved norske sykehus

Dette er en oppfølgingsstudie om hvordan norske sykehus er ledet og organisert internt. Den første kartleggingen ble gjort i 2001. Denne studien er noe modifisert ved at enkelte spørsmål som ikke fungerte sist er fjernet, noen nye spørsmål er lagt til, samt at undersøkelsen er mer tilrettelagt for overgangen til organiseringen med statseide helseforetak. Etter tre purrerunder har 60 av i alt 63 spurte sykehus svart. Vi sendte også ut spørreskjema til 14 private sykehus. 9 av disse har svart. Kartleggingen viser en fortsatt tendens med økt ansvarliggjøring og delegering av myndighet til avdelingsnivået, ansettelse av personell gjøres desentralisert i forhold til tidligere, avdelingenes inntekter og utgifter synliggjøres i avdelingsvise budsjetter (lønnsutgifter, pasientbehandlinger, internkjøp, gjestepasientoppgjør o.a.), avdelingsledelsen blir udelt enhetlig, og stykkprisrefusjonene videreføres til avdelingene. I den øverste sykehusledelsen blir flere sykehus berørt av sammenslåinger, og det skjer en overgang fra linjeorganisering til kombinasjon av linje- og stabsorganisering. Tre formelle ledelsesnivåer var mest utbredt i 2003. I 2004 er fire ledelsesnivåer mest utbredt. Bruk av elektronisk kommunikasjon er på full fart inn, både mht økt bruk av elektroniske pasientjournaler med muligheter for elektronisk utsendelse av epikriser men også økt bruk av elektronisk bildearkiv. Flertallet av sykehusene er i gang med innsamling og rapportering av et bredt utvalg av kvalitetsindikatorer og styringsinformasjonen er bedret med nye budsjettrutiner herunder mer bruk av ISF på avdelingsnivå samt internprising. Sykehusene tar i bruk flere organisasjonsformer mht mer effektiv pasient gjennomstrømning herunder bruk av observasjonsposter i mottakelsen samt egne skjermede enheter for planlagte operasjoner. Dette prosjektet med å kartlegge sykehusenes interne organisering ble startet opp rett før en større omlegging av sykehusenes eierskap og tilknytningsform. Denne rapporten avdekker hvordan sykehusenes interne organisering endrer seg. Men det er viktig å påpeke at en rekke interne endringer så vi allerede i perioden 1999 til 2001 og at trenden vedvarer inn i 2003 og 2005 og kan derfor ikke alene tilskrives eierskapsreformen av 1.1.2002.somatiske sykehus; intern organisering

INTORG - De somatiske sykehusenes interne organisering. - En kartlegging av 50 somatiske sykehus i Norge i 2003

Dette er en oppfølgingsstudie om hvordan norske somatiske sykehus er organisert internt. Den første kartleggingen ble gjort i 2001. Denne studien er noe modifisert ved at enkelte spørsmål som ikke fungerte sist er fjernet, noen nye spørsmål er lagt til, samt at undersøkelsen er mer tilrettelagt for overgangen til organiseringen med statseide helseforetak. Etter to purrerunder har 50 av i alt 59 spurte sykehus svart. Kartleggingen viser en fortsatt tendens med økt funksjonell organisering, økt desentralisering av budsjettansvar og ansettelsesmyndighet, økt hierarkisering med økning av antall ledernivå. I 2003 har nesten samtlige sykehus innført enhetlig ledelse på alle nivåer. I forholdet til primærhelsetjenesten er det en tendens til at flere sykehus inngår kontrakter med kommunene om ferdig behandlede og utskrivningsklare pasienter, utskrivningsrutiner skjerpes og flere sykehus ansetter egne personer til å ta seg av koordineringen og kontakten med kommunene. Bruk av elektronisk kommunikasjon er på full fart inn, både mht økt bruk av elektroniske pasientjournaler med muligheter for elektronisk utsendelse av epikriser men også økt bruk av elektronisk bildearkiv. Flertallet av sykehusene er i gang med innsamling og rapportering av et bredt utvalg av kvalitetsindikatorer og styringsinformasjonen er bedret med nye budsjettrutiner herunder mer bruk av ISF på avdelingsnivå samt internprising. Sykehusene tar i bruk flere organisasjonsformer mht mer effektiv pasient gjennomstrømning herunder bruk av observasjonsposter i mottakelsen samt egne skjermede enheter for planlagte operasjoner. 17 prosent av sykehusene rapporterer om endrede funksjoner i perioden 2001 til 2002. Dette prosjektet med å kartlegge sykehusenes interne organisering ble startet opp rett før en større omlegging av sykehusenes eierskap og tilknytningsform. Denne rapporten avdekker hvordan sykehusenes interne organisering endrer seg. Men det er viktig å påpeke at en rekke interne endringer så vi allerede i perioden 1999 til 2001 og at trenden vedvarer inn i 2003 og kan derfor ikke alene tilskrives eierskapsreformen av 1.1.2002.Sykehus; organisering; helseforetak; Norge

Helseforetakenes interne organisering og ledelse - INTORG 2009

Dette er en oppfølgingsstudie av en kartlegging som har blitt gjennomført i 2001, 2003, 2005 og 2007. Kartleggingen baserer seg på arbeidet gjort av en forskningsgruppe ved Senter for helseadministrasjon (nå Avdeling for helseledelse og helseøkonomi) ved Universitetet i Oslo, bestående av Grete Botten, Terje P. Hagen, Lars Erik Kjekshus og Sølve Mikal Nerland (Kjekshus et al. 2002). Kartleggingen for 2009 har blitt gjennomført av Lars Erik Kjekshus og Vilde Bernstrøm. Prosjektet har vært ledet av Lars Erik Kjekshus. Vilde Bernstrøm har samlet inn, sammenstilt data og skrevet ut rapporten. Arbeidet er gjennomført ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitet i Oslo. Arbeidet er finansiert gjennom instituttets interne midler samt av Norsk forskningsråd som en del av doktorgradsprosjektet til Bernstrøm.Sykehus; organisering; ledelse; Norge

The Homeostatic Chemokine CCL21 Predicts Mortality and May Play a Pathogenic Role in Heart Failure

Background: CCL19 and CCL21, acting through CCR7, are termed homeostatic chemokines. Based on their role in concerting immunological responses and their proposed involvement in tissue remodeling, we hypothesized that these chemokines could play a pathogenic role in heart failure (HF). Methodology/Principal Findings: Our main findings were: (i) Serum levels of CCL19 and particularly CCL21 were markedly raised in patients with chronic HF (n = 150) as compared with healthy controls (n = 20). A CCL21 level above median was independently associated with all-cause mortality. (ii) In patients with HF following acute myocardial infarction (MI; n = 232), high versus low CCL21 levels 1 month post-MI were associated with cardiovascular mortality, even after adjustment for established risk factors. (iii). Explanted failing human LV tissue (n = 29) had markedly increased expression of CCL21 as compared with non-failing myocardium (n = 5). (iv) Our studies in CCR7−/− mice showed improved survival and attenuated increase in markers of myocardial dysfunction and wall stress in post-MI HF after 1 week, accompanied by increased myocardial expression of markers of regulatory T cells. (v) Six weeks post-MI, there was an increase in markers of myocardial dysfunction and wall stress in CCR7 deficient mice. Conclusions/Significance: High serum levels of CCL21 are independently associated with mortality in chronic and acute post-MI HF. Our findings in CCR7 deficient mice may suggest that CCL21 is not only a marker, but also a mediator of myocardial failure. However, while short term inhibition of CCR7 may be beneficial following MI, a total lack of CCR7 during long-term follow-up could be harmful.publishedVersio

Leadership, staffing and quality of care in nursing homes

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Leadership and staffing are recognised as important factors for quality of care. This study examines the effects of ward leaders' task- and relationship-oriented leadership styles, staffing levels, ratio of registered nurses and ratio of unlicensed staff on three independent measures of quality of care.</p> <p>Methods</p> <p>A cross-sectional survey of forty nursing home wards throughout Norway was used to collect the data. Five sources of data were utilised: self-report questionnaires to 444 employees, interviews with and questionnaires to 13 nursing home directors and 40 ward managers, telephone interviews with 378 relatives and 900 hours of field observations. Separate multi-level analyses were conducted for quality of care assessed by relatives, staff and field observations respectively.</p> <p>Results</p> <p>Task-oriented leadership style had a significant positive relationship with two of the three quality of care indexes. In contrast, relationship-oriented leadership style was not significantly related to any of the indexes. The lack of significant effect for relationship-oriented leadership style was due to a strong correlation between the two leadership styles (<it>r </it>= 0.78). Staffing levels and ratio of registered nurses were not significantly related to any of the quality of care indexes. The ratio of unlicensed staff, however, showed a significant negative relationship to quality as assessed by relatives and field observations, but not to quality as assessed by staff.</p> <p>Conclusions</p> <p>Leaders in nursing homes should focus on active leadership and particularly task-oriented behaviour like structure, coordination, clarifying of staff roles and monitoring of operations to increase quality of care. Furthermore, nursing homes should minimize use of unlicensed staff and address factors related to high ratios of unlicensed staff, like low staff stability. The study indicates, however, that the relationship between staffing levels, ratio of registered nurses and quality of care is complex. Increasing staffing levels or the ratio of registered nurses alone is not likely sufficient for increasing quality of care.</p

«Alle mann på dekk!» Konkurrerende beredskapslogikker i organisering og ledelse av pandemihåndtering i sykehusene

Sykehusene måtte omstille seg raskt da COVID-19 pandemien inntraff januar 2020. Denne artikkelen belyser organisering og ledelse av pandemihåndtering ved Oslo universitetssykehus HF. Hva kan pandemihåndteringen fortelle oss om organisering og ledelse av sykehus? Studien tar utgangspunkt i teorier om at organisering er prosesser av meningsdannelse, og spesielt i møte med uventede hendelser. Kriser stresstester organisasjonen og kan synliggjøre viktige beslutningsmønstre og ellers skjulte bakenforliggende logikker. Teorier om beredskap og håndtering av kriser skiller mellom kriseplaner og den aktuelle krisehåndteringen. I analysene av pandemihåndteringen ved OUS identifiserer vi dette som to ulike beredskapslogikker, planlagt beredskapslogikk og ad hoc beredskapslogikk, som skaper spenningsmoment i prioriteringer og valg av problemer og løsninger. Studien baserer seg på 19 dybdeintervjuer i tre klinikker ved OUS i perioden desember 2020 til november 2021 samt internrevisjoner og dokumenter fra OUS og publiserte arbeider. Studien viser at sykehusene er plastiske, fleksible og løst koblede organisasjoner som er spesielt egnet i kriser, men som er utfordrende i normal drift. For å kunne lære av krisehåndtering og utvikle robuste sykehus for framtiden kreves en større bevissthet om forholdet mellom de ulike beredskapslogikkene og meningsdannelse i kriser

Ledelse og styring i helsesektoren – en balansekunst mellom tillit og kontroll

Tillit blir sett på som gullet i nordisk arbeidsliv. Samtidig hevdes det at nye styringsreformer som mål- og resultatstyring har skapt en tillitskrise i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i offentlig sektor og at det er behov for en tillitsreform. Det er imidlertid uklart hva slike reformer skal inneholde og hvordan de vil virke i praksis. I denne artikkelen presenterer en analytisk modell som kan bidra til å forstå betydningen av ulike styring- og ledelsesideal, situasjonsdefinisjon, kontekst og grad av målenighet som viktige faktorer for tillit i arbeidslivet. Det empiriske grunnlaget for artikkelen er offentlige dokumenter og publiserte studier av styringsreformene i sykehussektoren. Empirien blir i denne sammenhengen brukt for å eksemplifisere og utdype en analytisk modell for forståelse av tillit i arbeidslivet og framsette hypoteser som vil kunne testes empirisk. Det teoretiske utgangspunktet er forståelsen av offentlige organisasjoner som komplekse virksomheter med inkonsistente mål og sammensatte ledelsesideal. I denne sammenhengen skiller jeg mellom fagledelse og profesjonell ledelse. I realiteten vil ikke ledelsesidealene finnes i en rendyrket form. Sektorer med sterke profesjonsnormer og autonomi er særlig sårbare for at styring og kontroll fører til mistillit, og slike sektorer har derfor behov for mer balanserte ledelsesidealer

«Alle mann på dekk!»: Konkurrerende beredskapslogikker i organisering og ledelse av pandemihåndtering i sykehusene

Hospitals had to adapt quickly when the COVID-19 pandemic occurred in January 2020. This article analyses the organization of the crisis management of the pandemic at Oslo University Hospital (OUS). The analysis is based on theories that organization is processes of formation of meaning, and especially in the face of unexpected events. Crises stress tests the organization and can highlight important decision patterns and otherwise hidden underlying logics. Theories of emergency preparedness and management of crises distinguish between anticipation versus resilience. In the analyses of the OUS case, we identify two different emergency preparedness logics, planned and ad hoc emergency preparedness logic, which create tension in priorities and the choice of problems and solutions. The analysis is based on 19 in-depth interviews in three clinics at OUS between December 2020 and November 2021, as well as internal audits and documents from OUS and published works. The analysis shows that hospitals are plastic, flexible, and loosely coupled organizations, which are particularly suitable in crises, but which are challenging in normal operations. To learn from crisis management and develop robust hospitals for the future, a greater awareness of the relationship between the different emergency preparedness logics and sensemaking in crises is needed.Sykehusene måtte omstille seg raskt da COVID-19 pandemien inntraff januar 2020. Denne artikkelen belyser organisering og ledelse av pandemihåndtering ved Oslo universitetssykehus HF. Hva kan pandemihåndteringen fortelle oss om organisering og ledelse av sykehus? Studien tar utgangspunkt i teorier om at organisering er prosesser av meningsdannelse, og spesielt i møte med uventede hendelser. Kriser stresstester organisasjonen og kan synliggjøre viktige beslutningsmønstre og ellers skjulte bakenforliggende logikker. Teorier om beredskap og håndtering av kriser skiller mellom kriseplaner og den aktuelle krisehåndteringen. I analysene av pandemihåndteringen ved OUS identifiserer vi dette som to ulike beredskapslogikker, planlagt beredskapslogikk og ad hoc beredskapslogikk, som skaper spenningsmoment i prioriteringer og valg av problemer og løsninger. Studien baserer seg på 19 dybdeintervjuer i tre klinikker ved OUS i perioden desember 2020 til november 2021 samt internrevisjoner og dokumenter fra OUS og publiserte arbeider. Studien viser at sykehusene er plastiske, fleksible og løst koblede organisasjoner som er spesielt egnet i kriser, men som er utfordrende i normal drift. For å kunne lære av krisehåndtering og utvikle robuste sykehus for framtiden kreves en større bevissthet om forholdet mellom de ulike beredskapslogikkene og meningsdannelse i kriser

Mellom medisin og politikk : en organisasjonsteoretisk analyse av beslutningsprosessen i forbindelse med Nytt Rikshospital

MELLOM MEDISIN OG POLITIKK- EN ORGANISASJONSTEORETISK ANALYSE AV BESLUTNINGSPROSESSEN I FORBINDELSE MED NYTT RIKSHOSPITAL I en organisasjonsteoretisk ånd belyser jeg beslutningsprosessen i forbindelse med Nytt Rikshospital på Gaustad. Spesielt ser jeg på hvilken viktighet det var at prosessen omfattet medisinske aktører med stor faglig autonomi. I den daglige driften av sykehus kan det være vanskelig å se forholdet mellom medisin og politikk. Ved reformer kommer dette forholdet mellom fag og politikk fram i lyset. Oppgaven gir et flerdimensjonalt bilde av den dramatikk og kamp som det var og er. Analysens hovedspørsmål er hva som kjennetegnet organiseringen av prosessen, prosessens aktørmønster og organisasjonstenkningen i prosessen. Oppgaven er en case-studie. Analysens avhengige variabel er reor,ganiserin,rs- atferden (aktørenes reorganiseringstenkning og handling). De uavhengige variablene blir gitt i det organisasj onsteoretiske rammeverk som er bygd opp over to hovedretninger: i) Instrumentelle teorier som fokuserer på at det er politiske og administrative ledere som kontrollerer endringsprosessene ved hjelp av organisatoriske virkemidler. ii) Institusionelle teorier, med vekt på betydningen av trekk og egenart ved institusjoner og omgivelser og de føringer dette legger på reorgamserings-prosesser. Det empiriske materialet blir framstilt i tre faser: Initiativfase (1982-86) var et vendepunkt i en status quo-periode med utredninger som strakte seg tilbake til 50-tallet. Fasen karakteriseres med tilfeldig aktivisering, sprikende problemoppfattelse og svært generelle utredninger uten konkrete løsningsforslag fra den politiske ledelsen. Utredningsfase (1986-89) karakteriseres som en periode med utredninger mer spesifikt på Rikshospitalets (RH) framtid. Fra Stortinget ble det bevilget penger til å planlegge NRH og det ble oppnevnt utvalg som spesifikt ble satt til å avklare RHs funksjoner, kapasitet, plassering og kostnader (Disenutvalget) og dimensjonering med tanke på regionalefunksjoner (Jonsbugruppa). Planleggingsfase (1989-92) dreide seg om den konkrete planlegging; hovedsakelig relatert til hvem som skulle fa være med i planleggingen og hvem som skulle styre prosessen. Prosjektorganisasjon med basis i Sosialdepartementet, Statens byggeog eiendomsdirektorat og Helsedirektoratet ble opprettet i juni 1989. I juli 1990 blir prosjektorganisasjon reorganisert med en frittstående prosjektorganisasjon. Fasen trekkes fram til endelig vedtak i forbindelse med St.prp. nr. 87 (1991-92) «Nytt Rikshospital - Bygging og drift.» Analysen gir funn som må sees i flere dimensjoner. Funnene er komplementære, men også konkurrerende. Hovedfunn som kan trekkes fram er: Fra et tilfeldig aktørmønster til en stramt styrt prosess. NRH er et resultat av beslutninger tatt i flere trinn, kompromisser og skiftende definering. NRH er trolig et blandingsprodukt som ikke var intendert av noen av partene. Fire forklaringer på manglende utforming av ny organisasjonsstruktur. Medisin og politikk var i babelsk forvirring. Et uformelt kontaktnett mellom politikere og leger. Opprettelse av en prosjektorganisasjon i siste fase la sterke føringer på prosessen og kontrollerte beslutningsatferden