Stripping the Boss : The Powerful Role of Humor in the Egyptian Revolution 2011

The Egyptian Revolution 2011 has shaken the Arab world and stirred up Middle-East politics. Moreover, it caused a rush in political science and the neighboring disciplines, which had not predicted an event like this and now have troubles explaining it. While many things can be learned from the popular uprising, and from the limitations of previous scholarship, our focus will be on a moral resource, which has occasionally been noticed, but not sufficiently explored: the role of humor in keeping up the spirit of the Revolution. For eighteen days, protestors persevered at Liberation Square in Central Cairo, the epicenter of resistance; at times a few dozens, at times hundreds of thousands. What they did was to fight the terror of the regime, which reached absurd peaks during those days, with humor – successfully. We offer a social-functionalist account of the uprising, which includes behavioral as well as cultural levels of analysis, and illuminates how humorous means helped to achieve deadly serious goals. By reconstructing how Egyptians laughed themselves into democracy, we outline a social psychology of resistance, which uses humor both as a sword and a shield.Peer reviewe

Hvordan kan landstrøm bidra til at norske havner oppnår regjeringens mål om grønne havner?

Landstrøm er en teknologi som skal bidra til å gjøre havner mer miljøvennlige. Implementeringen av teknologien har fått mye stateligstøtte i Norge. Nasjonale politiske mål og tiltak, samt internasjonale avtaler og mål har vært drivere for utviklingen. Den norske regjeringen har ambisjon om å halvere utslipp fra fiske og innenrikssjøfart innen 2030, sammenlignet med 2005. De ønsker også å stimulere til lav- og nullutslippsløsninger. IMO er en internasjonal pådriver som ønsker en satsing på landstrøm for å kutte utslipp i havneområder. For å få en mer nyansert forståelse av hvordan landstrøm kan bli implementert i større grad, har vi i denne oppgaven følgende problemstilling:   Hvordan kan landstrøm bidra til at norske havner oppnår regjeringens mål om grønne havner? Gjennom litteraturstudie og intervjuer med ulike aktører innad i Stavangerregionen Havn IKS har vi fått en bredere forståelse av de ulike sidene, utfordringene og fordelene ved utbygging av landstrømanlegg. Koronapandemien har ført til mindre havneaktivitet, og oppgaven har måtte begrense seg til 2020 og 2021. Ukrainakrigen og pandemien har ført til utfordringer ved videre implementering av landstrøm. Disse landskapsendringene har ført til mangel på deler og kraft. Manglende standardløsninger til hurtigladere og store arealbehov er andre utfordringer knyttet til implementering. Årsrapportene fra Stavangerregionen Havn IKS viser en reduksjon av klimagassutslipp etter installasjon av landstrømanleggene innad i havneområdene. Det største kuttet kommer av opphavsgarantien til strømmen brukt i anleggene. For at landstrøm skal bli benyttet i en enda større grad, må investeringen være lønnsom for havnene og rederiene. Politiske vedtak har spilt en sentral rolle, og er viktig for å skape et konkurransedyktig marked. Støtteprogram og støtteordninger må derfor ikke fases ut for tidlig. Gjennom oppgaven har vi kommet frem til at landstrøm har en faktisk effekt på klimautslipp. Det konkluderes med at landstrøm er et konkret tiltak havner kan implementere for å gjøre sin drift grønnere, og nå regjeringens mål om grønne havner.

Modernization of investment casting technology at the Csepel Iron- and Steelworks (CSMVA)

Translated from Hungarian (Banyasz. Kohasz. Lapok, Oentoede 1987 v. 38(3) p. 53-54)SIGLEAvailable from British Library Document Supply Centre- DSC:9022.06(BISI-Trans--26631)T / BLDSC - British Library Document Supply CentreGBUnited Kingdo