Er det forskjell i behandlingsresultat mellom pasienter som besvarer spørreskjema om utfall etter nakkekirurgi og pasienter som ikke gjør det?

Bakgrunn og formål: Oppgaven er en valideringsstudie basert på data fra Nasjonalt kvalitetsregister for rygg- og nakkekirurgi (NKR). Validiteten til kvalitetsregistre er avhengig av tilstrekkelig høy responsrate for at konklusjonene som trekkes angående effekt av en behandling skal være korrekte. Formålet med studien er å analysere om det er forskjell i behandlingsresultat mellom pasienter som besvarer oppfølgingsskjema per post ett år etter nakkekirurgi, og pasienter som ikke gjør det. Samtidig vil vi identifisere prediktorer for å ikke respondere. Metode: Totalt ble 334 pasienter som fortløpende ble operert for degenerative nakkelidelser ved ti norske sykehus inkludert i studien. 238 av disse responderte på standard oppfølging med spørreskjema per post. Vi forsøkte å komme i kontakt med de 96 pasientene som ikke reponderte for å gjennomføre et strukturert telefonintervju. Utfallsmålene var forbedring i armsmerte, nakkesmerte, helserelatert livskvalitet (EQ-5D-3L), samt pasientrapportert nytte av operasjonen. Resultat: Vi fant ingen signifikante forskjeller i utfall mellom respondentene (71,3 % av pasientene) og telefonrespondentene (18,9 % av pasientene). 33 pasienter var utilgjengelig for oppfølging (9,9 % av pasientene). En større andel av telefonrespondentene rapporterte om komplikasjoner etter tolv måneder, men tre måneders data viste ingen forskjell i andel komplikasjoner mellom gruppene. Multivariat analyse viste at lavere alder (OR 0,96, 95 % KI 0,93 – 0,98 per år), annet morsmål enn norsk (OR 2,96, 95 % KI 1,37 – 6,41) og tidligere nakkoperasjon (OR 1,91, 95 % KI 1,05-3,50) var assosiert med økt sannsynlighet for å ikke respondere på den ordinære oppfølgingen. Konklusjon: Vi fant ingen forskjell i behandlingsresultat mellom respondenter og telefonrespondenter 12 måneder etter nakkekirurgi. En andel på 29% som ikke responderer på oppfølging etter nakkekirurgi fører ikke til at det trekkes feil konklusjoner angående behandlingseffekt

Non-respondents do not bias outcome assessment after cervical spine surgery: a multicenter observational study from the Norwegian registry for spine surgery (NORspine)

Background - The Norwegian registry for spine surgery (NORspine) is a national clinical quality registry which has recorded more than 10,000 operations for degenerative conditions of the cervical spine since 2012. Registries are large observational cohorts, at risk for attrition bias. We therefore aimed to examine whether clinical outcomes differed between respondents and non-respondents to standardized questionnaire-based 12-month follow-up. Methods - All eight public and private providers of cervical spine surgery in Norway report to NORspine. We included 334 consecutive patients who were registered with surgical treatment of degenerative conditions in the cervical spine in 2018 and did a retrospective analysis of prospectively collected register data and data on non-respondents’ outcomes collected by telephone interviews. The primary outcome measure was patient-reported change in arm pain assessed with the numeric rating scale (NRS). Secondary outcome measures were change in neck pain assessed with the NRS, change in health-related quality of life assessed with EuroQol 5 Dimensions (EQ-5D), and patients’ perceived benefit of the operation assessed by the Global Perceived Effect (GPE) scale. Results - At baseline, there were few and small differences between the 238 (71.3%) respondents and the 96 (28.7%) non-respondents. We reached 76 (79.2%) non-respondents by telephone, and 63 (65.6%) consented to an interview. There was no statistically significant difference between groups in change in NRS score for arm pain (3.26 (95% CI 2.84 to 3.69) points for respondents and 2.77 (1.92 to 3.63) points for telephone interviewees) or any of the secondary outcome measures. Conclusions - The results indicate that patients lost to follow-up were missing at random. Analyses of outcomes based on data from respondents can be considered representative for the complete register cohort, if patient characteristics associated with attrition are controlled for

Er det forskjell i behandlingsresultat mellom pasienter som besvarer spørreskjema om utfall etter nakkekirurgi og pasienter som ikke gjør det?

Bakgrunn og formål: Oppgaven er en valideringsstudie basert på data fra Nasjonalt kvalitetsregister for rygg- og nakkekirurgi (NKR). Validiteten til kvalitetsregistre er avhengig av tilstrekkelig høy responsrate for at konklusjonene som trekkes angående effekt av en behandling skal være korrekte. Formålet med studien er å analysere om det er forskjell i behandlingsresultat mellom pasienter som besvarer oppfølgingsskjema per post ett år etter nakkekirurgi, og pasienter som ikke gjør det. Samtidig vil vi identifisere prediktorer for å ikke respondere. Metode: Totalt ble 334 pasienter som fortløpende ble operert for degenerative nakkelidelser ved ti norske sykehus inkludert i studien. 238 av disse responderte på standard oppfølging med spørreskjema per post. Vi forsøkte å komme i kontakt med de 96 pasientene som ikke reponderte for å gjennomføre et strukturert telefonintervju. Utfallsmålene var forbedring i armsmerte, nakkesmerte, helserelatert livskvalitet (EQ-5D-3L), samt pasientrapportert nytte av operasjonen. Resultat: Vi fant ingen signifikante forskjeller i utfall mellom respondentene (71,3 % av pasientene) og telefonrespondentene (18,9 % av pasientene). 33 pasienter var utilgjengelig for oppfølging (9,9 % av pasientene). En større andel av telefonrespondentene rapporterte om komplikasjoner etter tolv måneder, men tre måneders data viste ingen forskjell i andel komplikasjoner mellom gruppene. Multivariat analyse viste at lavere alder (OR 0,96, 95 % KI 0,93 – 0,98 per år), annet morsmål enn norsk (OR 2,96, 95 % KI 1,37 – 6,41) og tidligere nakkoperasjon (OR 1,91, 95 % KI 1,05-3,50) var assosiert med økt sannsynlighet for å ikke respondere på den ordinære oppfølgingen. Konklusjon: Vi fant ingen forskjell i behandlingsresultat mellom respondenter og telefonrespondenter 12 måneder etter nakkekirurgi. En andel på 29% som ikke responderer på oppfølging etter nakkekirurgi fører ikke til at det trekkes feil konklusjoner angående behandlingseffekt