Weave

The texts in the book describe rather than conclude, and I have worked with them in a way similar to the way I relate to my other artistic works. Among other things the texts have a formal framework that has helped to determine how they have developed. The book was presented in the exhibition "The format can be time without being a timeline. The format can be a distance. The format can be a distance experienced over time" at Edvard Munch’s Studio in Oslo 11 – 27 October 2019

Rutearksamling

Fotodokumentasjon. Foto: Istvan Virag og Tina Jonsbu. For beskrivelse av verk se vedlegg/ fil 38.Rutearksamling (1997–) Rutearksamling besto per 10.10.19 av en samling på 725 ruteark der ingen er like. Jeg tegner blyantsirkler rundt linjenes skjæringspunkter. 300 ark er fylt med sirkler og 425 står igjen. Arkene er i størrelser fra A7 til A2. Rutearksamling har fått et digitalt register der alle arkene er sortert i kategorier utfra størrelse, innbinding og om det har hull eller ikke. Hvert ark har en betegnelse i form av en kode som angir kategori og nummer. I registeret er det lagt inn informasjon om kjennetegn som hull, farger og tekst trykket på boken / heftet/ blokken som arket kommer fra. Der det er kjent, er sted og tid for anskaffelse av arket, og sted og tid for tegning på arket, skrevet inn. Det er også tittel på eventuelle andre arbeider som er laget av samme type ark. Det digitale registeret er søkbart og i stadig forandring ettersom nye ark og ny informasjon kommer til. Rutearkene er sortert i 37 ulike kategorier. Hver kategori er samlet i én folder. Hvert ark har vedlagt et kort med koden det har i registeret, samt en markering for om tegnearket er tegnet på (X) eller ikke (O), og en markering (A) om det ligger ved et ekstra arkivark. Bøkene, heftene, blokkene er sortert i samme kategorier som rutearkene, og har fått koder som samsvarer med koden på arkene som stammer fra dem. Rutearksamling ble presentert i utstillingen Formatet kan være tid, uten å være en tidslinje. Formatet kan være en strekning. Formatet kan være en strekning opplevd over tid i Edvard Munchs Atelier i Oslo 11. – 27. oktober 2019

Disputas: Tina Jonsbu - Strukturer for handling, strukturer for tanke

Tina Jonsbu forsvarer sitt doktorgradsarbeid Strukturer for handling, strukturer for tanke. Sted: Zoom, Kunsthøgskolen i Oslo, 27. april 2020. Bedømmelseskomité: Caroline Slotte (FI), kunstner, professor ved Kunsthøgskolen i Oslo. Matts Leiderstam (SE), kunstner, forsker ved Konsthögskolan i Malmö, Lunds Universitet. Gerd Tinglum (NO), kunstner, professor ved Fakultet for kunst, musikk og design, Universitetet i Bergen

Disputas: Tina Jonsbu - Strukturer for handling, strukturer for tanke

Tina Jonsbu forsvarer sitt doktorgradsarbeid Strukturer for handling, strukturer for tanke. Sted: Zoom, Kunsthøgskolen i Oslo, 27. april 2020. Bedømmelseskomité: Caroline Slotte (FI), kunstner, professor ved Kunsthøgskolen i Oslo. Matts Leiderstam (SE), kunstner, forsker ved Konsthögskolan i Malmö, Lunds Universitet. Gerd Tinglum (NO), kunstner, professor ved Fakultet for kunst, musikk og design, Universitetet i Bergen

Broderi på papir, serie 1

For beskrivelse av verk se vedlegg/ fil 15Broderi på papir (2017–) Serie 1 Broderi på papir, Serie 1 ble presentert i utstillingen Formatet kan være tid, uten å være en tidslinje. Formatet kan være en strekning. Formatet kan være en strekning opplevd over tid i Edvard Munchs Atelier i Oslo 11. – 27. oktober 2019

Formatet kan være tid, uten å være en tidslinje. Formatet kan være en strekning. Formatet kan være en strekning opplevd over tid

Tina Jonsbus doktorgradsarbeid "Strukturer for handling, strukturer for tanke" ble presentert i utstillingen "Formatet kan være tid, uten å være en tidslinje. Formatet kan være en strekning. Formatet kan være en strekning opplevd over tid" i Edvard Munchs Atelier på Ekely. Atelieret består av to rom. Arbeider til bedømmelse var: Store atelier: Broderi på papir, 2017– Vorma, august 2018, 2018– 6 tekster og ett bildeessay i bok, 2019: Tråder, Vorma, Scene 5, Hvor er Sol LeWitt?, 3 undersøkelser, Arbeid med «Broderi på papir» og Vev Lille atelier: Rutearksamling, 1997– Introduksjon: "Strukturer for handling, strukturer for tanke" undersøker det kunstneriske arbeidet som et mentalt og produktivt rom. Hva er dette rommets egenskaper og hvilke rammer må være tilstede for at rommet skal fungere? Doktorgradsarbeidet er først og fremst et studium av kunstnerisk metode. Det er en subjektiv metode med elementer hentet fra blant annet amerikansk konseptkunst og minimalisme, samt fra ulike håndarbeidstradisjoner. Utførelsen av arbeidene, enten de består av tegninger eller broderi, er langsom og forholder seg til en rekke kriterier som jeg dels bestemmer på forhånd, dels underveis. Jeg ser arbeidene som en synliggjøring og dokumentasjon av prosessen det er å lage dem. I "Strukturer for handling, strukturer for tanke" har jeg sett på hva som ligger til grunn for disse valgene og hvilke kunstneriske og praktiske konsekvenser de får. Videre har jeg forsøkt å avdekke sammenhenger innenfor hvert enkelt arbeid og mellom dem. Felles for broderiene og tegningene i utstillingen er at jeg kan utføre dem i det jeg kaller et «bevegelig arbeidsrom». Det vil si at jeg har valgt formater, materialer og metode som gjør det mulig å ta arbeidene med meg og utføre dem i ulike sammenhenger; på reise, på ferie, med barn, uten barn, i korte økter, i lange økter, uten at det krever andre tilpasninger enn et sted å sitte ned. Bildeessayet i boken, skildrer dette arbeidsrommet: Arbeid med «Broderi på papir». Noen problemstillinger har vært gjennomgående i doktorgradsarbeidet. Et viktig spørsmål er hva det innebærer å utføre arbeidene selv, fremfor å la andre gjøre det. Hvor viktig er selve arbeidsprosessen, utførelsen i min praksis? Hva består kunstnerens personlige avtrykk av, om det ikke ligger i streken, strøket eller stinget? Dette har jeg blant annet undersøkt ved å invitere andre til å utføre arbeider for meg, noe teksten "3 undersøkelser" beskriver. Spørsmålet er også sentralt i teksten "Hvor er Sol LeWitt?". En annen problemstilling har vært forholdet mellom prosess og resultat, som kan synes flytende i arbeidene mine. Arbeidene har lange tidslinjer, og det er uklart om det er tegningen jeg tegner eller at jeg tegner som er viktigst. Og hvis det 'å gjøre' er viktigst, er det da nødvendig å skape et fysisk resultat eller objekt? Det har blitt klart for meg at det er en sterk drivkraft at det skapes en form for fysisk resultat, om det er temporære tråder på gulv, broderier eller en samling tegninger som gradvis kan fullføres. "Rutearksamling" har vært en del av min praksis siden 1997, og i doktorgradsarbeidet har jeg sett på hvilken funksjon arbeidet faktisk har og har hatt. Samtidig som jeg samler ark og tegner på dem, genererer "Rutearksamling" andre arbeider og tankeprosesser bl.a. fra papirmaterialet som har kommet til. Fra å ha som mål å fullføre arbeidet, og gi det en endelig visningsform, besluttet jeg å forsøke å strukturere det på en slik måte at det ikke lukker seg i én form, men fortsetter å være i bevegelse. Rammene jeg lager for arbeidet mitt, skaper et mentalt og kunstnerisk frirom. Når rammene blir for rigide, fungerer de hemmende, og dette er en hårfin balanse. Mens jeg arbeider fører jeg en kontinuerlig samtale med meg selv om denne balansegangen. I doktorgradsarbeidet har jeg gjort systematiske nedtegnelser og observasjoner gjennom arbeidsprosessen, og dette har ført til en større bevissthet og handlingsrom. Jeg har prøvd å artikulere dette i teksten Vorma hvor jeg blant annet har sett nøye på akkurat når og hvordan avgjørelser tas i utviklingen av arbeidet. Tekstene i boken beskriver, heller enn konkluderer, og jeg har arbeidet med dem på en måte som ligner hvordan jeg forholder meg til mine øvrige kunstneriske arbeider. Tekstene har blant annet formale rammer som har vært med å bestemme hvordan de har utviklet seg. Alle arbeidene i utstillingen er underveis

Vorma, august 2018

Fotodokumentasjon. Foto: Istvan Virag og Tina JonsbuVorma, august 2018 (2018–) Broderi på lin (12 cm x 25 m), trådpalett (482 farger fra serien DMC Mouliné Spécial 25), notatbok med fargeregistreringer, liste med motiver, trådsett i konvolutter og materiale for trådsett til 203 motiver (kartotekkort og konvolutter). Broderiet baserer seg på én-til-én fargeregistreringer langs elven Vorma i august 2018. Det er 203 motiver med varierende antall farger. Motivene broderes fortløpende på stofflengden. Rekkefølgen på motivene er bestemt ut fra hvor registreringen er gjort langs elven, og går fra nord mot sør. Det er én meter tråd per registrerte farge i et motiv. Alle trådene i et motiv broderes utfra samme punkt, midt på stoffbredden. Avstanden mellom punktene er fem og ti cm. Teksten "Vorma" ser nøye på når og hvordan jeg tar avgjørelser i utviklingen av arbeidet. "Vorma, august 2018" ble presentert i utstillingen Formatet kan være tid, uten å være en tidslinje. Formatet kan være en strekning. Formatet kan være en strekning opplevd over tid i Edvard Munchs Atelier i Oslo 11. – 27. oktober 2019

Formatet kan være tid, uten å være en tidslinje. Formatet kan være en strekning. Formatet kan være en strekning opplevd over tid

Fotodokumentasjon. Foto: Istvan Virag og Tina Jonsbu. Hefte (7 s.) utgitt til utstillingen, norsk og engelsk versjon.Tina Jonsbus doktorgradsarbeid "Strukturer for handling, strukturer for tanke" ble presentert i utstillingen "Formatet kan være tid, uten å være en tidslinje. Formatet kan være en strekning. Formatet kan være en strekning opplevd over tid" i Edvard Munchs Atelier på Ekely. Atelieret består av to rom. Arbeider til bedømmelse var: Store atelier: Broderi på papir, 2017– Vorma, august 2018, 2018– 6 tekster og ett bildeessay i bok, 2019: Tråder, Vorma, Scene 5, Hvor er Sol LeWitt?, 3 undersøkelser, Arbeid med «Broderi på papir» og Vev Lille atelier: Rutearksamling, 1997– Introduksjon: "Strukturer for handling, strukturer for tanke" undersøker det kunstneriske arbeidet som et mentalt og produktivt rom. Hva er dette rommets egenskaper og hvilke rammer må være tilstede for at rommet skal fungere? Doktorgradsarbeidet er først og fremst et studium av kunstnerisk metode. Det er en subjektiv metode med elementer hentet fra blant annet amerikansk konseptkunst og minimalisme, samt fra ulike håndarbeidstradisjoner. Utførelsen av arbeidene, enten de består av tegninger eller broderi, er langsom og forholder seg til en rekke kriterier som jeg dels bestemmer på forhånd, dels underveis. Jeg ser arbeidene som en synliggjøring og dokumentasjon av prosessen det er å lage dem. I "Strukturer for handling, strukturer for tanke" har jeg sett på hva som ligger til grunn for disse valgene og hvilke kunstneriske og praktiske konsekvenser de får. Videre har jeg forsøkt å avdekke sammenhenger innenfor hvert enkelt arbeid og mellom dem. Felles for broderiene og tegningene i utstillingen er at jeg kan utføre dem i det jeg kaller et «bevegelig arbeidsrom». Det vil si at jeg har valgt formater, materialer og metode som gjør det mulig å ta arbeidene med meg og utføre dem i ulike sammenhenger; på reise, på ferie, med barn, uten barn, i korte økter, i lange økter, uten at det krever andre tilpasninger enn et sted å sitte ned. Bildeessayet i boken, skildrer dette arbeidsrommet: Arbeid med «Broderi på papir». Noen problemstillinger har vært gjennomgående i doktorgradsarbeidet. Et viktig spørsmål er hva det innebærer å utføre arbeidene selv, fremfor å la andre gjøre det. Hvor viktig er selve arbeidsprosessen, utførelsen i min praksis? Hva består kunstnerens personlige avtrykk av, om det ikke ligger i streken, strøket eller stinget? Dette har jeg blant annet undersøkt ved å invitere andre til å utføre arbeider for meg, noe teksten 3 undersøkelser beskriver. Spørsmålet er også sentralt i teksten Hvor er Sol LeWitt?. En annen problemstilling har vært forholdet mellom prosess og resultat, som kan synes flytende i arbeidene mine. Arbeidene har lange tidslinjer, og det er uklart om det er tegningen jeg tegner eller at jeg tegner som er viktigst. Og hvis det 'å gjøre' er viktigst, er det da nødvendig å skape et fysisk resultat eller objekt? Det har blitt klart for meg at det er en sterk drivkraft at det skapes en form for fysisk resultat, om det er temporære tråder på gulv, broderier eller en samling tegninger som gradvis kan fullføres. Rutearksamling har vært en del av min praksis siden 1997, og i doktorgradsarbeidet har jeg sett på hvilken funksjon arbeidet faktisk har og har hatt. Samtidig som jeg samler ark og tegner på dem, genererer Rutearksamling andre arbeider og tankeprosesser bl.a. fra papirmaterialet som har kommet til. Fra å ha som mål å fullføre arbeidet, og gi det en endelig visningsform, besluttet jeg å forsøke å strukturere det på en slik måte at det ikke lukker seg i én form, men fortsetter å være i bevegelse. Rammene jeg lager for arbeidet mitt, skaper et mentalt og kunstnerisk frirom. Når rammene blir for rigide, fungerer de hemmende, og dette er en hårfin balanse. Mens jeg arbeider fører jeg en kontinuerlig samtale med meg selv om denne balansegangen. I doktorgradsarbeidet har jeg gjort systematiske nedtegnelser og observasjoner gjennom arbeidsprosessen, og dette har ført til en større bevissthet og handlingsrom. Jeg har prøvd å artikulere dette i teksten Vorma hvor jeg blant annet har sett nøye på akkurat når og hvordan avgjørelser tas i utviklingen av arbeidet. Tekstene i boken beskriver, heller enn konkluderer, og jeg har arbeidet med dem på en måte som ligner hvordan jeg forholder meg til mine øvrige kunstneriske arbeider. Tekstene har blant annet formale rammer som har vært med å bestemme hvordan de har utviklet seg. Alle arbeidene i utstillingen er underveis

[6 texts and pictorial essay in book, 2019]

The texts in the book describe rather than conclude, and I have worked with them in a way similar to the way I relate to my other artistic works. Among other things the texts have a formal framework that has helped to determine how they have developed. The book was presented in the exhibition "The format can be time without being a timeline. The format can be a distance. The format can be a distance experienced over time" at Edvard Munch’s Studio in Oslo 11 – 27 October 2019

Formatet kan være tid, uten å være en tidslinje. Formatet kan være en strekning. Formatet kan være en strekning opplevd over tid

Tina Jonsbus doktorgradsarbeid "Strukturer for handling, strukturer for tanke" ble presentert i utstillingen "Formatet kan være tid, uten å være en tidslinje. Formatet kan være en strekning. Formatet kan være en strekning opplevd over tid" i Edvard Munchs Atelier på Ekely. Atelieret består av to rom. Arbeider til bedømmelse var: Store atelier: Broderi på papir, 2017– Vorma, august 2018, 2018– 6 tekster og ett bildeessay i bok, 2019: Tråder, Vorma, Scene 5, Hvor er Sol LeWitt?, 3 undersøkelser, Arbeid med «Broderi på papir» og Vev Lille atelier: Rutearksamling, 1997– Introduksjon: "Strukturer for handling, strukturer for tanke" undersøker det kunstneriske arbeidet som et mentalt og produktivt rom. Hva er dette rommets egenskaper og hvilke rammer må være tilstede for at rommet skal fungere? Doktorgradsarbeidet er først og fremst et studium av kunstnerisk metode. Det er en subjektiv metode med elementer hentet fra blant annet amerikansk konseptkunst og minimalisme, samt fra ulike håndarbeidstradisjoner. Utførelsen av arbeidene, enten de består av tegninger eller broderi, er langsom og forholder seg til en rekke kriterier som jeg dels bestemmer på forhånd, dels underveis. Jeg ser arbeidene som en synliggjøring og dokumentasjon av prosessen det er å lage dem. I "Strukturer for handling, strukturer for tanke" har jeg sett på hva som ligger til grunn for disse valgene og hvilke kunstneriske og praktiske konsekvenser de får. Videre har jeg forsøkt å avdekke sammenhenger innenfor hvert enkelt arbeid og mellom dem. Felles for broderiene og tegningene i utstillingen er at jeg kan utføre dem i det jeg kaller et «bevegelig arbeidsrom». Det vil si at jeg har valgt formater, materialer og metode som gjør det mulig å ta arbeidene med meg og utføre dem i ulike sammenhenger; på reise, på ferie, med barn, uten barn, i korte økter, i lange økter, uten at det krever andre tilpasninger enn et sted å sitte ned. Bildeessayet i boken, skildrer dette arbeidsrommet: Arbeid med «Broderi på papir». Noen problemstillinger har vært gjennomgående i doktorgradsarbeidet. Et viktig spørsmål er hva det innebærer å utføre arbeidene selv, fremfor å la andre gjøre det. Hvor viktig er selve arbeidsprosessen, utførelsen i min praksis? Hva består kunstnerens personlige avtrykk av, om det ikke ligger i streken, strøket eller stinget? Dette har jeg blant annet undersøkt ved å invitere andre til å utføre arbeider for meg, noe teksten 3 undersøkelser beskriver. Spørsmålet er også sentralt i teksten Hvor er Sol LeWitt?. En annen problemstilling har vært forholdet mellom prosess og resultat, som kan synes flytende i arbeidene mine. Arbeidene har lange tidslinjer, og det er uklart om det er tegningen jeg tegner eller at jeg tegner som er viktigst. Og hvis det 'å gjøre' er viktigst, er det da nødvendig å skape et fysisk resultat eller objekt? Det har blitt klart for meg at det er en sterk drivkraft at det skapes en form for fysisk resultat, om det er temporære tråder på gulv, broderier eller en samling tegninger som gradvis kan fullføres. Rutearksamling har vært en del av min praksis siden 1997, og i doktorgradsarbeidet har jeg sett på hvilken funksjon arbeidet faktisk har og har hatt. Samtidig som jeg samler ark og tegner på dem, genererer Rutearksamling andre arbeider og tankeprosesser bl.a. fra papirmaterialet som har kommet til. Fra å ha som mål å fullføre arbeidet, og gi det en endelig visningsform, besluttet jeg å forsøke å strukturere det på en slik måte at det ikke lukker seg i én form, men fortsetter å være i bevegelse. Rammene jeg lager for arbeidet mitt, skaper et mentalt og kunstnerisk frirom. Når rammene blir for rigide, fungerer de hemmende, og dette er en hårfin balanse. Mens jeg arbeider fører jeg en kontinuerlig samtale med meg selv om denne balansegangen. I doktorgradsarbeidet har jeg gjort systematiske nedtegnelser og observasjoner gjennom arbeidsprosessen, og dette har ført til en større bevissthet og handlingsrom. Jeg har prøvd å artikulere dette i teksten Vorma hvor jeg blant annet har sett nøye på akkurat når og hvordan avgjørelser tas i utviklingen av arbeidet. Tekstene i boken beskriver, heller enn konkluderer, og jeg har arbeidet med dem på en måte som ligner hvordan jeg forholder meg til mine øvrige kunstneriske arbeider. Tekstene har blant annet formale rammer som har vært med å bestemme hvordan de har utviklet seg. Alle arbeidene i utstillingen er underveis