Komparative studier Nord-Jæren, Trondheim og Bergen av bymiljøpakker og mobilitet 2018–2023

Denne rapporten gir en oversikt over de delprosjektene som er gjennomført innunder det samarbeidsprosjektet «Komparative studier Nord-Jæren, Bergen og Trondheim av bymiljøpakker og mobilitet». I tillegg gis en oversikt over andre delprosjekter som er gjennomført for Rogaland fylkeskommune via den delen av samarbeidsavtalen som ikke inngår i det komparative prosjektet. Rapporten består av sammendragene fra de ulike delrapportene som er utarbeidet, samt publiserte kronikker.Komparative studier Nord-Jæren, Trondheim og Bergen av bymiljøpakker og mobilitet 2018–2023publishedVersio

Trafikksikkerhetsarbeidet etter regionreformen

Denne rapporten kartlegger fylkeskommunenes forventninger til Statens vegvesen sitt sektoransvar og rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. I tillegg beskriver den fylkeskommunenes organisering av trafikksikkerhet etter regionreformen. Hovedfunnet er at fylkeskommunene mener at det er behov for en sterk kompetansebygger, pådriver og koordinator for trafikksikkerhet i Norge, og at Statens vegvesen skal ta denne rollen. De mener at Statens vegvesen gjennom sektoransvaret skal ta en ledende rolle i følgende oppgaver: Ulykkesstatistikk, dybdeanalyser, spesielle innsatsområder, fagnettverk, TS-revisorene, nasjonale planer og veiledere. Fylkeskommunene ønsker i større grad å involveres i flere av disse oppgavene som en likeverdig samarbeidspart. Det er mer uklart hvordan rollen som sektormyndighet skal forvaltes, her ser det også ut til å være ulik praksis og forståelse internt i Statens vegvesen

Ikke akkurat på skinner : En analyse av iverksettingen av IKT-prosjektet Flexus i Oslo og Akershus

Innføringen av teknologiske løsninger i offentlig sektor har fremtvunget et paradigmeskifte. I kjølevannet av dette har flere forskere hevdet at IKT-prosjekter oftere mislykkes enn andre prosjekter (Heeks 2006; Bouwman m.fl. 2005). I denne studien har jeg undersøkt iverksettingen av IKT-prosjektet Flexus i Oslo og Akershus, av aviser og politikere kalt et skandaleprosjekt. Jeg har sett på hva som kan forklare prosjektets iverksettingsproblemer (tids- og budsjettoverskridelser og et i dag ennå ikke fullt funksjonelt system). Deretter har jeg undersøkt om årsaksforklaringene tilsier at det finnes særtrekk ved IKT-prosjekter som gjør at de oftere mislykkes. Mine funn viser at den fragmenterte myndighetsstrukturen har vært hovedproblemet ved iverksettingen av det elektroniske billettsystemet. Mangfoldet av aktører og samhandling på tvers av organisasjonsgrenser har skapt de største barrierene for en effektiv iverksettingsprosess. Samtidig viser dette at IKT-prosjekter ikke i særlig grad har spesielle særtrekk som kan forklare iverksettingsproblemer. Forklaringer i et organisasjonsbasert perspektiv synes å ha større forklaringskraft enn teknologiske perspektiver

Forventninger, ansvar og samarbeid

Denne rapporten kartlegger fylkeskommunenes forventninger til Statens vegvesen sitt sektoransvar og rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. I tillegg beskriver den fylkeskommunenes organisering av trafikksikkerhet etter regionreformen. Hovedfunnet er at fylkeskommunene mener at det er behov for en sterk kompetansebygger, pådriver og koordinator for trafikksikkerhet i Norge, og at Statens vegvesen skal ta denne rollen. De mener at Statens vegvesen gjennom sektoransvaret skal ta en ledende rolle i følgende oppgaver: Ulykkesstatistikk, dybdeanalyser, spesielle innsatsområder, fagnettverk, TS-revisorene, nasjonale planer og veiledere. Fylkeskommunene ønsker i større grad å involveres i flere av disse oppgavene som en likeverdig samarbeidspart. Det er mer uklart hvordan rollen som sektormyndighet skal forvaltes, her ser det også ut til å være ulik praksis og forståelse internt i Statens vegvesen.Statens vegvese

Gradual change towards re-integration: Insights from local public transport in Norway

Organisational arrangements with increased autonomy from politicians have become common in public service provision in Western countries. Agency deficiencies have been related to accountability and lack of trust, and a debate on re-municipalisation or re-integration of public services is emerging. In this article, we explore what caused the displacement of a local public transport agency in Norway by re-integrating agency tasks in to the public administration. We find two points are particularly especially important in explaining the displacement of the agency. First, powerful veto players that benefit from change, such as new political coalitions and local bus companies, are one driver for change. Second, weak administrative capacity and lack of competence in the county administration open opportunities for change agents who oppose to existing rules. The study also reflects the importance of seeing trust in an institutional context when studying public administration.acceptedVersio

How Regional Authorities Act Under Restricted Decentralization: Evidence from the Norwegian Transport Sector

The literature on decentralization points out that there is a tendency to limit discretion at the local level by, for example, imposing national standards. It is therefore of interest to understand how sub-national authorities act under conditions of political decentralization, which is not followed by a similar delegation of administrative competence. Are subnational authorities able to make policy changes or do they simply follow the same path as the central state authorities prior to decentralization? Drawing on insights from organisational perspectives, it might be expected that the shift of organisational locus affects policy change. Based on qualitative data, we explore the Norwegian Reform of Government Administration, which transferred the bulk of the national road network to the regional level in 2010. This was a political decentralization reform. The sub-national authorities continued to rely on the national road agency’s competence. Although standards, the professional community in the road agency and limited financial resources hampered the effect of the reform, we find that the regional authorities were able to influence the focus of the road agency towards a more sustainable and holistic regional perspective.publishedVersio

Improving walking conditions for older adults. A three-step method investigation

The benefits of walking are widely recognized. In this regard, the Norwegian government has urged local authorities to develop walking strategies. The aim of such strategies is to influence a local walking culture and framework conditions for pedestrians. Older citizens are an important focus group because what is an accessible environment for them can be attractive for all groups. The primary aim of this study is to improve our understanding of how physical, social and individual factors affect whether older groups perceive that they need, can and want to walk. Second, we show how a mixed-method approach for collecting data gives an important input when planning a walking strategy. Combining quantitative and qualitative data gave deeper insights into how elders perceived their walking environment. The three steps (survey, participatory observation and workshop) made it possible to involve elders and practitioners from the municipality and the Norwegian Public Roads Administration directly in the study. This gave first-hand experience about how to facilitate the environment for older pedestrians. The findings suggest that the need, can and want dimensions of walking interact and reinforce each other. We find that measures affecting more than one such dimension seem to provide the best response for walking activity. This can be important for practitioners to take into consideration when developing good walking areas in the city.acceptedVersio

Mot nullvekst og bærekraftig mobilitet. Utvikling av bypakker i tre norske byområder

Denne rapporten gir en beskrivelse av utviklingen av bypakker og byvekstavtaler i de tre byene. Hovedfunnet er at Bergensprogrammet og siden Miljøløftet er basert på en tverrpolitisk enighet om utbygging av bybanen som er et hovedfokus lokalt. Miljøpakken er basert på en tverrpolitisk enighet om målbare klimamålsettinger, og politikerne har vært tettere på styringen av pakken. Bymiljøpakken på Nord-Jæren er basert på infrastrukturutbygging (vei og bussvei) og har vært preget av uenighet mellom lokale aktører over lang tid. Bymiljøpakken er den eneste bypakken som inkluderer flere kommuner. Foreløpig har store infrastrukturprosjekter i størst grad blitt belønnet i byvekstavtalene, men det kan stilles spørsmål ved om dette er mest effektivt og om det bør være en større fleksibilitet i tildeling av statlige midler og bruk av bompenger i fremtiden

Gradual change towards re-integration: Insights from local public transport in Norway

Organisational arrangements with increased autonomy from politicians have become common in public service provision in Western countries. Agency deficiencies have been related to accountability and lack of trust, and a debate on re-municipalisation or re-integration of public services is emerging. In this article, we explore what caused the displacement of a local public transport agency in Norway by re-integrating agency tasks in to the public administration. We find two points are particularly especially important in explaining the displacement of the agency. First, powerful veto players that benefit from change, such as new political coalitions and local bus companies, are one driver for change. Second, weak administrative capacity and lack of competence in the county administration open opportunities for change agents who oppose to existing rules. The study also reflects the importance of seeing trust in an institutional context when studying public administration

Innovasjon i anleggsbransjen

Nye Veier har vært en sentral aktør og bidragsyter til innovasjon i anleggsbransjen gjennom systematisk å ta i bruk totalentreprise på alle prosjekter, teste ut nye gjennomføringsmodeller, legge til rette for forenklinger og prosjektoptimalisering, og sette høye krav til bærekraft og digitalisering. Samtlige informanter oppfatter at nye samarbeidsformer er den største innovasjonen i bransjen de siste fem årene, og en driver for økt innovasjon i bransjen. Forenklinger og optimalisering av prosjekt har dokumenterte effekter særlig knyttet til reduserte klimagassutslipp og kostnader. En ønsket effekt av digitalisering er økt effektivisering, men dette er i mindre grad dokumentert, og flere mener at det fulle potensialet ennå ikke tatt ut