Can mothers’ representations of their infants be improved in primary care? A randomized controlled trial of a parenting intervention using video feedback in a predominantly low- to moderate-risk sample

IntroductionMothers’ representations of their infants are important intervention targets because they predict the observed quality of infant–mother interactions. The current study investigated the influence of a video-feedback infant-parent intervention on mothers’ representations of their infants beyond the effect of standard treatment.MethodsData from a naturalistic, randomized controlled trial of 152 predominantly low- to moderate-risk mothers (mean age = 29.7 years) with infants (mean age = 7.3 months) were used. At Well Baby Centers, all families followed the universal program, which was treatment as usual (TAU), whereas half of the families also received the intervention. The Working Model of the Child Interview categories and scales as well as three latent factors generated from a factor analysis were used to assess maternal representations at baseline and follow-up (9–13 months after baseline). A linear mixed model analysis was used to analyze the data.ResultsThere were no differences in representation changes from baseline to follow-up between the control group (TAU) and intervention group. When both groups were combined, there were minor improvements in the mothers’ representations at the follow-up.DiscussionAspects of the intervention, the quality of TAU, and the homogeneity scores of the predominantly low-risk sample may explain the intervention’s lack of effect on mothers’ representations beyond TAU. The supportive services at Norwegian Well Baby Centers as well as the infants’ increasing age putatively contributed to the improved features of the mothers’ representations in the total sample. That standard community care may affect maternal representations has not been shown before. Future research should identify the core components in interventions targeting maternal representations and examine whether those components can be incorporated in primary care. Including measures of mothers’ reflective functioning could broaden our knowledge of representations and their changeability.Clinical trial registrationThis study is registered in the International Standard Randomized Controlled Trial Number registry under the reference number ISRCTN 99793905

Young children’s emotion understanding: The impact of parent and child factors, socioeconomic status, and culture

NORSK SAMMENDRAG: Små barns forståelse av følelser: Betydningen av foreldre og barn faktorer, sosioøkonomisk status, og kultur Barns evne til å forstå sine egne og andres følelser henger sammen med god psykisk helse, evnen til å etablere og opprettholde vennskap og skoleprestasjoner. Målet for denne avhandlingen var å undersøke hva som påvirker barns forståelse av følelser i førskolealder. To av arbeidene inneholdt data fra den longitudinelle populasjonsstudien Tidlig Trygg i Trondheim (TTiT), der mellom 756 og 926 barn og deres foreldre deltok. I Studie I undersøkte vi foreldre til fire-åringer sin evne til å estimere sitt barns forståelse av følelser, samt sammenhengen mellom hvor gode foreldre var til å estimere og hvor god barnets faktiske forståelse av følelser var. Så undersøkte vi sammenhenger mellom foreldreestimering og barnets mentale helse, barnets verbale ferdigheter, kvaliteten på foreldre-barn samspillet og foreldres utdanningsnivå. I Studie II undersøkte vi hva som påvirker utvikling av barns emosjonelle forståelse fra 4 til 6 år. Vi så på betydningen av hvor godt foreldre treffer med sin estimering av barnets emosjonelle forståelse, betydning av foreldre-barn samspillet og barnets sosiale kompetanse. Studie III var en undersøkelse av emosjonell forståelse hos 100 brasilianske barn i alderen 3 til 5 år fra to ulike sosioøkonomiske klasser, der vi sammenlignet våre funn med studier av barns forståelse av følelser fra et annet ikke-vestlig land (Peru) og to Europeiske land (Norge og Italia). Resultatene fra Studie I viste at 91% av foreldrene overvurderte sitt barns forståelse av følelser. I gjennomsnitt vurderte foreldre deres 4-åring til å ha et nivå av emosjonell forståelse som er vanlig for en 7-åring. Til tross for denne overvurderingen, jo bedre foreldre estimerte barnets emosjonelle forståelse, desto bedre var barna til å forstå følelser. I tillegg var foreldre som estimerte godt mer sensitive i samspill med sine barn enn foreldre som i ennå større grad misforstod hvor mye av følelser barnet forstod. Barn av foreldre som estimerte bedre enn andre foreldre hadde også bedre verbale evner. Studie II viste at utvikling av emosjonell forståelse fra 4 til 6 år ble predikert av foreldres evne til å estimere sitt barns forståelse av følelser. Videre kom det frem i studie II at sosialt kompetente barn hadde en større forbedring i emosjonell forståelse enn mindre sosialt kompetente barn. Studie III viste at brasilianske barn fra lavere sosial klasse hadde et lavere nivå av emosjonell forståelse enn barn fra høyere sosial klasse, og det var særlig det å gjenkjenne positive og nøytrale følelser som var vanskelig for barna fra lavere sosial klasse. Barn fra høyere sosial klasse i Brasil hadde nesten samme nivå av emosjonell forståelse som barn fra Norge og Italia, og barn fra lavere sosial klasse i Brasil hadde et lignende nivå av emosjonell forståelse som barn fra Peru

What enhances the development of emotion understanding in young children? A longitudinal study of interpersonal predictors

We studied potential determinants of the development of children's emotion understanding (EU) from age 4 to 6 in a Norwegian community sample (N = 974) using the Test of Emotion Comprehension. Interpersonal predictors included the accuracy of parental mentalization, parental emotional availability, and teacher-reported child social skills. Intrapersonal child factors were child gender and verbal skills. Overall, children's EU increased significantly over time. After adjusting for child gender, age-4 EU, and parental socio-economic status, greater child verbal and social skills and greater parental mentalization each uniquely predicted growth in EU. Results are discussed in terms of theory and research on children's EU and parents' emotion socialization

Parental Coping, Representations, and Interactions with Their Infants at High Risk of Cerebral Palsy

The aim of this study is to describe parental coping, representations, and interactions during the time of inclusion in the Small Step early intervention program for infants at high risk of cerebral palsy (CP) in Norway (ClinicalTrials.gov: NCT03264339). Altogether, 11 infants (mean age 4.8 months, SD: 1.5) and their parents (mothers: n = 10, fathers: n = 9) were included. Parental coping was assessed using the Parenting Stress Index-Short Form (PSI-SF) and the Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS). Parental representations and parent–infant interactions were assessed using the Working Model of the Child Interview (WMCI) and the Parent–Child Early Relational Assessment (PCERA). Parents’ PSI-SF and HADS scores were within normal range; however, 26.7% showed symptoms of stress, 52.6% showed symptoms of anxiety, and 31.6% showed symptoms of depression above the cut-off. WMCI results indicate that 73.7% of the parents had balanced representations. For PCERA, the subscale Dyadic Mutuality and Reciprocity was of concern, while two other subscales were in areas of strength and three subscales in some concern areas. There were no differences between mothers and fathers. Most of the parents had balanced representations, some had mental or stress symptoms and many were struggling with aspects of the parent–infant interaction. This knowledge could be useful when developing more family-centered interventions