Nevroprognostikk ved ECMO-behandling

Formål Oppgavens hovedmål er å vurdere prognostiske faktorer for nevrologisk sekvele hos pasienter behandlet med ekstrakorporeal sirkulasjon (ECMO) for kritisk sykdom. Analysen er basert på en gjennomgang av tilnærmet samtlige ECMO-behandlinger ved UNN i perioden 1988-2015. Oppgaven er også en del av sykehusets arbeid for å optimalisere kvaliteten på behandlingen. En formalisert ECMO-protokoll ble innført 01.01.2013, med påfølgende økning av antall behandlinger per år. Det har vært et mål for oppgaven å vurdere hvordan denne protokollen har innvirket på overlevelse og eventuelle uheldige senfølger for pasientene, spesielt med fokus på mulige nevrohandicap. Med utgangspunkt i dette materialet, og tilgjengelig litteratur, vil vi legge frem et forslag for hvordan den nevrologiske funksjonen kan vurderes i de ulike fasene av ECMO-behandling for å best mulig kunne angi pasientens prognose. Metode Oppgaven er en retrospektiv studie basert på journalopplysninger fra samtlige aktuelle pasienter. Journalopplysningene er standardisert interindividuelt ved bruk av ECLS-skjema (Extracorporeal life support, fra ELSO-registeret) hvor bestemte parametere fylles ut i forbindelse med den aktuelle ECMO-behandlingen. Dette registerskjemaet føres for samtlige pasienter som behandles ved ELSO (Extracorporeal Life Support Organization) deltakende institusjoner. Våre retrospektivt utfylte skjemaer vil derfor være sammenlignbare med fremtidige ECMO-behandlinger. Ut i fra journalopplysninger har vi videre uthentet informasjon vedrørende eventuelle sekveler, da primært nevrologiske, samt ICD-10-kodet disse. Dødsårsaker hos ikke overlevende er også samlet og ICD-10-kodet. Våre innsamlede data er digitalisert i Excelskjema. Resultater Analysen inkluderer 65 ECMO-behandlinger på 63 pasienter av begge kjønn, inkludert 5 barn. Gjennomsnittsalder var 47 år. Total 30-dagers overlevelse (1988-2015) var 57% (n= 38). Etter implementering av en standardisert ECMO-protokoll i 2013, er 38 pasienter (57%) inkluderte. 30-dagers overlevelse i denne gruppen var 64% . Dette er numerisk høyere enn den totale forutgående perioden (48%, p = 0,23, kji-kvadrat). Halvparten av overlevende pasienter har sekveler. Av disse er 67% nevrologiske, i hovedsak perifere nevropatier. Kun 11% av pasientene har sekvele fra sentralnervesystemet. Konklusjon Implementering av en ECMO-protokoll i 2013 har ført til et økt antall behandlede pasienter, og analysen indikerer også en økt overlevelsesrate. Selv om antallet pasienter er lite, og endring i overlevelse i de to gruppene dermed ikke er signifikant, ser vi en lovende trend mot høyere overlevelsesrate og lav prevalens av skader i sentralnervesystemet. Nevrologiske sekveler er primært perifere nevropatier. Basert på pasientmaterialet fra UNN og gjennomgang av litteraturen, beskriver vi i oppgaven status for nevromonitorering og nevroprognostikk hos ECMO pasienter. Vi har også satt opp et forslag til et nevrologisk overvåkningsprogram for pasienter som behandles med ECMO

Health-related quality of life after extracorporeal membrane oxygenation: a single centre's experience

Aims: The aims of this study were to evaluate health-related quality of life (HRQL) among patients treated with extracorpo-real membrane oxygenation (ECMO) in northern Norway over a period of 27years (1988–2015) and to identify variables related to HRQL. Methods and results: A retrospective inquiry of the ECMO registry at the University Hospital of North Norway identified 74 ECMO-treated patients (mean age 49 years, 65% males). Acute cardiac failure was the dominant indication (58%), and venoarterial ECMO was the dominant mode of treatment (87%). Mortality for discharged patients was recorded on 20 September 2016. Thirty (41%) survivors were identified. Twenty-three survivors were eligible for the survey and received a set of questionnaires at home. The main outcome measure was HRQL as measured with the 36-item Short-Form health survey (SF-36) (RAND Short Form-36 v1.2). Other questionnaires covered demographic information, problems with functioning in usual daily activities (such as hobbies, household chores, family, or work), employment status, and psychological distress. The survey was completed by 20 (87%) survivors (mean age =49 years, 12 men). Indications for ECMO treatment (VA = 90%) had been respiratory failure (25%), cardiac failure (60%), and extracorporeal cardiopulmonary resuscitation (15%). The average time since ECMO treatment was 6.5 years. Seventy-five percent reported mental HRQL (SF-36 Mental Component Summary,mean =43,SD=5) or physical HRQL (SF-36 Physical Component Summary, mean =43,SD=4.5) within the normal range(T=50±10) in comparison with age-matched population data from national norms. Half of the responders reported problems on the SF-36 subscales general health and role physical. Seventy percent reported problems on the SF-36 subscale role emotional. All but one responder lived independently without any organized care, and 90% reported no problems related to basic self-care. Half of those in working age had returned to work after ECMO treatment. Forty percent of the responders reported some degree of restrictions in usual daily activities, problems with mobility (35%), anxiety/depression (35%), or pain/discomfort (55%). Significant univariate associations were observed for poorer HRQL and higher reports of psychological distress, pain, and experiencing restrictions in usual everyday activities. Improved HRQL was significantly related to an extended time since ECMO treatment. Conclusions: Our survey indicates an overall positive long-term HRQL outcome for our ECMO survivors. A subset reported problems with functioning and HRQL. Future research should focus on identification of the survivors at risk for poor recovery who may benefit from rehabilitation interventions