Thermodynamic Signatures of Substrate Binding to Cellulases from Thermobifida fusca

Denne oppgaven er skrevet som en del av et større forskningsprosjekt der det overordnede målet er å tilegne seg kunnskap om enzymer som katalyserer hydrolyse av de krystallinske substratene cellulose og kitin. Cellulose er den vanligste biopolymeren i naturen og består av β (14) linkede ᴅ-glukoseenheter. Thermobifida fusca er en filamentøs jordbakterie og en viktig nedbryter av organisk materiale. T.fusca syntetiserer en rekke ekstracellulære cellulaser som katalyserer nedbrytning av cellulose, hvorav tre er undersøkt nærmere i denne oppgaven. TfCel5A er en ikke-prosessiv endoaktiv cellulase, TfCel9A er prosessiv og endoaktiv og TfCel48A er prosessiv og eksoaktiv fra den reduserende enden. De termodynamiske signaturene for binding av (Glc)6 til inaktive mutanter av TfCel5A, TfCel9A og TfCel48A har blitt bestemt ved hjelp av isoterm titreringskalorimetri (ITC). Ved 30 °C og pH 6,0 er endringen i bindingsfrienergi lik for de prosessive cellulasene TfCel9A og TfCel48A (hhv. ΔGr° = −8,7 kcal/mol ± 0,2 / −8,6 ± 0,2 kcal/mol). For TfCel5A er endringen i bindingsfrienergi mindre gunstig (ΔGr° = −6,4 ± 0,1 kcal/mol). I TfCel9A og TfCel48A er bindingen drevet av gunstig endring i både entalpi (ΔHr° = −1,1 ±0,1 kcal/mol for TfCel9A og ΔHr° = −2,7 ± 0,3 kcal/mol for TfCel48A) og entropi (−TΔSr° = −7,6 ± 0,2 kcal/mol for TfCel9A og −TΔSr° = −5,9 ± 0,4 kcal/mol for TfCel48A). Binding av (Glc)6 til TfCel5A er kun entalpisk drevet ved 30 °C (ΔHr° = − 6,4 ± 0,2 kcal/mol, −TΔSr° = 0,0 ± 0,2 kcal/mol). Endringen i varmekapasitet, ΔCp,r°, er 209 ±17 cal/K·mol, 239 ± 21 cal/K·mol og 176 ± 25 cal/K·mol for henholdsvis TfCel5A, TfCel9A og TfCel48A. Det foreligger en hypotese som direkte kobler bindingsfrienergi (ΔGr°) og iboende prosessivitet (PIntr). De eksperimentelt bestemte ΔGr° fra denne oppgaven har derfor blitt sammenlignet med tidligere publiserte prosessivitetsverdier for TfCel5A, TfCel9A og TfCel48A. Resultatene indikerer at det er en kvalitativ sammenheng mellom bindingsfrienergi og prosessivitet. I tillegg til ITC-forsøk har det blitt utført hydrolyse av cello-oligosakkarider ((Glc)x) i H218O med aktive enzymer, for å undersøke posisjoneringen av substratet i det aktive setet. Resultatene fra hydrolyse av (Glc)5 i H218O viser at binding i subsete −3  +2 dominerer i TfCel48A, med en dimer i de to produktbindende subsetene +1 og +2. Den endoaktive TfCel5A hadde samme posisjonering av substratet. I TfCel9A dominerer binding −4  +1 ved hydrolyse av (Glc)5, der de negative subsetene (−4 til −1) antas å være produktbindende.This thesis was written as part of a larger research project were the objective is to acquire knowledge about enzymes involved in the breakdown of recalcitrant polysaccharides such as cellulose and chitin. Cellulose is the most abundant biopolymer in nature and is composed of β (14) linked ᴅ- glucose units. The smallest structural unit is a dimer, cellobiose. Thermobifida fusca is a filamentous soil bacterium and a major degrader of organic material. It produces several extracellular cellulases and three of them have been studied in this thesis. TfCel5A is a non-processive and endo-acting cellulase, TfCel9A is processive and endo-acting and TfCel48A is a reducing end-specific processive exo-acting cellulase. The thermodynamic signatures for binding of (Glc)6 to inactive mutants of TfCel5A, TfCel9A and TfCel48A was determined by isotherm titration calorimetry (ITC). The processive cellulases TfCel9A and TfCel48A bind the substrate with similar affinity at 30 °C and pH 6,0 ( ΔGr° = −8,7 kcal/mol ± 0,2 and −8,6 ± 0,2 kcal/mol, respectively). TfCel5A has a slightly lower binding affinity (ΔGr° = −6,4 ± 0,1 kcal/mol). The binding in TfCel9A and TfCel48A is accompanied by a favorable change in both enthalpy (ΔHr° = −1,1 ±0,1 kcal/mol for TfCel9A and ΔHr° = −2,7 ± 0,3 kcal/mol for TfCel48A) and entropy (−TΔSr° = −7,6 ± 0,2 kcal/mol for TfCel9A og −TΔSr° = −5,9 ± 0,4 kcal/mol for TfCel48A). The binding of (Glc)6 in TfCel5A is driven only by the favorable change in enthalpy (ΔHr° = − 6,4 ± 0,2 kcal/mol, −TΔSr° = 0,0 ± 0,2 kcal/mol). The change in heat capacity, ΔCp,r°, is 209 ±17 cal/K·mol, 239 ± 21 cal/K·mol og 176 ± 25 cal/K·mol for TfCel5A, TfCel9A og TfCel48A respectively. A mathematical relationship that directly links binding free energy (ΔGr°) with intrinsic processivity (PIntr) has been proposed. On this basis, the experimental ΔGr° from this thesis was compared to previously published processivity values for TfCel5A, TfCel9A and TfCel48A. The results indicate a qualitative relationship between binding free energy and intrinsic processivity. In addition to the ITC experiments, hydrolysis of cello-oligosaccharides was performed to study positioning of the substrate in the active site. The results from hydrolysis of (Glc)5 in H218O show binding in subsite −3  +2 dominating in TfCel48A, with a dimer in the two product binding subsites +1 and +2. The same positioning of the substrate is observed with the endo-acting TfCel5A. The preferred binding of (Glc)5 in TfCel9A is in subsites −4  +1. These negative subsites (−4 to −1) are probably product binding.M-BIOTE

Industrialisering av byggeprosessene. Status og trender

Forord. Denne rapporten oppsummerer Fase 1 og 2 i en kartlegging av status og trender på feltet "industrialisert byggeprosess". Innholdet er utredet av forskere ved SINTEF Byggforsk, NTNU og SINTEF Raufoss Manufacturing. Fase 1 var utarbeidelsen av en rapport bestilt og finansiert av BAE-programmet om temaet. Arbeidet ble utført første halvår 2016, og rapporten ble levert i endelig versjon september 2016. Fase 2 har vært å sende rapporten ut til aktører i næringen på høring og deretter gi ut rapporten som denne rapporten. Medlemmene i nettverket Bygdin – Bygge- og anleggsnæringens industrialiseringsarena – ble valgt ut som høringsinstanser. Arbeidet er finansiert gjennom nettverket Bygdin. Rapporten har tre hoveddeler. I del 1 bretter vi ut feltet, tar et historisk sveip og analyserer hva som kjennetegner en industrialisert byggeprosess. Vi ser på forholdet mellom prosessene, produktet, folkene som er involvert og ytre drivere (globalisering, etterspørsel, lover og regler m.m.). Vi introduserer et kart hvor vi beskriver fem dimensjoner: organisering, variasjon, skala, automatisering og teknologibruk. Det å se disse i sammenheng gir et bilde av graden av industrialisering i byggeprosessene. I del 2 legger vi frem eksempler på hva som rører seg på feltet innen forskning og praksis, både nasjonalt og internasjonalt. Vi trekker frem relevante erfaringer i andre industrier. I del 3 beskriver vi noen utviklingstrender; læring fra andre industrier, fra manuelle til automatiserte prosesser, fra "off-site" til "on-site" industrialisering, økt kundetilpasning og fra komponentbaserte til sømløse produkter. Et godt kunnskapsgrunnlag bidrar til en felles forståelse av hva vi mener med en industrialisert byggeprosess og til å sikre at videre FoU-arbeid plasserer seg riktig i forhold til status i BA-næringen og på forskningsfrontenpublishedVersio

Termodynamiske signaturer for substratbinding til cellulaser fra Thermobifida fusca

Denne oppgaven er skrevet som en del av et større forskningsprosjekt der det overordnede målet er å tilegne seg kunnskap om enzymer som katalyserer hydrolyse av de krystallinske substratene cellulose og kitin. Cellulose er den vanligste biopolymeren i naturen og består av β (14) linkede ᴅ-glukoseenheter. Thermobifida fusca er en filamentøs jordbakterie og en viktig nedbryter av organisk materiale. T.fusca syntetiserer en rekke ekstracellulære cellulaser som katalyserer nedbrytning av cellulose, hvorav tre er undersøkt nærmere i denne oppgaven. TfCel5A er en ikke-prosessiv endoaktiv cellulase, TfCel9A er prosessiv og endoaktiv og TfCel48A er prosessiv og eksoaktiv fra den reduserende enden. De termodynamiske signaturene for binding av (Glc)6 til inaktive mutanter av TfCel5A, TfCel9A og TfCel48A har blitt bestemt ved hjelp av isoterm titreringskalorimetri (ITC). Ved 30 °C og pH 6,0 er endringen i bindingsfrienergi lik for de prosessive cellulasene TfCel9A og TfCel48A (hhv. ΔGr° = −8,7 kcal/mol ± 0,2 / −8,6 ± 0,2 kcal/mol). For TfCel5A er endringen i bindingsfrienergi mindre gunstig (ΔGr° = −6,4 ± 0,1 kcal/mol). I TfCel9A og TfCel48A er bindingen drevet av gunstig endring i både entalpi (ΔHr° = −1,1 ±0,1 kcal/mol for TfCel9A og ΔHr° = −2,7 ± 0,3 kcal/mol for TfCel48A) og entropi (−TΔSr° = −7,6 ± 0,2 kcal/mol for TfCel9A og −TΔSr° = −5,9 ± 0,4 kcal/mol for TfCel48A). Binding av (Glc)6 til TfCel5A er kun entalpisk drevet ved 30 °C (ΔHr° = − 6,4 ± 0,2 kcal/mol, −TΔSr° = 0,0 ± 0,2 kcal/mol). Endringen i varmekapasitet, ΔCp,r°, er 209 ±17 cal/K·mol, 239 ± 21 cal/K·mol og 176 ± 25 cal/K·mol for henholdsvis TfCel5A, TfCel9A og TfCel48A. Det foreligger en hypotese som direkte kobler bindingsfrienergi (ΔGr°) og iboende prosessivitet (PIntr). De eksperimentelt bestemte ΔGr° fra denne oppgaven har derfor blitt sammenlignet med tidligere publiserte prosessivitetsverdier for TfCel5A, TfCel9A og TfCel48A. Resultatene indikerer at det er en kvalitativ sammenheng mellom bindingsfrienergi og prosessivitet. I tillegg til ITC-forsøk har det blitt utført hydrolyse av cello-oligosakkarider ((Glc)x) i H218O med aktive enzymer, for å undersøke posisjoneringen av substratet i det aktive setet. Resultatene fra hydrolyse av (Glc)5 i H218O viser at binding i subsete −3 +2 dominerer i TfCel48A, med en dimer i de to produktbindende subsetene +1 og +2. Den endoaktive TfCel5A hadde samme posisjonering av substratet. I TfCel9A dominerer binding −4 +1 ved hydrolyse av (Glc)5, der de negative subsetene (−4 til −1) antas å være produktbindende

Thermodynamic Signatures of Substrate Binding to Cellulases from Thermobifida fusca

Denne oppgaven er skrevet som en del av et større forskningsprosjekt der det overordnede målet er å tilegne seg kunnskap om enzymer som katalyserer hydrolyse av de krystallinske substratene cellulose og kitin. Cellulose er den vanligste biopolymeren i naturen og består av β (14) linkede ᴅ-glukoseenheter. Thermobifida fusca er en filamentøs jordbakterie og en viktig nedbryter av organisk materiale. T.fusca syntetiserer en rekke ekstracellulære cellulaser som katalyserer nedbrytning av cellulose, hvorav tre er undersøkt nærmere i denne oppgaven. TfCel5A er en ikke-prosessiv endoaktiv cellulase, TfCel9A er prosessiv og endoaktiv og TfCel48A er prosessiv og eksoaktiv fra den reduserende enden. De termodynamiske signaturene for binding av (Glc)6 til inaktive mutanter av TfCel5A, TfCel9A og TfCel48A har blitt bestemt ved hjelp av isoterm titreringskalorimetri (ITC). Ved 30 °C og pH 6,0 er endringen i bindingsfrienergi lik for de prosessive cellulasene TfCel9A og TfCel48A (hhv. ΔGr° = −8,7 kcal/mol ± 0,2 / −8,6 ± 0,2 kcal/mol). For TfCel5A er endringen i bindingsfrienergi mindre gunstig (ΔGr° = −6,4 ± 0,1 kcal/mol). I TfCel9A og TfCel48A er bindingen drevet av gunstig endring i både entalpi (ΔHr° = −1,1 ±0,1 kcal/mol for TfCel9A og ΔHr° = −2,7 ± 0,3 kcal/mol for TfCel48A) og entropi (−TΔSr° = −7,6 ± 0,2 kcal/mol for TfCel9A og −TΔSr° = −5,9 ± 0,4 kcal/mol for TfCel48A). Binding av (Glc)6 til TfCel5A er kun entalpisk drevet ved 30 °C (ΔHr° = − 6,4 ± 0,2 kcal/mol, −TΔSr° = 0,0 ± 0,2 kcal/mol). Endringen i varmekapasitet, ΔCp,r°, er 209 ±17 cal/K·mol, 239 ± 21 cal/K·mol og 176 ± 25 cal/K·mol for henholdsvis TfCel5A, TfCel9A og TfCel48A. Det foreligger en hypotese som direkte kobler bindingsfrienergi (ΔGr°) og iboende prosessivitet (PIntr). De eksperimentelt bestemte ΔGr° fra denne oppgaven har derfor blitt sammenlignet med tidligere publiserte prosessivitetsverdier for TfCel5A, TfCel9A og TfCel48A. Resultatene indikerer at det er en kvalitativ sammenheng mellom bindingsfrienergi og prosessivitet. I tillegg til ITC-forsøk har det blitt utført hydrolyse av cello-oligosakkarider ((Glc)x) i H218O med aktive enzymer, for å undersøke posisjoneringen av substratet i det aktive setet. Resultatene fra hydrolyse av (Glc)5 i H218O viser at binding i subsete −3 +2 dominerer i TfCel48A, med en dimer i de to produktbindende subsetene +1 og +2. Den endoaktive TfCel5A hadde samme posisjonering av substratet. I TfCel9A dominerer binding −4 +1 ved hydrolyse av (Glc)5, der de negative subsetene (−4 til −1) antas å være produktbindende.This thesis was written as part of a larger research project were the objective is to acquire knowledge about enzymes involved in the breakdown of recalcitrant polysaccharides such as cellulose and chitin. Cellulose is the most abundant biopolymer in nature and is composed of β (14) linked ᴅ- glucose units. The smallest structural unit is a dimer, cellobiose. Thermobifida fusca is a filamentous soil bacterium and a major degrader of organic material. It produces several extracellular cellulases and three of them have been studied in this thesis. TfCel5A is a non-processive and endo-acting cellulase, TfCel9A is processive and endo-acting and TfCel48A is a reducing end-specific processive exo-acting cellulase. The thermodynamic signatures for binding of (Glc)6 to inactive mutants of TfCel5A, TfCel9A and TfCel48A was determined by isotherm titration calorimetry (ITC). The processive cellulases TfCel9A and TfCel48A bind the substrate with similar affinity at 30 °C and pH 6,0 ( ΔGr° = −8,7 kcal/mol ± 0,2 and −8,6 ± 0,2 kcal/mol, respectively). TfCel5A has a slightly lower binding affinity (ΔGr° = −6,4 ± 0,1 kcal/mol). The binding in TfCel9A and TfCel48A is accompanied by a favorable change in both enthalpy (ΔHr° = −1,1 ±0,1 kcal/mol for TfCel9A and ΔHr° = −2,7 ± 0,3 kcal/mol for TfCel48A) and entropy (−TΔSr° = −7,6 ± 0,2 kcal/mol for TfCel9A og −TΔSr° = −5,9 ± 0,4 kcal/mol for TfCel48A). The binding of (Glc)6 in TfCel5A is driven only by the favorable change in enthalpy (ΔHr° = − 6,4 ± 0,2 kcal/mol, −TΔSr° = 0,0 ± 0,2 kcal/mol). The change in heat capacity, ΔCp,r°, is 209 ±17 cal/K·mol, 239 ± 21 cal/K·mol og 176 ± 25 cal/K·mol for TfCel5A, TfCel9A og TfCel48A respectively. A mathematical relationship that directly links binding free energy (ΔGr°) with intrinsic processivity (PIntr) has been proposed. On this basis, the experimental ΔGr° from this thesis was compared to previously published processivity values for TfCel5A, TfCel9A and TfCel48A. The results indicate a qualitative relationship between binding free energy and intrinsic processivity. In addition to the ITC experiments, hydrolysis of cello-oligosaccharides was performed to study positioning of the substrate in the active site. The results from hydrolysis of (Glc)5 in H218O show binding in subsite −3 +2 dominating in TfCel48A, with a dimer in the two product binding subsites +1 and +2. The same positioning of the substrate is observed with the endo-acting TfCel5A. The preferred binding of (Glc)5 in TfCel9A is in subsites −4 +1. These negative subsites (−4 to −1) are probably product binding.M-BIOTE

Thermodynamic Signatures of Substrate Binding for Three Thermobifida fusca Cellulases with Different Modes of Action

The enzymatic breakdown of recalcitrant polysaccharides is achieved by synergistic enzyme cocktails of glycoside hydrolases (GHs) and accessory enzymes. Many GHs are processive, meaning that they stay bound to the substrate between subsequent catalytic interactions. Cellulases are GHs that catalyze the hydrolysis of cellulose [β-1,4-linked glucose (Glc)]. Here, we have determined the relative subsite binding affinity for a glucose moiety as well as the thermodynamic signatures for (Glc)6 binding to three of the seven cellulases produced by the bacterium Thermobifida fusca. TfCel48A is exo-processive, TfCel9A endo-processive, and TfCel5A endo-nonprocessive. Initial hydrolysis of (Glc)5 and (Glc)6 was performed in H218O enabling the incorporation of an 18O atom at the new reducing end anomeric carbon. A matrix-assisted laser desorption ionization time-of-flight mass spectrometry analysis of the products reveals the intensity ratios of otherwise identical 18O- and 16O-containing products to provide insight into how the substrate is placed during productive binding. The two processive cellulases have significant binding affinity in subsites where products dissociate during processive hydrolysis, aligned with a need to have a pushing potential to remove obstacles on the substrate. Moreover, we observed a correlation between processive ability and favorable binding free energy, as previously postulated. Upon ligand binding, the largest contribution to the binding free energy is desolvation for all three cellulases as determined by isothermal titration calorimetry. The two endo-active cellulases show a more favorable solvation entropy change compared to the exo-active cellulase, while the two processive cellulases have less favorable changes in binding enthalpy compared to the nonprocessive TfCel5A.acceptedVersio

Industrialisering av byggeprosessene. Status og trender

Forord. Denne rapporten oppsummerer Fase 1 og 2 i en kartlegging av status og trender på feltet "industrialisert byggeprosess". Innholdet er utredet av forskere ved SINTEF Byggforsk, NTNU og SINTEF Raufoss Manufacturing. Fase 1 var utarbeidelsen av en rapport bestilt og finansiert av BAE-programmet om temaet. Arbeidet ble utført første halvår 2016, og rapporten ble levert i endelig versjon september 2016. Fase 2 har vært å sende rapporten ut til aktører i næringen på høring og deretter gi ut rapporten som denne rapporten. Medlemmene i nettverket Bygdin – Bygge- og anleggsnæringens industrialiseringsarena – ble valgt ut som høringsinstanser. Arbeidet er finansiert gjennom nettverket Bygdin. Rapporten har tre hoveddeler. I del 1 bretter vi ut feltet, tar et historisk sveip og analyserer hva som kjennetegner en industrialisert byggeprosess. Vi ser på forholdet mellom prosessene, produktet, folkene som er involvert og ytre drivere (globalisering, etterspørsel, lover og regler m.m.). Vi introduserer et kart hvor vi beskriver fem dimensjoner: organisering, variasjon, skala, automatisering og teknologibruk. Det å se disse i sammenheng gir et bilde av graden av industrialisering i byggeprosessene. I del 2 legger vi frem eksempler på hva som rører seg på feltet innen forskning og praksis, både nasjonalt og internasjonalt. Vi trekker frem relevante erfaringer i andre industrier. I del 3 beskriver vi noen utviklingstrender; læring fra andre industrier, fra manuelle til automatiserte prosesser, fra "off-site" til "on-site" industrialisering, økt kundetilpasning og fra komponentbaserte til sømløse produkter. Et godt kunnskapsgrunnlag bidrar til en felles forståelse av hva vi mener med en industrialisert byggeprosess og til å sikre at videre FoU-arbeid plasserer seg riktig i forhold til status i BA-næringen og på forskningsfronte

Industrialisering av byggeprosessene - Status og trender

Denne rapporten oppsummerer Fase 1 og 2 i en kartlegging av status og trender på feltet "industrialisert byggeprosess". Innholdet er utredet av forskere ved SINTEF Byggforsk, NTNU og SINTEF Raufoss Manufacturing

Thermodynamic Signatures of Substrate Binding for Three Thermobifida fusca Cellulases with Different Modes of Action

The enzymatic breakdown of recalcitrant polysaccharides is achieved by synergistic enzyme cocktails of glycoside hydrolases (GHs) and accessory enzymes. Many GHs are processive, meaning that they stay bound to the substrate between subsequent catalytic interactions. Cellulases are GHs that catalyze the hydrolysis of cellulose [β-1,4-linked glucose (Glc)]. Here, we have determined the relative subsite binding affinity for a glucose moiety as well as the thermodynamic signatures for (Glc)6 binding to three of the seven cellulases produced by the bacterium Thermobifida fusca. TfCel48A is exo-processive, TfCel9A endo-processive, and TfCel5A endo-nonprocessive. Initial hydrolysis of (Glc)5 and (Glc)6 was performed in H218O enabling the incorporation of an 18O atom at the new reducing end anomeric carbon. A matrix-assisted laser desorption ionization time-of-flight mass spectrometry analysis of the products reveals the intensity ratios of otherwise identical 18O- and 16O-containing products to provide insight into how the substrate is placed during productive binding. The two processive cellulases have significant binding affinity in subsites where products dissociate during processive hydrolysis, aligned with a need to have a pushing potential to remove obstacles on the substrate. Moreover, we observed a correlation between processive ability and favorable binding free energy, as previously postulated. Upon ligand binding, the largest contribution to the binding free energy is desolvation for all three cellulases as determined by isothermal titration calorimetry. The two endo-active cellulases show a more favorable solvation entropy change compared to the exo-active cellulase, while the two processive cellulases have less favorable changes in binding enthalpy compared to the nonprocessive TfCel5A

The cardiac syndecan-4 interactome reveals a role for syndecan-4 in nuclear translocation of muscle LIM protein (MLP)

Costameres are signaling hubs at the sarcolemma and important contact points between the extracellular matrix and cell interior, sensing and transducing biomechanical signals into a cellular response. The transmembrane proteoglycan syndecan-4 localizes to these attachment points and has been shown to be important in the initial stages of cardiac remodeling, but its mechanistic function in the heart remains insufficiently understood. Here, we sought to map the cardiac interactome of syndecan-4 to better understand its function and downstream signaling mechanisms. By combining two different affinity purification methods with MS analysis, we found that the cardiac syndecan-4 interactome consists of 21 novel and 29 previously described interaction partners. Nine of the novel partners were further validated to bind syndecan-4 in HEK293 cells (i.e. CAVIN1/PTRF, CCT5, CDK9, EIF2S1, EIF4B, MPP7, PARVB, PFKM, and RASIP). We also found that 19 of the 50 interactome partners bind differently to syndecan-4 in the left ventricle lysate from aortic-banded heart failure (ABHF) rats compared with SHAM-operated animals. One of these partners was the well-known mechanotransducer muscle LIM protein (MLP), which showed direct and increased binding to syndecan-4 in ABHF. Nuclear translocation is important in MLP-mediated signaling, and we found less MLP in the nuclear-enriched fractions from syndecan-4−/− mouse left ventricles but increased nuclear MLP when syndecan-4 was overexpressed in a cardiomyocyte cell line. In the presence of a cell-permeable syndecan-4–MLP disruptor peptide, the nuclear MLP level was reduced. These findings suggest that syndecan-4 mediates nuclear translocation of MLP in the heart