The private in the public : The case of Norwegian private zoning plans

publishedVersio

The governance approach of smart city initiatives. Evidence from Trondheim, Bergen, and Bodø

A pragmatic and polity-focused solution for governing a smart city in the direction of sustainability is still missing in theory and practice. A debate about whether a smart city is a pragmatic solution for modern challenges or just a technology-led urban utopia is entangled with the vexed issue of governance. While ‘smart governance’ has drawn unprecedented interest, the combination of its conceptual vagueness and broad applications couple with a lack of focus on its underlying international and local political paradigms have raised concerns about its utility. This study contributes to restoring attention to the original concept of governance, its differences with governing and government, and the potential challenges resulting from its functionality in its real, multi-layered, and complex contexts. This paper explores the intellectual connection between governance and smart cities, from both an empirical and a conceptual/analytical perspective. From the empirical side, we examine which actors, processes, and relational mechanisms at different levels that have had an impact on the initiation of smart cities in three Norwegian cities: Trondheim, Bergen, and Bodø. We illustrate how the structural sources of the interests, roles, and power in smart city initiatives have caused governance to emerge and change, but have also affected the goals designed by specific actors.publishedVersio

Safety or Salamanders? Natural Hazards and Environmental Conservation in Comprehensive Planning

The stated purpose of Norwegian land use planning is to promote sustainable development. Environmental considerations are central in the planning process, but have to compete with many other goals and interests. In recent years, complexity, population density and similar factors have made the society more vulnerable. Several major floods, landslides and other natural incidents have raised public awareness about the safety aspect of planning. At the same time, better knowledge about natural systems, including the effects of climate change, have increased the level of uncertainty. In this article, I consider the relation between environmental and safety considerations in planning from a legal perspective. While the examples and theoretical framework are from the Norwegian legal system, the overall analysis is general and, thus, relevant also outside the national jurisdiction. Rather than being opposite and directly competing goals, I argue that safety and conservation can be promoted by the same measures, often with mutual benefits. Thus, the current focus on societal safety can actually enhance the environmental aspect of sustainable development

Dispensasjoner fra nyere reguleringsplaner i Oslo – omfang og årsak

Forfatterens aksepterte manuskript (postprint).Dette er et akseptert manuskript av en artikkel som ble publisert av Universitetsforlaget i Kart og Plan 19/12/2022.Tilgjengelig online: https://www.idunn.no/doi/10.18261/kp.115.4.2acceptedVersio

Bestemmelser om energi- og miljøkrav i reguleringsplaner – i lys av konseptet nullutslippsnabolag

Nullutslippsnabolag er områder med ambisjon om å redusere direkte og indirekte klimagassutslipp mot null. En av utfordringene kommuner og eiere/utbyggere møter når de vil bygge i tråd med normene for nullutslippsnabolag, er mangel på samordning mellom regler for arealplanlegging og energiproduksjon/-omsetning. Forskning viser at det i økende grad er det regulatoriske rammeverket som hindrer utviklingen, heller enn tekniske begrensninger. Artikkelen behandler energisamarbeid som virkemiddel, behovet for regulering av markedet for å oppnå ønsket samarbeid, og planmyndighetenes rettslige adgang til å vedta planbestemmelser om energirelaterte krav til bygninger. Konklusjonen er at dagens regelverk gir rom for relevante planbestemmelser, men at en lovendring vil kunne redusere usikkerhet og bidra til å fremme omforente mål.acceptedVersio

ZEN og lovverket: Muligheter og begrensninger i dagens lovverk ved utvikling av et ZEN område

ZEN og lovverket: Muligheter og begrensninger i dagens lovverk ved utvikling av et ZEN område Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN, www.fmezen.no) har som hovedmålsetting å utvikle løsninger for framtidens bygninger og byområder som bidrar til at nullutslippssamfunnet kan realiseres. Denne notatet er et resultat av et case initiert av Elverum Vekst og Elverum kommune som sammen med forskere i ZEN og partnerne har sett på hvilke muligheter og begrensninger som finnes i dagens lovverk ved utvikling av et ZEN område, og ulike strategier for å møte disse. Formålet er å sikre at eventuelle regulatoriske begrensninger adresseres på en mest mulig konstruktiv måte. I arbeidet med Ydalir piloten har FME ZEN partner Elverum Vekst og Elverum kommune støtt på enkelte utfordringer som kan tyde på at lovverket ikke er tilpasset overgangen til nullutslippssamfunnet. Vårt forsøk på å oppsummere ulike krav/bestemmelser det kan være aktuelt å stille for å sikre at ZEN kravene blir ivaretatt viser at det er visse regulatoriske hindringer for å få realisert nullutslippsområder. For Plan- og bygningsloven er det i første rekke krav til materialbruk, klimagassutslipp (med krav om % vis forbedring fra TEK17) og krav om passivhusstandard som ikke lar seg gjøre å stille krav om innenfor dagens regelverk. Når det gjelder Energiloven er denne i stor grad tilpasset enkeltbygg og balansering på nabolagsnivå blir ikke insentivert med dagens avregningspraksis når vi har ulike eiere av byggene. Selv om det er en lang vei å gå kan man gjøre noe innenfor dagens lovverk også. Å legge til rette for mobilitetetsløsninger som innbyr til gange, sykling og kollektivtransport fremfor privatbil i pilotprosjektene er særlig viktig for å få ned utslippene. Kommunen står i utgangspunktet helt fritt til å regulere areal selv om de ikke er grunneier, og loven har flere mekanismer for å hindre utvikling i strid med politisk vilje. Når det gjelder bestemmelser knyttet til grønne tak, reguleres det ikke av TEK og kan sånn sett stilles krav om i en reguleringsbestemmelse. Etter departementets oppfatning er imidlertid en reguleringsbestemmelse om bruk av tre heller ikke et slikt teknisk krav som er forbeholdt byggeteknisk forskrift. Det er hjemmel til å gi reguleringsbestemmelser som ikke er begrenset til å kun å gjelde utforming som knyttes til estetikk og byggverkets ytre. Dette bør kommunen teste ut for å få endret praksis. Tre og grønne tak er nevnt her fordi det har kommet forespørsel om bruk i reguleringsbestemmelser som departementet har besvart (grønne tak 2015 og tre 2019) og ikke fordi vi anbefaler det fremfor andre valg. De ni pilotprosjektene i ZEN er alle på ulike stadier i realiseringen, og resultatene fra gjennomføringen av en slik case vil gi verdifull informasjon og veiledning til andre prosjekter, både innenfor og utenfor ZEN. Det vi vil oppnå er i første rekke å få temaet på dagsorden slik at løsninger og mulige lovendringer vil bli vurdert.publishedVersio

Bestemmelser om energi- og miljøkrav i reguleringsplaner – i lys av konseptet nullutslippsnabolag

Nullutslippsnabolag er områder med ambisjon om å redusere direkte og indirekte klimagassutslipp mot null. En av utfordringene kommuner og eiere/utbyggere møter når de vil bygge i tråd med normene for nullutslippsnabolag, er mangel på samordning mellom regler for arealplanlegging og energiproduksjon/-omsetning. Forskning viser at det i økende grad er det regulatoriske rammeverket som hindrer utviklingen, heller enn tekniske begrensninger. Artikkelen behandler energisamarbeid som virkemiddel, behovet for regulering av markedet for å oppnå ønsket samarbeid, og planmyndighetenes rettslige adgang til å vedta planbestemmelser om energirelaterte krav til bygninger. Konklusjonen er at dagens regelverk gir rom for relevante planbestemmelser, men at en lovendring vil kunne redusere usikkerhet og bidra til å fremme omforente mål

ZEN og lovverket: Muligheter og begrensninger i dagens lovverk ved utvikling av et ZEN område

ZEN og lovverket: Muligheter og begrensninger i dagens lovverk ved utvikling av et ZEN område Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN, www.fmezen.no) har som hovedmålsetting å utvikle løsninger for framtidens bygninger og byområder som bidrar til at nullutslippssamfunnet kan realiseres. Denne notatet er et resultat av et case initiert av Elverum Vekst og Elverum kommune som sammen med forskere i ZEN og partnerne har sett på hvilke muligheter og begrensninger som finnes i dagens lovverk ved utvikling av et ZEN område, og ulike strategier for å møte disse. Formålet er å sikre at eventuelle regulatoriske begrensninger adresseres på en mest mulig konstruktiv måte. I arbeidet med Ydalir piloten har FME ZEN partner Elverum Vekst og Elverum kommune støtt på enkelte utfordringer som kan tyde på at lovverket ikke er tilpasset overgangen til nullutslippssamfunnet. Vårt forsøk på å oppsummere ulike krav/bestemmelser det kan være aktuelt å stille for å sikre at ZEN kravene blir ivaretatt viser at det er visse regulatoriske hindringer for å få realisert nullutslippsområder. For Plan- og bygningsloven er det i første rekke krav til materialbruk, klimagassutslipp (med krav om % vis forbedring fra TEK17) og krav om passivhusstandard som ikke lar seg gjøre å stille krav om innenfor dagens regelverk. Når det gjelder Energiloven er denne i stor grad tilpasset enkeltbygg og balansering på nabolagsnivå blir ikke insentivert med dagens avregningspraksis når vi har ulike eiere av byggene. Selv om det er en lang vei å gå kan man gjøre noe innenfor dagens lovverk også. Å legge til rette for mobilitetetsløsninger som innbyr til gange, sykling og kollektivtransport fremfor privatbil i pilotprosjektene er særlig viktig for å få ned utslippene. Kommunen står i utgangspunktet helt fritt til å regulere areal selv om de ikke er grunneier, og loven har flere mekanismer for å hindre utvikling i strid med politisk vilje. Når det gjelder bestemmelser knyttet til grønne tak, reguleres det ikke av TEK og kan sånn sett stilles krav om i en reguleringsbestemmelse. Etter departementets oppfatning er imidlertid en reguleringsbestemmelse om bruk av tre heller ikke et slikt teknisk krav som er forbeholdt byggeteknisk forskrift. Det er hjemmel til å gi reguleringsbestemmelser som ikke er begrenset til å kun å gjelde utforming som knyttes til estetikk og byggverkets ytre. Dette bør kommunen teste ut for å få endret praksis. Tre og grønne tak er nevnt her fordi det har kommet forespørsel om bruk i reguleringsbestemmelser som departementet har besvart (grønne tak 2015 og tre 2019) og ikke fordi vi anbefaler det fremfor andre valg. De ni pilotprosjektene i ZEN er alle på ulike stadier i realiseringen, og resultatene fra gjennomføringen av en slik case vil gi verdifull informasjon og veiledning til andre prosjekter, både innenfor og utenfor ZEN. Det vi vil oppnå er i første rekke å få temaet på dagsorden slik at løsninger og mulige lovendringer vil bli vurdert