Den motiverende endringen – livsstilsendringer for hjerteinfarktpasienter

Tittel: Den motiverende endringen – livsstilsendringer for hjerteinfarktpasienter Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke om sykepleiere kan bidra med å hjelpe pasienter som har gjennomgått et hjerteinfarkt, til å endre livsstil gjennom en metode som kalles motiverende intervju. Problemstilling: Hvordan kan sykepleier gjennom motiverende intervju bidra til livsstilsendringer hos pasienter som har gjennomgått sitt første hjerteinfarkt? Metode: Denne bacheloroppgaven er et litteraturstudium, hvor det er utført strukturerte og systematiske søk for å finne relevante forskningsartikler i ulike databaser for å belyse min problemstilling. Det er også foretatt en ressurssamtale med en fagperson relatert til motiverende intervju. Kunnskap er supplert med pensumbøker fra sykepleierstudiet og andre relevante fagbøker. Resultat: Motiverende intervju er en metode som kan benyttes til livsstilsendring for pasienter med behov for endring, og viser god effekt innen områder som fysisk aktivitet, røykeslutt og kolesterol. Behandlingshastighet for pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt, påvirker motivasjonen. Sosial støtte er også viktig i tiden etter et hjerteinfarkt. Konklusjon: Bruk av motiverende intervju må tilpasses pasientens endringsforberedthet i «Stages of Change». Mestringsforventning og indre motivasjon er viktig for endringen. Sykeleie fremheves som en god profesjon for å utøve MI angående livsstilsendringer, men likevel er det opp til pasienten om livsstilen vil bli endret eller ikke. Nøkkelord: Motiverende intervju, livsstilsendring, hjerteinfark

The Relation Between Attachment and Depression in Children and Adolescents: A Multilevel Meta-Analysis

Insecure attachment to primary caregivers is associated with the development of depression symptoms in children and youth. This association has been shown by individual studies testing the relation between attachment and depression and by meta-analyses focusing on broad internalizing problems instead of depression or adult samples only. We therefore meta-analytically examined the associations between attachment security and depression in children and adolescents, using a multilevel approach. In total, 643 effect sizes were extracted from 123 independent samples. A significant moderate overall effect size was found (r = .31), indicating that insecure attachment to primary caregivers is associated with depression. Multivariate analysis of the significant moderators that impacted on the strength of the association between attachment security and depression showed that country of the study, study design, gender, the type of attachment, and the type of instrument to assess attachment uniquely contributed to the explanation of variance. This study suggests that insecure attachment may be a predictor of the development of depression in children and adolescents. When treating depression in children, attachment should therefore be addressed