Does the Housing Market React to New Information on School Quality?

This paper analyzes housing market reactions to the release of previously unpublished information on school quality. Using the sharp discontinuity in the information environment allows us to study price changes within school catchment areas, thus controlling for neighborhood unobservables. We find a substantial housing market reaction to publication of school quality indicators, suggesting that households care about school quality, and may be willing to pay for better schools. The publication effect is robust to a number of sensitivity checks, but does not seem to be permanent as prices revert to prepublication levels after two to three months. We discuss this reversion in relation to the literature on behavioral finance and the concept of limited attention.valuation of school quality, hedonic methods, price reversion

Financial incentives and study duration in higher education

The current paper investigates to which extent students in higher education respond to financial incentives by adjusting their study behavior. Students in Norway who completed certain graduate study programs between 1991 and 1995 on stipulated time were entitled to a restitution (of approximately 3,000 USD) from the Norwegian State Educational Loan Fund. Using a difference-in-difference approach, we find that the fraction of students graduating on time during the reform period increased by 10 percent, relative to a base probability of about 25 percent. The estimated effect for fully treated students (students who were aware of the reform from the start of their studies) is much higher, at 50 percent.

Causal Effects of Paternity Leave on Children and Parents

In this paper we use a parental leave reform directed towards fathers to identify the causal effects of paternity leave on children’s and parents’ outcomes. We document that paternity leave causes fathers to become more important for children’s cognitive skills. School performance at age 16 increases for children whose father is relatively higher educated than the mother. We find no evidence that fathers’ earnings and work hours are affected by paternity leave. Contrary to expectation, mothers’ labor market outcomes are adversely affected by paternity leave. Our findings do therefore not suggest that paternity leave shifts the gender balance at home in a way that increases mothers’ time and/or effort spent at market work.parental leave, labor supply, child development

Why Children of College Graduates Outperform their Schoolmates: A Study of Cousins and Adoptees

Massive cross-sectional evidence exists indicating that children of more educated parents outperform their schoolmates. However, evidence for causal interpretation of this association is weak. We examine a causal relationship using two approaches for identification within the same data: cousins with twin parents and adopted children. We find no effect of mothers' education on children's school performance using the children-of-twins approach. However, for adopted children, mother's education has a small positive effect. Tracking the work experience of parents during offspring childhood, we find no support that this effect can be explained by a higher labor force participation among more educated mothers.intergenerational mobility, education, twin parents, adoptees

Why children of college graduates outperform their schoolmates : a study of cousins and adoptees

There is massive cross-sectional evidence that children of more educated parents outperform their schoolmates on tests, grade repetition and in educational attainment. However, evidence for causal interpretation of this association is weak. Within a rich census level data set for Norway, we examine the causal relationship using two approaches for identification: cousins with twin parents and adopted children. In line with most of the literature, we find no effect of mothers’ education on children’s school performance using the children-of-twins approach. However, for adopted children, mother’s education has a positive effect, but only a third of the size of the effect found in biological relationships in adopting families. Carefully tracking the work experience of parents during offspring childhood, we find no support for the hypothesis that the small causal effects of parental education can be explained by detrimental effects of higher labour force participation among more educated mothers

Do funds for more teachers improve student outcomes?

We investigate the effects of a large-scale Norwegian reform that provided extra teachers to 166 lower secondary schools with relatively high student-teacher ratios and low average grades. We exploit these two margins using a regression discontinuity setup and find that the reform reduced the student-teacher ratio by around 10% (from a base level of 22 students per teacher), with no crowding out of other school resources or parental support. However, the reform did not improve test scores and longer-term academic outcomes, and we can reject even small positive effects. We do find that the reform improved the school environment from the students’ perspective, but with the largest impact on aspects most weakly associated with better academic outcomes.Delfinansiert av Utdanningsdirektorate

Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper

Denne rapporten beregner personers samlede inntekt over (store deler av) livsløpet – livsløpsinntekten – for ulike utdanningsgrupper. Livsløpsinntekten er beregnet med inntektsdata for 2010- 2019, for personer som er mellom 20 og 66 år og har en forholdsvis sterk tilknytning til arbeidslivet. Vi finner at livsløpsinntekten for personer med korte (bachelornivå) og lange (masternivå) høyere utdanninger ligger henholdsvis 7 og 38 prosent over livsløpsinntekten til personer med utdanning på videregående nivå, mens utdanninger kortere enn fullført videregående ligger 12 prosent under. Forskjellene er vel så store mellom utdanningsretninger på samme nivå, og en rekke korte høyere utdanninger ligger vesentlig under nivået for videregående utdanninger. Blant utdanningsgruppene på videregående- og bachelornivå med de laveste livsløpsinntektene har de fleste kvinneandeler over 80 prosent, mens kvinneandelene stort sett er under 20 prosent i gruppene på samme nivå med høyest inntekt.Rapporten er skrevet på oppdrag for Unio

Utdanning og yrke. Sammenhenger mellom utdanning og yrke blant sysselsatte og i utlyste stillinger

Rapporten er finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og inngår i et prosjekt som framskriver arbeidstilbud og sysselsetting fordelt på utdanninger.Denne rapporten bruker opplysninger om ansatte fra registerbasert sysselsetting (2003–2014) og aordningen (2015–2022), samt utlyste stillinger fra NAV og Statistisk sentralbyrå (2015–2022), til å undersøke sammenhenger mellom utdanning og yrke. Rapporten gir ikke noen uttømmende oversikt for alle enkeltyrker eller -utdanninger. I stedet forsøker vi å vurdere mer overordnede spørsmål, som hvorvidt vi finner tegn til endringer i sammenhengene mellom utdanning og yrke over tid eller knyttet til konjunkturer, samt hvorvidt data for utlyste stillinger kan gi oss et detaljert bilde av etterspørsel etter forskjellige typer kompetanse. Vi finner at konsentrasjonen av utdanning innen yrke (og motsatt) varierer betydelig mellom yrker. Konsentrasjonen er høyest innenfor lisensierte yrker (yrker som krever en bestemt utdanning) og andre profesjonsrettede yrker, som domineres av en eller noen få utdanninger. Konsentrasjonen er lavere innen en del tjenesteytende yrker, som ikke har noen tydelig «typisk» utdanning. Andelen av lønnstakere i konsentrerte yrker har falt noe siden 2003, men samvarierer ikke nevneverdig med konjunktursyklusen (målt som registrert arbeidsledighet). Fordelingen av konsentrasjon er også omtrent stabil fra 2015 til 2019, uavhengig av konjunkturforhold, både for alle ansatte og for nyansatte. Det kan være endringer i graden av konsentrasjon innen enkeltyrker eller - utdanninger, men samlet finner vi ikke tegn til endrede sammenhenger mellom utdanning og yrke. Vi finner heller ikke at virksomheter i perioder med et stramt arbeidsmarked reagerer med å ansette personer med andre typer utdanning i et gitt yrke. I Statistisk sentralbyrås framskrivinger av sysselsetting etter utdanningsgrupper legges det til grunn at utdanningssammensetningen innen næringer utvikler seg jevnt, og som i nær fortid. Analysene i denne rapporten gir ikke noe grunnlag for konkrete endringer i disse framskrivingene. Fordelingen av yrker blant utlyste stillinger på næringsnivå samsvarer godt med fordelingen av yrker blant ansatte på aggregert næringsnivå, mens det er vanskeligere å koble utlyste stillinger og nyansettelser på virksomhetsnivå. Dette kan blant annet skyldes forskjeller i utlyst yrke og yrke til den nyansatte, samt variasjon i tid mellom den stillingsutlysning og oppstart av den nyansatte. Vi finner også at antall nyansatte er høyere enn antall utlyste stillinger. Dette avviket har blitt mindre over tid, men det ser fortsatt ut til at en del stillinger ikke lyses ut via formelle kanaler. Det overordnede samsvaret mellom utlyste stillinger og nyansatte tyder på at utlyste stillinger kan bidra til et mer omfattende mål på etterspørsel etter arbeidskraft. Men dette krever en bedre forståelse av praksis knyttet til utlysning av stillinger, og hvordan denne varierer blant annet mellom næringer og yrker

Skolebidragsindikatorer for Oslo-skoler : Beregnet for avgangskarakterer fra grunnskolen for skoleårene 2002-2003 og 2003-2004

I denne rapporten presenterer vi hovedresultater for skolebidragsindikatorer for Oslo-skoler. Vi har to hovedmålsetninger: Den ene er å se om indikatorer som beregnes på bakgrunn av Oslo-skolene avviker fra tilsvarende indikatorer for de samme skolene, men beregnet fra et datasett basert på hele landet, den andre målsetningen er å studere forskjellene mellom Oslo-skolene. Skolebidragsindikatorer er et hjelpemiddel til å sammenligne resultatene til skoler med forskjellig elevsammensetning, og kan tolkes som det karaktergjennomsnittet vi forventer at en skole ville hatt, om dens elevmasse var gjennomsnittlig langs alle observerte variable. I tillegg innebærer de et forsøk på å begrense betydningen av tilfeldig variasjon. Skolebakgrunnsindikatorene estimeres på grunnlag av karakter- og familiebakgrunnsdata på elevnivå, og baserer seg i stor grad på forslagene fra Hægeland mfl. (2004). Indikatorene beregnet på bakgrunn av hele landet, som vi i utstrakt grad bruker som et sammenligningsgrunnlag i denne rapporten, er dokumentert nærmere i Hægeland mfl. (2005a)