Does the Housing Market React to New Information on School Quality?

This paper analyzes housing market reactions to the release of previously unpublished information on school quality. Using the sharp discontinuity in the information environment allows us to study price changes within school catchment areas, thus controlling for neighborhood unobservables. We find a substantial housing market reaction to publication of school quality indicators, suggesting that households care about school quality, and may be willing to pay for better schools. The publication effect is robust to a number of sensitivity checks, but does not seem to be permanent as prices revert to prepublication levels after two to three months. We discuss this reversion in relation to the literature on behavioral finance and the concept of limited attention.valuation of school quality, hedonic methods, price reversion

Financial incentives and study duration in higher education

The current paper investigates to which extent students in higher education respond to financial incentives by adjusting their study behavior. Students in Norway who completed certain graduate study programs between 1991 and 1995 on stipulated time were entitled to a restitution (of approximately 3,000 USD) from the Norwegian State Educational Loan Fund. Using a difference-in-difference approach, we find that the fraction of students graduating on time during the reform period increased by 10 percent, relative to a base probability of about 25 percent. The estimated effect for fully treated students (students who were aware of the reform from the start of their studies) is much higher, at 50 percent.

Causal Effects of Paternity Leave on Children and Parents

In this paper we use a parental leave reform directed towards fathers to identify the causal effects of paternity leave on children’s and parents’ outcomes. We document that paternity leave causes fathers to become more important for children’s cognitive skills. School performance at age 16 increases for children whose father is relatively higher educated than the mother. We find no evidence that fathers’ earnings and work hours are affected by paternity leave. Contrary to expectation, mothers’ labor market outcomes are adversely affected by paternity leave. Our findings do therefore not suggest that paternity leave shifts the gender balance at home in a way that increases mothers’ time and/or effort spent at market work.parental leave, labor supply, child development

Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper

Denne rapporten beregner personers samlede inntekt over (store deler av) livsløpet – livsløpsinntekten – for ulike utdanningsgrupper. Livsløpsinntekten er beregnet med inntektsdata for 2010- 2019, for personer som er mellom 20 og 66 år og har en forholdsvis sterk tilknytning til arbeidslivet. Vi finner at livsløpsinntekten for personer med korte (bachelornivå) og lange (masternivå) høyere utdanninger ligger henholdsvis 7 og 38 prosent over livsløpsinntekten til personer med utdanning på videregående nivå, mens utdanninger kortere enn fullført videregående ligger 12 prosent under. Forskjellene er vel så store mellom utdanningsretninger på samme nivå, og en rekke korte høyere utdanninger ligger vesentlig under nivået for videregående utdanninger. Blant utdanningsgruppene på videregående- og bachelornivå med de laveste livsløpsinntektene har de fleste kvinneandeler over 80 prosent, mens kvinneandelene stort sett er under 20 prosent i gruppene på samme nivå med høyest inntekt.Rapporten er skrevet på oppdrag for Unio

Do funds for more teachers improve student outcomes?

We investigate the effects of a large-scale Norwegian reform that provided extra teachers to 166 lower secondary schools with relatively high student-teacher ratios and low average grades. We exploit these two margins using a regression discontinuity setup and find that the reform reduced the student-teacher ratio by around 10% (from a base level of 22 students per teacher), with no crowding out of other school resources or parental support. However, the reform did not improve test scores and longer-term academic outcomes, and we can reject even small positive effects. We do find that the reform improved the school environment from the students’ perspective, but with the largest impact on aspects most weakly associated with better academic outcomes.Delfinansiert av Utdanningsdirektorate

Skolebidragsindikatorer for Oslo-skoler : Beregnet for avgangskarakterer fra grunnskolen for skoleårene 2002-2003 og 2003-2004

I denne rapporten presenterer vi hovedresultater for skolebidragsindikatorer for Oslo-skoler. Vi har to hovedmålsetninger: Den ene er å se om indikatorer som beregnes på bakgrunn av Oslo-skolene avviker fra tilsvarende indikatorer for de samme skolene, men beregnet fra et datasett basert på hele landet, den andre målsetningen er å studere forskjellene mellom Oslo-skolene. Skolebidragsindikatorer er et hjelpemiddel til å sammenligne resultatene til skoler med forskjellig elevsammensetning, og kan tolkes som det karaktergjennomsnittet vi forventer at en skole ville hatt, om dens elevmasse var gjennomsnittlig langs alle observerte variable. I tillegg innebærer de et forsøk på å begrense betydningen av tilfeldig variasjon. Skolebakgrunnsindikatorene estimeres på grunnlag av karakter- og familiebakgrunnsdata på elevnivå, og baserer seg i stor grad på forslagene fra Hægeland mfl. (2004). Indikatorene beregnet på bakgrunn av hele landet, som vi i utstrakt grad bruker som et sammenligningsgrunnlag i denne rapporten, er dokumentert nærmere i Hægeland mfl. (2005a)

Skolebidragsindikatorer : Beregnet for avgangskarakterer fra grunnskolen for skoleårene 2002-2003 og 2003-2004

I denne rapporten presenteres beregninger av skolebidragsindikatorer for norske ungdomsskoler, basert på avgangskarakterene til elevene som gikk ut i 2003 og 2004. Formålet med rapporten er først og fremst å drøfte noen sentrale egenskaper til indikatorene, samt gi en grundig beskrivelse av datagrunnlag og beregningsmetoder. Beregningene baserer seg i stor grad på det opplegget som ble foreslått i Hægeland, Kirkebøen, Raaum og Salvanes (2004). Elevsammensetning og tilfeldig variasjon er viktige forklaringer på resultatforskjeller mellom skoler. Resultatmål som ikke tar hensyn til disse faktorene, er med stor sikkerhet misvisende. Det er ønskelig med resultatmål som bedre reflekterer skolens bidrag til elevenes læring enn ukorrigerte skoleprestasjoner. Skolebidragsindikatorer kan ses på som et verktøy for å kunne sammenlikne skoler på likt grunnlag ved å ta hensyn til at skolene har ulikt elevgrunnlag, og samtidig redusere betydningen av tilfeldig variasjon. Utgangspunktet for skolebidragsindikatorer er karakterer og testresultater på individnivå. Skolebidragsindikatorene søker å gi svar på: "Hva ville resultatforskjellene mellom skoler vært dersom de hadde hatt det samme elevgrunnlaget?" Ved å estimere sammenhengene mellom familiebakgrunn og skoleresultater kan vi beregne hvor mye av en skoles gjennomsnittsresultater som skyldes at familiebakgrunnen til elevene ved denne skolen er forskjellig fra gjennomsnittet til alle elevene i hele landet. Når vi trekker ut dette, sitter vi igjen med et ”justert gjennomsnitt” for hver enkelt skole. Dette indikerer "skolebidraget" og kan tolkes som det gjennomsnittet vi forventer at skolen ville hatt, hvis elevsammensetningen ved skolen var lik gjennomsnittet for hele landet. Skolebidragsindikatorene er et supplement til eksisterende informasjon om skolekvalitet. Spesielt vil de kunne være et verktøy i skoleutvikling, gjennom at de både gjør det lettere å identifisere skoler som har god praksis og dessuten vurdere effekter av endringer på skolenivå. Skolebidragsindikatorer representerer dessuten viktig informasjon i analyser på mer overordnet plan, der man går et skritt videre og undersøker hva som faktisk karakteriserer skoler som synes å gi gode bidrag til elevenes læring

School value-added and longterm student outcomes

Several recent studies find that interventions in schools can have important lasting consequences for students, and that schools differ in their contribution to students' learning. However, there is less research investigating how these differences between schools influence longer-term outcomes, especially outside the US. In this paper I study school value-added (VA) in Norwegian compulsory school, where between-school differences are smaller than in the US. I find that VA indicators are able to predict in-school performance without bias. Furthermore, VA is strongly related to long-term outcomes, and differences between schools in VA correspond to meaningful differences in long-term outcomes. For example, a one standard deviation higher VA correspond to 1.5 percent higher earnings around age 32. Three quasi-experiments using variation from student mobility and changes in neighborhood school assignments indicate that the differences captured by the VA indicators do indeed reflect differences in school quality, rather than unobserved student characteristics. Analysis of teacher grades and exam scores suggest that the former is heavily influenced by relative grading, and that the effect of exam score VA on long-term outcomes reflects the effects of skills acquired in school. In addition to shedding lights on the differences in and mechanisms of school quality, the findings help connect learning outcomes with later labor market outcomes, e.g. for cost-benefit analysis of interventions in schools

School value-added and longterm student outcomes

Several recent studies find that interventions in schools can have important lasting consequences for students, and that schools differ in their contribution to students' learning. However, there is less research investigating how these differences between schools influence longer-term outcomes, especially outside the US. In this paper I study school value-added (VA) in Norwegian compulsory school, where between-school differences are smaller than in the US. I find that VA indicators are able to predict in-school performance without bias. Furthermore, VA is strongly related to long-term outcomes, and differences between schools in VA correspond to meaningful differences in long-term outcomes. For example, a one standard deviation higher VA correspond to 1.5 percent higher earnings around age 32. Three quasi-experiments using variation from student mobility and changes in neighborhood school assignments indicate that the differences captured by the VA indicators do indeed reflect differences in school quality, rather than unobserved student characteristics. Analysis of teacher grades and exam scores suggest that the former is heavily influenced by relative grading, and that the effect of exam score VA on long-term outcomes reflects the effects of skills acquired in school. In addition to shedding lights on the differences in and mechanisms of school quality, the findings help connect learning outcomes with later labor market outcomes, e.g. for cost-benefit analysis of interventions in schools