Heterocope borealis in Norway - A copepod on the move, or on the edge of its natural distribution?

The calanoid copepod Heterocope borealis has been assumed to have an extremely northern distribution in Norway, limited to the north-eastern parts of Finnmark county. The recent records of the species in Lake Fustvatn and Lake Røssvatn in Nordland county was therefore quite unexpected. These lakes are located roughly 700 km south-west of the known distribution area in Norway. There is data on planktonic and/or littoral microcrustaceans from several hundred lakes between the known localities in Finnmark and the two new records in Nordland. The distribution of H. borealis in Finland and Sweden shows a scattered occurrence both in the northern and southern parts of the countries. Possible explanations for the occurrence of the species in the two lakes in Nordland are discussed

Heterocope borealis in Norway - A copepod on the move, or on the edge of its natural distribution?

The calanoid copepod Heterocope borealis has been assumed to have an extremely northern distribution in Norway, limited to the north-eastern parts of Finnmark county. The recent records of the species in Lake Fustvatn and Lake Røssvatn in Nordland county was therefore quite unexpected. These lakes are located roughly 700 km south-west of the known distribution area in Norway. There is data on planktonic and/or littoral microcrustaceans from several hundred lakes between the known localities in Finnmark and the two new records in Nordland. The distribution of H. borealis in Finland and Sweden shows a scattered occurrence both in the northern and southern parts of the countries. Possible explanations for the occurrence of the species in the two lakes in Nordland are discussed

Effekter av økt vannuttak om sommeren fra Rovatnet i Hemne kommune på laks, sjøørret, bunndyr og elvemusling

Effekter av økt vannuttak fra Søavassdraget i Hemne kommune – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2018-8: 1-20. I forbindelse med AquaGen sin planlegging av oppgradering av anlegget på Kyrksæterøra med et nytt avlssenter, var det ønsket en utredning av mulighetene for en jevnere profil på vannuttaket gjennom året, noe som kan innebære høyere vannuttak i juni-september. Hensikten med denne undersøkelsen var å gi en vurdering av eventuelle effekter av lavere sommervannføring grunnet økt uttak til det planlagte avlssentret på fisk, bunndyr og elvemusling i Søa. Det ble gjennomført en enkel bonitering av Søa i oktober 2017 og samlet inn bunndyrprøver fra elva i samme periode. I tillegg har konsekvensene av vannuttaket blitt vurdert med utgangspunkt i eksisterende data fra tidligere prosjekter i vassdraget. Søa er meget viktig som gyte- og oppvekstelv for laks og sjøørret i Søavassdraget, og undersøkelsen tyder på meget god tetthet av ungfisk i elva. Store deler av Søa består av grunne stryk med dyp på under 70 cm. Et økt vannuttak fra Rovatnet i perioden juni-september vil derfor kunne føre til tap av produksjonsarealer for bunndyr og ungfisk. Kartlegging av hvor mye tapt produksjonsareal uttaket vil føre til krever hydrologiske undersøkelser, der tørrlagt areal på ulike vannføringer og ved ulikt vannuttak tallfestes. Søa er også viktig som vandringsvei for anadrom laksefisk. Både laks og sjøørret vandrer opp og ned Søa i perioden for ønsket vannuttak (juni-september). Mye av den anadrome fisken vandrer opp til Rovatnet for å oppholde seg der fram til gytetida i september/oktober. Telemetristudier har vist at sjøørret vandrer i Søa på vannføringer ned til 0,5 m³/s. Det er ikke undersøkt på hvilke vannføringer laks vil kunne vandre ned og opp av elva. Ved gytefisktellinger de siste årene er det registrert en god andel laks med vekt fra 3-10 kg. Større laks vil mest sannsynlig trenge høyere vannføring for og å vandre opp i Søa enn tilfellet er for returnerende postsmolt og mindre sjøørret. Vannføringsdata fra Søa i årene 2002-2017 fra NVE viser at det i perioder var vannføringer lavere enn 0,5 m³/s i juli-september. Det ble registrert vannføringer ned til 0,2 m³/s. I slike tørre perioder vil ett økt vannuttak på 0,1-0,2 m³/s ta bort en stor andel av vannføringen i Søa. I prinsippet vil det være slik at i perioder med vannføringer på 0,2 m³/s vil et uttak fra Rovatnet på 0,2 m³/s føre til tørrlegging av Søa. Søa har en tynn bestand av elvemusling. Elvemuslingen er sårbar i perioder med lav vannføring. Større muslinger kan ha problemer med å grave seg ned, og vil være eksponert og lett tilgjengelig for predasjon/plukking av fugler. Nedbørsforholdene de enkelte år vil avgjøre hvor store konsekvenser et økt vannuttak fra Rovatnet vil få. I tørre somre er det rimelig å anta at et økt vannuttak fra Rovatnet vil kunne få store negative konsekvenser for bunndyr, fisk og elvemusling i Søa. I juni er det som regel fortsatt relativt mye vann etter snøsmelting, og det er ikke registrert vannføringer under 1 m³/s i juni i Søa de siste 16 årene. Et vannuttak på 0,1-0,2 m³/s i denne perioden vil derfor ikke antas å påvirke fisk, bunndyr og elvemusling i Søa i like stor grad som i juli-september

Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Fuglevågvassdraget, Smøla kommune. Vurdering av effekter av økt vannuttak fra Storvatnet på fisk og bunndyr

Sjursen, A.D., Kjærstad, G., Rønning, L. & Davidsen, J.G. 2020. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Fuglevågvassdraget, Smøla kommune. Vurdering av effekter av økt vannuttak fra Storvatnet på fisk og bunndyr – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2020-3: 1-23. Smøla kommune ønsker å utrede muligheten for en oppdemning av Storvatnet i Fuglevågvassdraget på Smøla. Vassdraget er vernet og er en del av Midt-Smøla naturreservat. Storvatnet ble etablert som hovedvannkilde for Aust-Smøla vannverk på midten av 1970-tallet, og har siden dette tidspunktet vært klausulert og sikret som drikkevannskilde. Vannverket ble overtatt av Smøla kommune rundt 1980, og var hovedvannkilde frem til midten av 1990-tallet. Da ble Gjelbergvatnet bygget ut som ny hovedvannkilde, mens Storvatnet ble beholdt som reservevannkilde og fremtidig supplerende hovedvannkilde. En oppdemning med reguleringshøyde på opptil 2 meter ønskes for etablere integrert reservedrikkevann med formål å gi tilfredsstillende forsyningssikkerhet, samt for å kunne ta ut vann til næring og annen virksomhet. Hensikten med denne undersøkelsen var å gi en vurdering av effekter ved en oppdemming av Storvatnet og økt uttak av vann på fisk og bunndyr i Fuglevågvassdraget. Det ble gjennomført ungfiskundersøkelser, bunndyrundersøkelser, kartlegging av gyte- og oppvekstområder for fisk samt enkel bonitering og befaring av Fuglevågvassdraget i starten av oktober 2019. Fuglevågvassdraget er regnet som det beste sjøørretvassdraget på Smøla. Det ble registrert ål i hele den undersøkte delen av vassdraget. Anadrom strekning er på ca. 7 km på hovedstrekningen fra utløpet i sjøen opp til og med Storvatnet. I tillegg kan fisk vandre opp i en rekke sidebekker til de ulike vatna og elvene i vassdraget. Årlig produksjon av sjøørretsmolt i de sentrale deler av vassdraget estimeres til å ligge i størrelsesorden mellom 22740-25520 smolt per år. Det understrekes at disse estimatene er basert på tallestimater fra undersøkelser i andre vassdrag, og at estimatene derfor er beheftet med stor usikkerhet. Innsjøene i Fuglevågvassdraget er svært viktig som oppveksthabitat for sjøørret fordi arealet/strandlinjen av stillestående vann er stort i forhold til arealet/lengden av elver og bekker i vassdraget. En eventuell oppdemning av Storvatnet vil gi negative konsekvenser for sjøørretbestanden i vassdraget. Storvatnet er den største innsjøen, og har potensiale til å stå for 33-49 % av produksjonen av sjøørretsmolt i vassdraget. Produksjonen i Storvatnet er helt avhengig av velfungerende gyteområder i utløpsbekken (Kyssbekken). Oppdemning av Storvatnet er planlagt så vidt lav at det ikke forventes store negative konsekvenser for bunndyrene. Imidlertid vil produksjonen av bunndyr bli redusert i reguleringssonen, og dette vil til en viss grad påvirke næringstilgangen for fisk. Forslag til avbøtende tiltak for å redusere de negative konsekvensene for sjøørretbestanden er gitt. Ved eventuell bygging av en demning anbefales det at det bygges en fisketrapp med en utforming og en vannføring som gjør Storvatnet tilgjengelig året rundt for både voksen sjøørret og yngel. Det er viktig at en eventuell demning ikke kommer i konflikt med det viktige gyteområdet i øvre deler av Kyssbekken. Det bør tilrettelegges for en miljøbasert vannføring i Kyssbekken der det slippes mer vann i viktige perioder for fisken, spesielt på høsten rundt gytetiden for sjøørret. Ved eventuell bygging av en demning bør det bygges en form for åleleder for å lede ålen i vassdraget forbi demningen og opp i Storvatne

Etablering av Kåja kraftverk i Gudbrandsdalslågen. Utredning av konsekvenser for harr, ørret og bunndyr

Bakgrunn: Opplandskraft DA sendte i februar 2010 meldinga om Kåja kraftverk ut på høring (Opplandskraft 2010). Prosjektet omfatter ingen nye reguleringer, men vil føre til hydrologiske endringer over en strekning på 4.8 km av Lågen, gjennom oppdemming oppstrøms dam (3.5 km) og kanalisering og fjerning av fossenakke nedstrøms dam (1.3 km). Metode: Konsekvensutredningen (KU) av tiltaket har fokusert på å dokumentere de økologiske funksjonene til områdene som vil bli direkte berørt av utbygging, og hvorvidt disse områdene har lokal og/eller regional betydning for opprettholdelse av fiskeproduksjon, bunndyrproduksjon og livshistorievariasjon hos fisk i influensområdet. Vi har av har valgt to alternative definisjoner av influensområdet: Alternativ A: Influensområde i Lågen fra Harpefoss – Kvam: 17 km elvestrekning (dette tilsvarer delområde 5 i konsekvensutredningen av Nedre Otta og Rosten kraftverk) Alternativ B: Influensområde i Lågen fra Harpefoss til Rosten (55 km) og i Ottaelva opp til Eidefoss (15 km): 70 km elvestrekning. Dagens situasjon og verdi: Influensområdet har i dag livskraftige bestander av både harr og ørret. Ørret er dominerende på strekningen som vil bli direkte påvirket av eventuell utbygging av Kåja kraftverk. Her er strømhastigheten forholdsvis høy. Innslaget av harr øker på mer stilleflytende områder som bakevjer og flomløp. Samlet sett vurderes elvestrekningen som vil bli direkte berørt av Kåja kraftverk som svært produktiv mht. fiske- og bunndyrproduksjon. Bunndyrfaunaen på det undersøkte området karakteriseres som relativt artsrik og med høy tetthet. Det ble påvist en rødlisteart i materialet; vannbillen Brychius elevatus (oppført som nær truet, NT) Konsekvensvurdering: Bygging av Kåja kraftverk i Lågen ved Vinstra vil føre til betydelige endringer på en i dag variert elvestrekning av Lågen: Kanalisering og økt vannhastighet nedstrøms dam og oppdemming og redusert vannhastighet oppstrøms dam. Konsekvensene av tiltaket for fisk og bunndyr vil være knyttet til endrede fysiske forhold på en snaut 4.8 km elvestrekning og etablering av en dam som vil påvirke vandrende harr og ørret negativt. De samlede negative konsekvensene av tiltaket vurderes til stor negativ for Lågen mellom Harpefoss og Kvam (alt. A) og middels negativ for Lågen mellom Harpefoss og Ottaelva opp til Eidefoss (alt. B). Avbøtende tiltak: Det viktigste avbøtende tiltaket vil være å sikre toveis fiskepassasje forbi dam. I ny teknisk beskrivelse av tiltaket (Multiconsult, september 2012) er det gjort en rekke forbedringer for å ivareta fiskevandringer. Hvis disse tiltakene får tilstrekkelig oppmerksomhet før, under og etter anleggsperioden vurderes det som sannsynlig at fiskevandringene forbi damsted opprettholdes og at man unngår betydelig dødelighet som følge av turbinpassasje. Når det gjelder gyteområder i inntaksmagasin er det sannsynlig at ingen avbøtende tiltak vil ivareta disse. Ny teknisk beskrivelse av tiltaket er forbedret betraktelig i forhold til melding og det konkluderes med at de samlede negative konsekvensene av tiltaket kan reduseres til middels negativ (--) for Lågen mellom Harpefoss og Kvam (alt. A) og til liten negativ (-) for Lågen mellom Harpefoss og Ottaelva opp til Eidefoss (alt. B). Den viktigste årsaken til dette er at de negative virkningene for ørret reduseres fra stor negativ (---) til middels negativ (--) gjennom foreslåtte avbøtende tiltak