The Welfare State: Three Normative Tensions

This working paper is based on the ideas that “social justice is the first virtue of social institutions” and that democratic governing principles should be “transparent”, that is, known and available for public consideration and examination. As welfare institutions express various, partly inconsistent values and principles, three normative tensions are discussed that are salient in today’s welfare discourses: (1) the tension between social rights and personal responsibilities (2) the tension between autonomy and paternalism, (3) the tension between individual rights and family responsibilities. The significance of identifying and discussing such normative tensions is elucidated by analyses that indicate some consequences of the different normative arguments in terms of welfare and justice.Notatet tar utgangspunkt i idéene om at “sosial rettferdighet er sosiale institusjoners første dyd” (Rawls) og at demokratiske styringsprinsipper bør være “gjennomsiktige”, dvs tilgjengelige for “alle” for offentlig analyse og diskusjon. Etter som velferdsstatens institusjonene uttrykker sammensatte og til dels motstridende verdier og prinsipper, drøftes tre normative spenninger som er fremtredende i dagens velferds-diskurser: (1) spenningen mellom sosiale rettigheter og personlig ansvar (2) spenningen mellom autonomi og paternalisme, (3) spenningen mellom individuelle rettigheter og familiens ansvar for borgernes velferd. Betydningen av å identifisere slike normative spenningsfelt blir belyst ved drøftinger av de konsekvensene de ulike prinsippene kan få for fordelingen av velferd

Perspectives on Policy Transfer. The Case of the OECD

The issue of this working paper is the study of ‘policy transfer’ between international organisations and national welfare reforms, which is illustrated by a study of the OECD. As the OECD’s multilateral surveillance is limited to the exertion of moral pressure and the practice of ‘naming and shaming’, this organisation constitutes an interesting case for study as the power of the ideas advocated by international organisations is more exposed in the absence of financial or legal pressures. Thus, the question is whether the OECD has the ‘ideational authority’ to influence its member countries. The paper present different roles played by the OECD in what is called the ‘idea game’, and the question whether the OECD is an influential international actor is discussed on the basis of a recent study of the impact of the OECD’s political analyses and recommendations on national social policy, in 14 European countries over a 30-year period. As a conclusion, it is argued that the OECD’s plans for policy changes are not easily introduced into national political agendas. Rather, policy proposals seem to have a chance of being adopted only if they resonate well with national politics, institutions and broadly held values.Notatet diskuterer ulike sider ved studiet av ‘policy transfer’, illustrert ved en analyse av OECD. Etter som OECDs overvåkning og kontroll av medlemslandenes utvikling er begrenset til utøvelsen av moralsk press, er denne organisasjonen spesielt interessant ved studiet av internasjonale organisasjoners innflytelse på enkeltland: de politiske idéenes gjennomslagskraft blir særlig godt belyst ved fravær av økonomisk og rettslig press. Spørsmålet er om OECD har den ideologiske autoritet som kreves for å innvirkning på medlemsstatenes sosialpolitiske utvikling? Notatet presenterer og diskuterer forskjellige roller som OECD inntar i sitt ’idé spill’, og spørsmålet om hvorvidt OECD er en innflytelsesrik internasjonal aktør blir drøftet på basis av en nylig gjennomført studie av den innflytelse OECD utøver gjennom sine sosialpolitiske analyser og anbefalinger til 14 europeiske velferdsstater gjennom en 30-årsperiode. En hovedkonklusjon er at OECDs ideer for politiske reformer ikke lett kan introduseres til nasjonale politiske agendaer. Politiske forslag synes bare å ha en sjanse til å bli akseptert dersom de får en klangbunn i den nasjonale politikken og i bredt aksepterte nasjonale verdisystemer

Velferdsforskning i Bergen

Denne rapporten handler om velferdsforskningen i Bergen gjennom de siste 20 år, nærmere bestemt den delen av forskningen som er blitt utført ved Universitetet og ved Uni Research Rokkansenteret. Det foregår naturligvis mye interessant velferdsforskning også ved andre institusjoner i Bergen, som Norges Handelshøgskole (NHH) og Høgskolen i Bergen (HIB), men den forskningen vil ikke utgjøre en del av denne kartleggingen.Universitetet i Berge

Fra arbeidsbegrepets historie: Aristoteles til Marx

This working paper dips into the history of the ideas of work, from the Antiquity through Christianity, the middle ages and the reformation to Marx. The standard pictures of the antique philosophy as ‘work despising’, and as poles apart from Christian thinking, is modified. On the other hand, the contrast between the traditional and modern concepts of work is emphasised: Modern philosophical thinking has removed all the negative connotations which have been attributed to the concept of work through the history, and has even brought an emancipatory element into the concept.Dette notatet gjør nedslag i arbeidsbegrepets idéhistorie fra den greske antikken via den romerske antikken, kristendommen, middelalderen og reformasjonen, frem til Marx. Blant annet nyanseres standardbildene av antikkens filosofi som ’arbeidsforaktende’, og som klart forskjellig fra kristen tenkning omkring arbeid. Kontrasten mellom det tradisjonelle og det moderne arbeidsbegrepet blir til gjengjeld understreket: Moderne filosofisk tenkning har fjernet alle de negative konnotasjoner som var knyttet til arbeidet i den antikke og kristne tradisjon, og t.o.m. tillagt det et frigjørende element

Den norske velferdsstaten: Fra sosiale til kontraktbaserte rettigheter

Artikkelen retter søkelyset mot en normativ bevegelse i den norske velferdsstatens utvikling – fra universelle til kontraktuelle rettigheter. Sosiale rettigheter som ble etablert etter den 2. verdenskrig, har siden 1990-tallet fått knyttet til seg gradvis flere vilkår og betingelser. En såkalt ny velferdskontrakt mellom borger og stat, basert på en idé om resiprositet, blir brukt til å begrunne og rettferdiggjøre denne utviklingen. Det er mange potensielle måter å utforme en resiprositetsbasert sosialpolitikk på, og i denne artikkelen argumenteres det for at dagens kontraktuelle ordninger legitimerer en ulikhetsskapende samfunnsmessig fordeling. Spørsmålet er dermed om den sosialpolitiske kontraktstenkningen kan forsvares normativt

Perspectives on Policy Transfer. The Case of the OECD

The issue of this working paper is the study of ‘policy transfer’ between international organisations and national welfare reforms, which is illustrated by a study of the OECD. As the OECD’s multilateral surveillance is limited to the exertion of moral pressure and the practice of ‘naming and shaming’, this organisation constitutes an interesting case for study as the power of the ideas advocated by international organisations is more exposed in the absence of financial or legal pressures. Thus, the question is whether the OECD has the ‘ideational authority’ to influence its member countries. The paper present different roles played by the OECD in what is called the ‘idea game’, and the question whether the OECD is an influential international actor is discussed on the basis of a recent study of the impact of the OECD’s political analyses and recommendations on national social policy, in 14 European countries over a 30-year period. As a conclusion, it is argued that the OECD’s plans for policy changes are not easily introduced into national political agendas. Rather, policy proposals seem to have a chance of being adopted only if they resonate well with national politics, institutions and broadly held values

Den norske velferdsstaten: Fra sosiale til kontraktbaserte rettigheter

Artikkelen retter søkelyset mot en normativ bevegelse i den norske velferdsstatens utvikling – fra universelle til kontraktuelle rettigheter. Sosiale rettigheter som ble etablert etter den 2. verdenskrig, har siden 1990-tallet fått knyttet til seg gradvis flere vilkår og betingelser. En såkalt ny velferdskontrakt mellom borger og stat, basert på en idé om resiprositet, blir brukt til å begrunne og rettferdiggjøre denne utviklingen. Det er mange potensielle måter å utforme en resiprositetsbasert sosialpolitikk på, og i denne artikkelen argumenteres det for at dagens kontraktuelle ordninger legitimerer en ulikhetsskapende samfunnsmessig fordeling. Spørsmålet er dermed om den sosialpolitiske kontraktstenkningen kan forsvares normativt.publishedVersio

Universal Old Age Pensions : arguments at time of introduction in Canada, Mauritius and Norway

k.A

Mot en spesialisert veilederrolle i Nav? En dokumentasjonsrapport

Dette notat er skrevet som en del av forskningsprosjektet «Nye yrkesroller i Navreformen» som inngår som modul 4 i den nasjonale evalueringen av Nav-reformen. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd.Den såkalte Nav-reformen ble vedtatt i Stortinget i 2002 og gjennomført i perioden 2006-2010. Reformen er den mest omfattende forvaltningsreformen som er gjennomført i Norge i nyere tid (Christensen & Lægreid 2010) og innebærer blant annet en sammenslåing av de tidligere statlige etatene aetat og trygdetaten samt en integrering av disse tjenestene og deler av den kommunale sosialtjenesten (minimum økonomisk sosialhjelp og økonomisk rådgivning) i lokale Nav-kontor. Et sentralt element i Nav-reformen ligger i å etablere lokale Nav-kontor som skal dekke alle kommunene i Norge. Disse kontorene er basert på bindende partnerskap regulert av kontrakter mellom staten og den enkelte kommune. Partnerne har stor grad av frihet til selv å utforme organiseringen av kontorene innenfor en relativt vid rettslig ramme. De nye kontorene skal være lokale kontaktpunkter for velferdsmottakerne og dekke alle oppgavene til den nye arbeids- og velferdsadministrasjonen. Etableringen av kontorene gjenspeiler i stor grad en sentral ide bak Nav-reformen: å styrke forholdet mellom sosialpolitikken og arbeidsmarkedspolitikken i Norge (Ervik, Kildal og Nilssen 2009; Nilssen og Kildal 2009). Selv om Nav-reformen ofte betegnes som en rein forvaltningsreform, utgjør den sterke vektleggingen av arbeidslinjen og målet om arbeidsretting av velferdspolitikken et viktig sosialpolitisk fundament for de organisatoriske endringene som har funnet sted på dette feltet. Hovedproblemstillingene i dette arbeidet er knyttet til spørsmål om hvordan integreringen av tre ulike kunnskapssystemer foregår i praksis og i hvilken grad det utvikles et felles fundament for en ny yrkesrolle på de lokale Nav-kontorene. Dannelsen av en ny yrkesrolle vil på mange måter være en hovedutfordring og forutsetning for fremming av målene om arbeidsretting og brukerretting i den nye velferdspolitikken. Hvordan realiseringen av nye målsettinger og yrkesroller i velferdspolitikken forløper, vil derfor til syvende og sist være en hovedindikator på hvorvidt den organisatoriske integrasjonen i Nav har vært vellykket eller ikke. Denne undersøkelsen er en oppfølging av en intervjuundersøkelse ved fire lokale Nav-kontor som vi gjennomført i perioden 2008-2009. Her avdekket vi en rekke spenninger som var knyttet til forsøket på å integrere de tre tidligere etatene i en ny felles yrkesrolle blant annet med utgangspunkt i en generalistmodell (Helgøy, Kildal og Nilssen 2010, 2011). Vår studie var gjennomført i en periode da de lokale Nav-kontorene var relativt nye og i stor grad preget av å være i endring. Oppfølgingsintervjuene denne undersøkelsen bygger på er gjennomført 2 år etter den første runden. Nav er ennå en organisasjon i endring, men vår undersøkelse viser noen klare endringer de siste to årene, blant annet i retning av en re-spesialisering av kompetanseområder og etablering av en veilederolle med et relativt sterkt arbeids- og aktivitetsfokus. I dette notatet redegjør vi først for datagrunnlaget for undersøkelsen. Videre redegjør vi for våre to sentrale analytiske begreper for å undersøke yrkesroller, nemlig utøvelse av arbeidsoppgaver og organisering av arbeidsoppgaver. Deretter presenterer vi hovedfunn fra den første undersøkelsen, som gjennomgående vil bli drøftet mot våre funn fra den andre intervjuundersøkelsen. Vi har delt analysen opp i følgende i hovedavsnitt: først en del som analyserer utviklingen når det gjelder organisering i Nav kontoret, hvilke drivkrefter som ligger bak og hvilke konsekvenser organisering kan ha for yrkesrollen. Videre analyserer vi hvilke konsekvenser innføringen av den nye ordningen med arbeidsavklaringspenger har hatt for organiseringen og utføringen av arbeidsoppgaver ved kontorene. Så følger en del om hvordan ansatte mer direkte vurderer utviklingen av yrkesrollen i Nav før vi tar opp hvordan reformens tre målsettinger kan sies å slå inn og dominere yrkesrollen i ulik grad