Levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse – mål for sysselsetting

SSB anbefaler hvilken informasjon om sysselsetting som burde inngå i registerbasert offisiell levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse, og om det kan hjelpe å belyse Norges oppfyllelse av CRPD artikkel 27 om sysselsetting

Bioenergi i energistatistikken

Økt bruk av bioenergi på bekostning av fossil energibruk regnes av mange som et viktig tiltak til å redusere utslippene av klimagasser. For å kunne vurdere omfanget av bruken, og derigjennom kunne evaluere effekten av politiske virkemidler som har som formål å støtte slik bruk, er det behov for pålitelig og lett tilgjengelig informasjon om produksjonen og bruken av bioenergi. Enova har derfor bedt Statistisk sentralbyrå om å utarbeide en oversikt over hvordan bioenergi inngår i SSBs statistikker, og om det er områder hvor man kan framskaffe mer informasjon. I dag er bioenergi i liten grad skilt ut som egne energiprodukter i offisiell norsk statistikk. Det biologiske materialet, biobrenslet, kan underveis til sluttbruker være foredlet i flere ledd til energiprodukter med høyt energiinnhold (gass, drivstoff eller elektrisitet) eller lavt energiinnhold som vanndamp, varmt vann eller varm luft. Disse energiproduktene kan også produseres av fossilt materiale slik at det å identifisere bioenergiandelen kan være vanskelig. Det viktigste råstoffet til bioenergi benyttes også til flere formål: Trevirke blir til bygningsmaterialer, papir, ved, flis m.m. Et fullstendig regnskap over faste biobrensler og deres opprinnelse i skog, landbruk m.m. er ikke mulig å utarbeide med dagens statistikkgrunnlag. Forbruket av biogasser er i hovedsak inkludert i forbruket av gasser med fossilt opphav i SSBs statistikker. Biooljer til oppvarming er først og fremst dieselolje framstilt av biologisk råstoff som erstatning for vanlig fyringsolje. I dette markedet er det i dag et fåtall aktører og konfidensialitetshensyn er en utfordring ved publisering av detaljert informasjon om produksjonen. Det samme gjelder publisering av detaljerte data om salg av biodrivstoff. Det arbeides med å lage en mer detaljert inndeling i energiprodukter i Statistisk sentralbyrås energiregnskap og energibalanse som bedre vil kunne vise tilgang og anvendelse av biobrensel i Norge. Dette vil skje innenfor det eksisterende datagrunnlaget. Det vil altså ikke etableres nye egne undersøkelser. Det vil også kunne bli noe mer detaljerte tall for biobrensel i andre statistikker, hvor disse brenslene skilles ut fra andre brensler. For fjernvarmeproduksjon kan det være aktuelt å skille ut biogass fra annen gass, slik det for første gang ble gjort for biooljer i fjernvarmestatistikken i oktober 2014. Det er altså mulig å gjøre noen forbedringer innenfor de løpende offisielle statistikkene for bedre å vise omfanget av biobrensler, som utgjorde om lag 5 prosent av Norges brutto energibruk i 2012. Utarbeidelse av egne, mindre temarapporter for biobrensler kan også gjøres med noen års mellomrom.publishedVersio

Bioenergi i energistatistikken

Økt bruk av bioenergi på bekostning av fossil energibruk regnes av mange som et viktig tiltak til å redusere utslippene av klimagasser. For å kunne vurdere omfanget av bruken, og derigjennom kunne evaluere effekten av politiske virkemidler som har som formål å støtte slik bruk, er det behov for pålitelig og lett tilgjengelig informasjon om produksjonen og bruken av bioenergi. Enova har derfor bedt Statistisk sentralbyrå om å utarbeide en oversikt over hvordan bioenergi inngår i SSBs statistikker, og om det er områder hvor man kan framskaffe mer informasjon. I dag er bioenergi i liten grad skilt ut som egne energiprodukter i offisiell norsk statistikk. Det biologiske materialet, biobrenslet, kan underveis til sluttbruker være foredlet i flere ledd til energiprodukter med høyt energiinnhold (gass, drivstoff eller elektrisitet) eller lavt energiinnhold som vanndamp, varmt vann eller varm luft. Disse energiproduktene kan også produseres av fossilt materiale slik at det å identifisere bioenergiandelen kan være vanskelig. Det viktigste råstoffet til bioenergi benyttes også til flere formål: Trevirke blir til bygningsmaterialer, papir, ved, flis m.m. Et fullstendig regnskap over faste biobrensler og deres opprinnelse i skog, landbruk m.m. er ikke mulig å utarbeide med dagens statistikkgrunnlag. Forbruket av biogasser er i hovedsak inkludert i forbruket av gasser med fossilt opphav i SSBs statistikker. Biooljer til oppvarming er først og fremst dieselolje framstilt av biologisk råstoff som erstatning for vanlig fyringsolje. I dette markedet er det i dag et fåtall aktører og konfidensialitetshensyn er en utfordring ved publisering av detaljert informasjon om produksjonen. Det samme gjelder publisering av detaljerte data om salg av biodrivstoff. Det arbeides med å lage en mer detaljert inndeling i energiprodukter i Statistisk sentralbyrås energiregnskap og energibalanse som bedre vil kunne vise tilgang og anvendelse av biobrensel i Norge. Dette vil skje innenfor det eksisterende datagrunnlaget. Det vil altså ikke etableres nye egne undersøkelser. Det vil også kunne bli noe mer detaljerte tall for biobrensel i andre statistikker, hvor disse brenslene skilles ut fra andre brensler. For fjernvarmeproduksjon kan det være aktuelt å skille ut biogass fra annen gass, slik det for første gang ble gjort for biooljer i fjernvarmestatistikken i oktober 2014. Det er altså mulig å gjøre noen forbedringer innenfor de løpende offisielle statistikkene for bedre å vise omfanget av biobrensler, som utgjorde om lag 5 prosent av Norges brutto energibruk i 2012. Utarbeidelse av egne, mindre temarapporter for biobrensler kan også gjøres med noen års mellomrom

Kvalitet i IPLOS-registeret 2017. Gjennomgang av datakvaliteten på kommunenes IPLOS-rapportering

Dette notatet presenterer en gjennomgang av kvaliteten på data over søkere og mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester som landets kommuner har levert til IPLOS-registeret i 2017. Fra 2007 har landets kommuner sendt inn uttrekk fra EPJ (Elektronisk pasientjournal) /egne fagsystemer for helse- og omsorgstjenesten til IPLOS-registeret i SSB. Årlig rapporteres det inn opplysninger om over 350 000 personer til registeret. Siden samme person kan ha flere registreringer, kontrollerer SSB mer enn 10 millioner registreringer, og sender tilbakemeldinger på disse registreringene til kommunene. Kvaliteten på data har bedret seg siden oppstarten av registeret, og er relativt god på de fleste områdene det lages statistikk for. De siste årene har det vært en betydelig økning i rapportering av diagnoseopplysninger knyttet til tjeneste-mottakere. Denne informasjonen er et viktig supplement til opplysninger om bistandsbehov, for å forklare hvordan tjenestebruken varierer mellom forskjellige brukergrupper. En bedre diagnoseregistrering gir et bedre grunnlag for å vite noe om hvor mange som befinner seg i ulike sykdomsgrupper, hva som kjennetegner den delen av befolkningen som mottar omsorgstjenester i dag, og hvordan vi kan fremskrive behov for tjenester i ulike sykdomsgrupper i årene som kommer. I 2017 ble det rapportert diagnose for 44 prosent av mottakere av IPLOS-tjenester. Det ble ikke innført nye variabler i IPLOS-registeret f.o.m. 2017, men det er stadig noen utfordringer knyttet til variablene som ble innlemmet f.o.m. 2016. Det gjelder bl.a. informasjon om legemiddelgjennomgang og ernæringskartlegging. Til tross for utfordringer med registrering i kommunenes fagsystemer og dermed innrapportering til IPLOS-registeret i fjor, har mange flere kommuner klart å sende opplysningene om ernæring og legemiddelgjennomgang til registeret i 2017. IPLOS er organisert som et hendelsesregister som inneholder nødvendig informasjon for å belyse problemstillinger med hendelsesforløp i fokus. De siste årenes innsats knyttet til kvaliteten på datoopplysningene i registeret, har bidratt til at det er mulig å bruke søknadsdato i forbindelse med vurdering av ventetid på ulike omsorgstjenester . Det har også gjort at den offisielle statistikken over omsorgstjenester nå presenterer timer (helsetjenester i hjemmet) og døgn (institusjonstjenester) gjennom året, både på nasjonalt og kommunalt nivå. IPLOS-registeret går nå inn i historiebøkene, og blir en del av og erstattes av et nytt Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) fra og med 2018-årgangen. I praksis innebærer det at opplysningene om kommunale omsorgstjenester som tidligere ble rapportert til IPLOS-registeret skal rapporteres til KPR. For dem som av ulike grunner og forskjellige formål ønsker tilgang til data fra IPLOS-registeret fram til og med 2017-årgangen, er det stadig SSB som er databehandler og leverer ut data og statistikk

Kvalitet i IPLOS-registeret 2017. Gjennomgang av datakvaliteten på kommunenes IPLOS-rapportering

Dette notatet presenterer en gjennomgang av kvaliteten på data over søkere og mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester som landets kommuner har levert til IPLOS-registeret i 2017. Fra 2007 har landets kommuner sendt inn uttrekk fra EPJ (Elektronisk pasientjournal) /egne fagsystemer for helse- og omsorgstjenesten til IPLOS-registeret i SSB. Årlig rapporteres det inn opplysninger om over 350 000 personer til registeret. Siden samme person kan ha flere registreringer, kontrollerer SSB mer enn 10 millioner registreringer, og sender tilbakemeldinger på disse registreringene til kommunene. Kvaliteten på data har bedret seg siden oppstarten av registeret, og er relativt god på de fleste områdene det lages statistikk for. De siste årene har det vært en betydelig økning i rapportering av diagnoseopplysninger knyttet til tjeneste-mottakere. Denne informasjonen er et viktig supplement til opplysninger om bistandsbehov, for å forklare hvordan tjenestebruken varierer mellom forskjellige brukergrupper. En bedre diagnoseregistrering gir et bedre grunnlag for å vite noe om hvor mange som befinner seg i ulike sykdomsgrupper, hva som kjennetegner den delen av befolkningen som mottar omsorgstjenester i dag, og hvordan vi kan fremskrive behov for tjenester i ulike sykdomsgrupper i årene som kommer. I 2017 ble det rapportert diagnose for 44 prosent av mottakere av IPLOS-tjenester. Det ble ikke innført nye variabler i IPLOS-registeret f.o.m. 2017, men det er stadig noen utfordringer knyttet til variablene som ble innlemmet f.o.m. 2016. Det gjelder bl.a. informasjon om legemiddelgjennomgang og ernæringskartlegging. Til tross for utfordringer med registrering i kommunenes fagsystemer og dermed innrapportering til IPLOS-registeret i fjor, har mange flere kommuner klart å sende opplysningene om ernæring og legemiddelgjennomgang til registeret i 2017. IPLOS er organisert som et hendelsesregister som inneholder nødvendig informasjon for å belyse problemstillinger med hendelsesforløp i fokus. De siste årenes innsats knyttet til kvaliteten på datoopplysningene i registeret, har bidratt til at det er mulig å bruke søknadsdato i forbindelse med vurdering av ventetid på ulike omsorgstjenester . Det har også gjort at den offisielle statistikken over omsorgstjenester nå presenterer timer (helsetjenester i hjemmet) og døgn (institusjonstjenester) gjennom året, både på nasjonalt og kommunalt nivå. IPLOS-registeret går nå inn i historiebøkene, og blir en del av og erstattes av et nytt Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) fra og med 2018-årgangen. I praksis innebærer det at opplysningene om kommunale omsorgstjenester som tidligere ble rapportert til IPLOS-registeret skal rapporteres til KPR. For dem som av ulike grunner og forskjellige formål ønsker tilgang til data fra IPLOS-registeret fram til og med 2017-årgangen, er det stadig SSB som er databehandler og leverer ut data og statistikk

Levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse – mål for sysselsetting

SSB anbefaler hvilken informasjon om sysselsetting som burde inngå i registerbasert offisiell levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse, og om det kan hjelpe å belyse Norges oppfyllelse av CRPD artikkel 27 om sysselsetting

Kvalitet i IPLOS-registeret 2017. Gjennomgang av datakvaliteten på kommunenes IPLOS-rapportering

Dette notatet presenterer en gjennomgang av kvaliteten på data over søkere og mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester som landets kommuner har levert til IPLOS-registeret i 2017. Fra 2007 har landets kommuner sendt inn uttrekk fra EPJ (Elektronisk pasientjournal) /egne fagsystemer for helse- og omsorgstjenesten til IPLOS-registeret i SSB. Årlig rapporteres det inn opplysninger om over 350 000 personer til registeret. Siden samme person kan ha flere registreringer, kontrollerer SSB mer enn 10 millioner registreringer, og sender tilbakemeldinger på disse registreringene til kommunene. Kvaliteten på data har bedret seg siden oppstarten av registeret, og er relativt god på de fleste områdene det lages statistikk for. De siste årene har det vært en betydelig økning i rapportering av diagnoseopplysninger knyttet til tjeneste-mottakere. Denne informasjonen er et viktig supplement til opplysninger om bistandsbehov, for å forklare hvordan tjenestebruken varierer mellom forskjellige brukergrupper. En bedre diagnoseregistrering gir et bedre grunnlag for å vite noe om hvor mange som befinner seg i ulike sykdomsgrupper, hva som kjennetegner den delen av befolkningen som mottar omsorgstjenester i dag, og hvordan vi kan fremskrive behov for tjenester i ulike sykdomsgrupper i årene som kommer. I 2017 ble det rapportert diagnose for 44 prosent av mottakere av IPLOS-tjenester. Det ble ikke innført nye variabler i IPLOS-registeret f.o.m. 2017, men det er stadig noen utfordringer knyttet til variablene som ble innlemmet f.o.m. 2016. Det gjelder bl.a. informasjon om legemiddelgjennomgang og ernæringskartlegging. Til tross for utfordringer med registrering i kommunenes fagsystemer og dermed innrapportering til IPLOS-registeret i fjor, har mange flere kommuner klart å sende opplysningene om ernæring og legemiddelgjennomgang til registeret i 2017. IPLOS er organisert som et hendelsesregister som inneholder nødvendig informasjon for å belyse problemstillinger med hendelsesforløp i fokus. De siste årenes innsats knyttet til kvaliteten på datoopplysningene i registeret, har bidratt til at det er mulig å bruke søknadsdato i forbindelse med vurdering av ventetid på ulike omsorgstjenester . Det har også gjort at den offisielle statistikken over omsorgstjenester nå presenterer timer (helsetjenester i hjemmet) og døgn (institusjonstjenester) gjennom året, både på nasjonalt og kommunalt nivå. IPLOS-registeret går nå inn i historiebøkene, og blir en del av og erstattes av et nytt Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) fra og med 2018-årgangen. I praksis innebærer det at opplysningene om kommunale omsorgstjenester som tidligere ble rapportert til IPLOS-registeret skal rapporteres til KPR. For dem som av ulike grunner og forskjellige formål ønsker tilgang til data fra IPLOS-registeret fram til og med 2017-årgangen, er det stadig SSB som er databehandler og leverer ut data og statistikk

Utredning av ny levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse

Personer med funksjonsnedsettelse har større risiko for generelle helseproblemer, lavere utdanning og inntekt, lavere deltagelse i sosialt liv og arbeidsliv m.m. Like fullt mangler mye faktakunnskap. Det mangler mye faktakunnskap om levekårene til personer med funksjons-nedsettelse. Norges tilslutning til FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, CRPD (FN, 2008), har også utløst behov for ny og mer detaljert statistikk. Eksisterende levekårsstatistikk er i stor grad basert på utvalgsundersøkelser, og ikke innrettet spesielt mot personer med funksjonsnedsettelse. Gjennom 2018 og 2019 har Statistisk sentralbyrå derfor gjennomført et prosjekt for å vurdere om offentlige registre kan brukes til å identifisere personer med funksjonsnedsettelse. Man kan så lage levekårsstatistikk for tydelig avgrensede grupper ved hjelp av andre kilder som utdanning, inntekt, arbeidslivstilknytning, boligforhold m.m., på samme måte som dagens levekårsstatistikk for hele befolkningen. Det eksisterer ikke et eget register over personer med funksjonsnedsettelser. Imidlertid er det rimelig å anta at dersom funksjonsnedsettelsen er betydelig, har man vært i kontakt med helsevesenet eller annen offentlig tjenesteyter. Siden alle ytelser krever et vedtak, vil dette også være registrert hos den aktuelle myndighet. Populasjonen i levekårsstatistikken for personer med funksjonsnedsettelse avgrenses derfor til: Personer bosatt i Norge med varig funksjonsnedsettelse som har mottatt en praktisk eller økonomisk offentlig ytelse eller medisinsk behandling i forbindelse med funksjonsnedsettelsen. Til å lage populasjonen har følgende registre vært benyttet: Utlån av tekniske hjelpemidler og tilskudd til ortopediske hjelpemidler, uføreregisteret samt grunn- og hjelpestønadsregistrene. Stønadsregistrenes diagnosedata har vært viktige for å kunne identifisere personer med funksjonsnedsettelse som er under 18 år eller som i liten grad benytter tekniske hjelpemidler. Funksjonsnedsettelse kan grovt deles inn i bevegelseshemming, utviklings-hemming, synshemming, hørselshemming og psykososiale funksjonsnedsettelser. Personene dette gjelder kan i ulik grad gjenfinnes i de tilgjengelige registre. En sammenlikning med estimater av populasjonen fra andre kilder, indikerer at personer med bevegelseshemming og utviklingshemming er mest fullstendig dekket av registrene. Andelen av personer med varig hørsels¬hemming, syns¬hemming eller psyko-sosiale funksjonsnedsettelser som finnes registrene, er så liten at levekårsstatistikk om disse gruppene vil ha begrenset statistisk verdi. Tilgang til ytterligere diagnoseinformasjon fra flere registre vil trolig gjøre den registerbaserte statistikken mer fullstendig i forhold til populasjonen. Det samme gjelder muligheten til å differensiere funksjonsnedsettelse etter alvorlighetsgrad. I 2020 vil Statistisk sentralbyrå publisere levekårsstatistikk for utvalgte grupper av personer med funksjonsnedsettelse. Statistikken vil bli utviklet videre etter hvert som flere registre blir tilgjengelig

Utredning av ny levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse

Personer med funksjonsnedsettelse har større risiko for generelle helseproblemer, lavere utdanning og inntekt, lavere deltagelse i sosialt liv og arbeidsliv m.m. Like fullt mangler mye faktakunnskap. Det mangler mye faktakunnskap om levekårene til personer med funksjons-nedsettelse. Norges tilslutning til FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, CRPD (FN, 2008), har også utløst behov for ny og mer detaljert statistikk. Eksisterende levekårsstatistikk er i stor grad basert på utvalgsundersøkelser, og ikke innrettet spesielt mot personer med funksjonsnedsettelse. Gjennom 2018 og 2019 har Statistisk sentralbyrå derfor gjennomført et prosjekt for å vurdere om offentlige registre kan brukes til å identifisere personer med funksjonsnedsettelse. Man kan så lage levekårsstatistikk for tydelig avgrensede grupper ved hjelp av andre kilder som utdanning, inntekt, arbeidslivstilknytning, boligforhold m.m., på samme måte som dagens levekårsstatistikk for hele befolkningen. Det eksisterer ikke et eget register over personer med funksjonsnedsettelser. Imidlertid er det rimelig å anta at dersom funksjonsnedsettelsen er betydelig, har man vært i kontakt med helsevesenet eller annen offentlig tjenesteyter. Siden alle ytelser krever et vedtak, vil dette også være registrert hos den aktuelle myndighet. Populasjonen i levekårsstatistikken for personer med funksjonsnedsettelse avgrenses derfor til: Personer bosatt i Norge med varig funksjonsnedsettelse som har mottatt en praktisk eller økonomisk offentlig ytelse eller medisinsk behandling i forbindelse med funksjonsnedsettelsen. Til å lage populasjonen har følgende registre vært benyttet: Utlån av tekniske hjelpemidler og tilskudd til ortopediske hjelpemidler, uføreregisteret samt grunn- og hjelpestønadsregistrene. Stønadsregistrenes diagnosedata har vært viktige for å kunne identifisere personer med funksjonsnedsettelse som er under 18 år eller som i liten grad benytter tekniske hjelpemidler. Funksjonsnedsettelse kan grovt deles inn i bevegelseshemming, utviklings-hemming, synshemming, hørselshemming og psykososiale funksjonsnedsettelser. Personene dette gjelder kan i ulik grad gjenfinnes i de tilgjengelige registre. En sammenlikning med estimater av populasjonen fra andre kilder, indikerer at personer med bevegelseshemming og utviklingshemming er mest fullstendig dekket av registrene. Andelen av personer med varig hørsels¬hemming, syns¬hemming eller psyko-sosiale funksjonsnedsettelser som finnes registrene, er så liten at levekårsstatistikk om disse gruppene vil ha begrenset statistisk verdi. Tilgang til ytterligere diagnoseinformasjon fra flere registre vil trolig gjøre den registerbaserte statistikken mer fullstendig i forhold til populasjonen. Det samme gjelder muligheten til å differensiere funksjonsnedsettelse etter alvorlighetsgrad. I 2020 vil Statistisk sentralbyrå publisere levekårsstatistikk for utvalgte grupper av personer med funksjonsnedsettelse. Statistikken vil bli utviklet videre etter hvert som flere registre blir tilgjengelig

Kommunale helse- og omsorgstjenester 2017. Statistikk om tjenester og tjenestemottakere

I løpet av 2017 var det totalt 361 402 unike personer som mottok én eller flere kommunale helse- og omsorgstjenester, eller 6,8 prosent av befolkningen i Norge. I 2007 var det til sammenligning 306 919 mottakere av slike tjenester gjennom året, noe som den gang representerte om lag 6,5 prosent av befolkningen. I perioden 2007-2017 har dermed antall mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester økt med om lag 18 prosent. Antallet i befolkningen som mottar omsorgstjenester, øker med alderen. I aldersgruppen 67-79 år var det 12,6 prosent av befolkningen som brukte helse- og omsorgstjenester i 2017. I aldersgruppen 80-89 år er halvparten brukere av slike tjenester, mens det blant de i aldergruppen 90 år og eldre er nær 90 prosent som mottar en eller flere slike tjenester. Det var i alt 217 059 personer i alderen 67 år og eldre som mottok helse- og omsorgstjenester i 2017, noe som utgjør om lag 60 prosent av alle som mottok slike tjenester