The global prevalence of infections in urology study. a long term worldwide surveillance study on urological infections

The Global Prevalence of Infections in Urology (GPIU) study is a worldwide-performed point prevalence study intended to create surveillance data on antibiotic resistance, type of urogenital infections, risk factors and data on antibiotic consumption, specifically in patients at urological departments with healthcare-associated urogenital infections (HAUTI). Investigators registered data through a web-based application (http://gpiu.esiu.org/). Data collection includes the practice and characteristics of the hospital and urology ward. On a certain day in November, each year, all urological patients present in the urological department at 8:00 a.m. are screened for HAUTI encompassing their full hospital course from admission to discharge. Apart from the GPIU main study, several side studies are taking place, dealing with transurethral resection of the prostate, prostate biopsy, as well as urosepsis. The GPIU study has been annually performed since 2003. Eight-hundred fifty-six urology units from 70 countries have participated so far, including 27,542 patients. A proxy for antibiotic consumption is reflected by the application rates used for antibiotic prophylaxis for urological interventions. Resistance rates of most uropathogens against antibiotics were high, especially with a note of multidrug resistance. The severity of HAUTI is also increasing, 25% being urosepsis in recent years. KEYWORDS

Single-neutron orbits near Ni-78: Spectroscopy of the N=49 isotope Zn-79

5 pags., 6 figs.Single-neutron states in the , isotope 79Zn have been populated using the 78Zn(d, p)79Zn transfer reaction at REX-ISOLDE, CERN. The experimental setup allowed the combined detection of protons ejected in the reaction, and of γ rays emitted by 79Zn. The analysis reveals that the lowest excited states populated in the reaction lie at approximately 1 MeV of excitation, and involve neutron orbits above the shell gap. From the analysis of γ-ray data and of proton angular distributions, characteristic of the amount of angular momentum transferred, a configuration was assigned to a state at 983 keV. Comparison with large-scale-shell-model calculations supports a robust neutron shell-closure for 78Ni. These data constitute an important step towards the understanding of the magicity of 78Ni and of the structure of nuclei in the region.This work was supported by the European Commission through the Marie Curie Actions Contracts Nos. PIEFGA-2011-30096 (R.O.) and PIEFGA-2008-219175 (J.P.), by the Spanish Ministerio de Ciencia e Innovación under contracts FPA2009-13377-C02 and FPA2011-29854-C04, by the Spanish MEC Consolider – Ingenio 2010, Project No. CDS2007-00042 (CPAN), by FWO-Vlaanderen (Belgium), by GOA/2010/010 (BOF KU Leuven), by the Interuniversity Attraction Poles Programme initiated by the Belgian Science Policy Office (BriX network P7/12), by the European Union Seventh Framework Programme through ENSAR, contract no. RII3-CT-2010-262010, and by the German BMBF under contracts 05P09PKCI5, 05P12PKFNE, 05P12RDCIA and 06DA9036I. R.O., R.C., J.F.W.L., V.L. and J.F.S. also acknowledge support from STFC, Grant Nos. PP/F000944/1, ST/F007590/1, and ST/J000183/2

Konsekvenser av reguleringsinngrep på vannvegetasjon i elver. Tilgroing med krypsiv. Kunnskapsstatus

Rapporten sammenstiller eksisterende data med hensyn på problemvekst av krypsiv i elver. Krypsiv er en vanlig art i Norge med et klart tyngdepunkt på Sør- og Vestlandet. Planten er meget fleksibel i vekst og livsformstrategi, noe som gjør den godt egnet til å vokse i strømmende vann (optimalområde 0,5-1,5m dyp). Store bestander, dominert av såter med langvokste planter som ofte danner overflatematter, omtales som problemvekst. Denne veksten kan dekke store arealer og har uheldige konsekvenser for en rekke brukergrupper. Problemvekst kan også føre til endringer i og eventuelt tap av biologisk mangfold lokalt. Selv om krypsiv lokalt har forholdsvis store forekomster i flere elver, er problemvekst til nå bare registrert på en eller flere lokaliteter i 7 elver Fotlandsvatn i Bjerkreimvassdraget (Rogaland), Mandalselva (Vest-Agder), Kvina (Vest-Agder), Nidelva (Aust-Agder), Otra (Aust-Agder), Frølandsvatn i Tokkevassdraget (Telemark) og Begna (Buskerud). De to viktigste forutsetningene for problemvekst av krypsiv er høyt CO2-innhold og gunstige hydrologiske forhold. De aller fleste problemområdene med krypsiv finnes på regulerte elveavsnitt og regulering framstår som en viktig faktor for problemvekst av krypsiv i elver. To hovedområder med problemvekst skiller seg ut: terskelbassenger i elver med redusert og utjevnet vannføring og områder nedstrøms utløp kraftverk med utjevnet vannføring. Av totalt 17 problemlokaliteter tilhørte 14 de to nevnte kategoriene. Perioder med gunstig klima i form av reduserte flommer og milde vintre med mye nedbør og liten eller manglende islegging, vil på samme måte som regulering føre til mindre erosjon og slitasje på plantene. Tilvekst og årsvekst av krypsiv kan være like stor i uregulerte og regulerte vassdrag. Problemvekstområdene skiller seg først og fremst ut ved mangelen på avgang av plantebiomasse. Vi har derfor i de siste årene med milde vintre på Sørlandet sett økt utbredelse av krypsiv også i uregulerte eller lite regulerte vassdrag

Tiltak mot krypsiv Vegetasjonsfjerning i Sveindalsområdet i Mandalsvassdraget 1996

Krypsiv(-torvmose) vegetasjon dominerer på stilleflytende strekninger i Mandalsvassdraget, og det har på strekninger nedstrøms utløp av kraftverk (særlig Håverstad-Sveindal) vært en kraftig tilgroing de seinere tiår. Arealomfang og tetthet av bestandene har nå nådd et metningspunkt, og har forandret seg lite 1993-1997. Tilgroingsproblemene er vurdert hovedsakelig å være forårsaket av regulering. Det ble i 1996 foretatt krypsivfjerning med vanngående slåmaskin i deler av problemområdene rundt Sveindal. Slåmaskinen har utført en relativt effektiv fjerning av plantemateriale og mudder omkring 1 meters dybde der den har fått tatt helt ned til sedimentoverflaten. Imidlertid ble begrensede arealer slått i 1996 pga. begrenset framkommelighet. Arealdekningen av krypsiv ble redusert til 30%. 70% av arealet ble snauskrapet, med en anslagsvis fjerning av 80% av plantebiomasse og mudder, Framvekst av meget frodige, enkeltstående planter fra gjenværende planterester ett år etter slått tilsier at tette krypsivbestander er tilbake forholdsvis få år (ca 3-5 år) etter vegetasjonsfjerning. Forsøk med manuell rydding av små arealer gav 98-99% vegetasjonsfjerning, med ubetydelig re-etablering etter ett år. Vegetasjonsfjerning med slåmaskin vurderes som såvidt vellykket at det bør gjentas (trolig hvert 3.-5. år), men da ved forskjellige vannføringer for å komme til ulike dybdeområder. Vegetasjonsfjerning med slåmaskin bør også kombineres med andre tiltak manuell rydding/opprenskning, spyleflommer og innfrysing i gruntområder

Flotgras og krypsiv i terskelbasseng i Otra. Pilotforsøk med testing av frosttoleranse

Frosttoleransen hos flotgras er testet under kontrollerte betingelser. Flotgras overlevde ikke noen form for innfrysning ved de temperaturer (-10 og -20°C) og tidsintervaller (1,3 og 7 døgns innfrysning) som ble brukt i forsøket i motsetning til kontrollplanter som hadde stått tilsvarende periode mørkt og kjølig (+4°C), og som viste 100% overlevelse og meget god vekst. Flotgras må etter dette karakteriseres som en svært lite frosttolerant plante som dermed vil kunne bekjempes på lik linje med krypsiv ved storskala innfrysning ute i Otra.I/S Øvre Otr

Ny trase E39 over Selura ved Flekkefjord. Effekter på vannvegetasjon og tilgroing

Som følge av byggingen av ny trase E 39 over Selura ved Flekkefjord, har det i perioden 1992-1997 vært gjort undersøkelser omkring vannvegetasjon og tilgroing i Eidsvika og Svinevika for å kartlegge eventuelle effekter av anleggelsen av den nye vegtraseen. Undersøkelsen viser ingen negative effekter av den nye E 39 traseen over Svinevika og Eidsvika i Selura med hensyn på vannvegetasjon og tilgroing. I anleggsperioden ble det observert episoder med høy turbiditet og dårlig sikt i vannet både i Eidsvika og Svinevika. Dette kan ha ført til en tilbakegang av krypsiv i denne perioden. Sammenligner en forholdene i Eidsvika og Svinevika med vegetasjonsutvikling i andre deler av Selura, tyder det på at de generelle effekter av kalkingsvirksomheten har vært større enn de midlertidige effekter av vegfyllingene i anleggsperioden. På sikt forventes liten eller ingen negativ utvikling i Eidsvika og Svinevika med hensyn på vannvegetasjon og tilgroing som følge av E 39 trasen.Statens Vegvesen Vest-Agder vegkontore

Tilgroing i terskelbasseng i Otra ved Valle. Problemanalyse og forslag om tiltak

Terskelbassengene i Otra ved Valle er tildels sterkt begrodde med krypsiv og andre vannplanter. Undersøkelsen viser at begroingen har sannsynlig opphav i miljøendringer etter vannkraftutbygging. Ulike tiltak mot begroingen diskuteres