Hva lærer studentene om CRPD?

Denne kartleggingen gir en gjennomgang av om, og i så fall hvordan, fire utvalgte profesjonsstudier ved UiA tematiserer konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i undervisningen. Hovedfunnet i kartleggingen er, at hvis en ser utover Vernepleierstudiet, som i seg selv er studiet for CRPD, så synes det å være et markert forbedringspotensial. På Bachelorstudiet i sosialt arbeid dekkes CRPD i en dobbeltforelesning om LIM holdt av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), og CRPD omtales over tre sider i pensum til Velferdsretten. Inntrykket ellers er at CRPD er lite nevnt, eller kun indirekte dekket i undervisningen og pensumet til de andre studiene i kartleggingen. I juridiske fag som gis på disse helse- og sosialfags utdanningene går kunnskap om andre konvensjoner foran CRPD fordi CRPD ikke ennå er innlemmet i norsk lov. I all hovedsak skyldes dette at studiene har relativt få studiepoeng i juss og at det derfor ikke er plass til å tematisere i særlig utstrekning det som ikke er lovhjemlet.Hva lærer studentene om CRPD?publishedVersio

Nytte-kostnadsanalyse av legemiddelassistert rehabilitering for opioid avhengige i Vest-Agder

I denne rapporten vil vi presentere en nytte-kostnadsanalyse av et rusbehandlingsprosjekt gjennomført på Ruspoliklinikken i Vest-Agder. I et tidligere notat fra Agderforskning: ”Nytte-kostnadsmodell for rusbehandling i Vest-Agder fylkeskommune”, datert 31.08.01, presenterte vi en nytte-kostnadsmodell og gav en generell omtale av denne. Formålet i denne studien er å fastslå hvorvidt behandlingsopplegget som vi studerer, gir et positivt samfunnsøkonomisk bidrag. Denne analysen blir nødvendigvis forenklet, fordi vi mangler tall som kan illustrere enkelte forhold i modellen. I tillegg er det forhold som ikke lar seg tallfeste. Videre vil vi tallfeste hvorvidt det er subutex- eller metadonbehandlingen som gir det største positive samfunnsøkonomiske bidraget

En evaluering av ordningen med tidsbegrenset uførestønad

Denne rapporten er sluttrapporten fra evalueringen av tidsbegrenset uførestønad. Evalueringen er gjennomført av Agderforskning og Universitetet i Agder på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Uførepensjon ble 1. januar 2004 delt inn i en varig og en tidsbegrenset uførestønad. Tidsbegrenset uførestønad skal innvilges når det etter en helhetsvurdering anses sannsynlig at arbeidsevnen vil kunne bedres. Stønaden kan gis for en periode på ett til fire år og skal revurderes før stønadsperiodens utløp. Det er forutsatt i forarbeidene at en person kan innvilges flere perioder med tidsbegrenset uførestønad. Trygdeetaten, nå NAV, har fått ansvar for at det i samarbeid med brukeren utarbeides et opplegg og en plan for oppfølging i stønadsperioden. Målet med oppfølgingen er at brukeren skal gå tilbake til arbeid eventuelt øke arbeidsinnsatsen når stønadsperioden er slutt. Målet med dette oppdraget har vært å evaluere om ordningen med tidsbegrenset uførestønad er et egnet tiltak til å forebygge varig uførhet. Herunder har målet vært å finne ut om ordningen har bidratt til at flere uføre kommer tilbake til arbeid eller om ordningen bare har bidratt til en utsettelse av tidspunktet for fastsettelse av varig uførhet

"Et liv jeg ikke valgte". Om unge uføre i fire fylker

Denne forskningsrapporten tar for seg et dagsaktuelt tema, nemlig unge uføreproblematikken. Vi har sett nærmere på hvorfor unge mennesker blir uføretrygdet før de fyller 35 år. Rapporten er basert på data fra fire fylker og har fanget opp en del tema som går på tvers av fylkene. Ved oppstart av prosjektet forventet vi å kartlegge utstøtningsmekanismer i arbeidslivet, men endte med å kartlegge omsorgssvikt i ung alder. Historiene vi har hørt minner lite om lat ungdom, men heller om bristende forutsetninger for å kunne leve gode liv, ta en utdanning og komme i arbeid. Mange av historiene er sterke og peker tilbake på dysfunksjonelle familier, og en voksen verden utenfor familien som ikke reagerer. De unges historier bekreftes av mappene vi har fått innsyn i, legeinformantene og informantene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Løsningene på unge uføreproblematikken finnes i liten grad i NAV-huset. Løsningene må søkes forut for NAV. Hjelpeapparatet framstår imidlertid som fragmentert og mange barn blir tapere fordi de ikke blir sett eller reagert på tidsnok."Et liv jeg ikke valgte". Om unge uføre i fire fylkerpublishedVersio

En vanskelig start. Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet

Forskningsprosjektet avdekker betydelige mangler ved å "se" og handle i forhold til risikoutsatte barn i småskolealder (6-9 år). Funnene er basert på personlige intervjuer med hundre informanter fra fire fylker. Lærere, rektorer, helsesøstre i skolehelsetjenesten, NAV-ansatte og representanter for den kommunale barneverntjenesten er intervjuet i 2012 om hvordan de tenker og handler når de uroer seg for barn, samt hvordan de samhandler med ulike aktører for å ivareta barnets velferd.En vanskelig start. Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhetpublishedVersio

Hommedal skolegård: Prosjektperiode 2020-2022: "En annerledes dag"

Denne følgeevalueringen har lagt spesiell vekt på å belyse elevenes erfaringer med et alternativt opplæringstilbud på Hommedal skolegård i perioden 2020-2022. Vi finner at Grimstad kommune, ved etablering av Hommedal skolegård, har fått et virksomt tilbud for elever som har ekstra utfordringer i den ordinære skolen. Funnene peker mot at hovedvekten av elevene som har tilbudet én dag i uka, er veldig fornøyde; de gleder seg til denne dagen, opplever mestring og får nye venner. Foreldrene er også fornøyde, og flere av dem opplever en del positive endringer med barnet sitt på hjemmebane; som at barnet er mer glad, forteller mer, fått nye interesser og venner og er mer motivert generelt sett. Selv om funnene ikke er entydige, opplever flere av de skoleansatte positive effekter for deres elever både på skolegården og i hjemskolen de andre dagene. Tilbudet på Hommedal skolegård har fungert godt fra første dag, og har også klart å videreutvikle tilbudet basert på erfaringer fra første driftsår. En kontinuerlig videreutvikling med solid brukermedvirkning fra elever, foresatte og samarbeidende skoler vil være sentralt i det videre arbeidet.Hommedal skolegård: Prosjektperiode 2020-2022: "En annerledes dag"publishedVersio

Likepersontjenesten i A-larm – Fra prosjekt til varig tilbud

Prosjektet denne rapporten utgår fra var et treårige prosjektsamarbeid der bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm, Kristiansand kommune (tidligere Søgne kommune) og forskningsinstituttet Norwegian Research Centre (NORCE), gikk sammen for å utvikle en tjeneste til mennesker i den sårbare overgangsfasen mellom rusbehandling og/eller fengsel til et liv i en norsk kommune. Prosjektet fikk innvilget tilskudd våren 2019 under Helsedirektoratets tilskuddsordning Aktivitetstilbud rettet mot personer med psykiske problemer, rusmiddelproblemer eller prostitusjonserfaring, og har i hovedsak pågått i perioden 2019–2021.Likepersontjenesten i A-larm – Fra prosjekt til varig tilbudpublishedVersio

En som alltid vil lete etter meg (ref. deltaker): Likemannstjenesten i Stavanger, Sola og Sandnes

I denne rapporten presenteres likemannstilbudet «Samarbeid om ettervern i Stavanger, Sola og Sandnes kommune», som ble gjennomført i perioden 2019–2021. Likemannstjeneste er et oppfølgingstiltak etter institusjonsbehandling for rusavhengighet og et ettervernstiltak i rusomsorgen. En viktig målsetting for satsingen har vært å øke og supplere kapasiteten i kommunenes oppfølgingsarbeid på rusfeltet, ved hjelp av større involvering fra frivillig sektor og bruk av erfaringsbasert kunnskap. 36 personer med et betydelig rusproblem fikk oppfølgning av likemenn fra A-larm i prosjektperioden. Tilbakemeldingene fra deltakere som har fått dette tilbudet er samstemte: Likemannstjenesten har hatt stor betydning for dem. Dette ønsker de å formidle de til dem som skal bestemme skjebnen for satsingen videre. Noen faktorer synes å være helt avgjørende for denne opplevelsen hos deltakerne. Stor fleksibilitet er en slik faktor, og at en er tettere på. Erfaringsbasert kompetanse er en annen faktor som må være der, noe som blir ivaretatt gjennom den rollemodellen en likemann representerer. Den tredje faktoren er å bidra til at deltakerne får sosiale rusfrie nettverk, som er viktig for de som har levd i et rusmiljø over lengre tid. Samarbeidsmodellen en har benyttet er videreutviklet og styrket til et nivå som er hensiktsmessig for formålet den skal tjene. Tilbudet har også vært gitt i en tid med koronapandemi, det vil si en tid hvor mange andre tilbud til denne målgruppen har vært stengt ned.publishedVersio

«Du lurer ikke en luring» (ref. likeperson): Likepersontjeneste i Bergen for mennesker med utfordringer knyttet til rus

Rapporten utforsker erfaringer fra ansatte som jobber som likepersoner på bakgrunn av erfaringer de har fra egne rusutfordringer. I undersøkelsen kommer det frem hvordan det å jobbe som likeperson også representerer en åpning og videre vei inn i et ordinært arbeidsliv. Dette medfører også et behov for en generell opplæring om «det å være tilknyttet arbeidslivet», i tillegg til opplæring for å utøve selve jobben som likeperson. Det mest sentrale i opplæring og oppfølging er likevel knyttet til hvordan likepersonene kan benytte sin egen recovery-kompetanse ovenfor deltaker i deltakers egne recovery-prosesser. Funnene fra likepersontjenesten i Bergen tyder også på at likepersonene selv har behov for stor grad av fleksibilitet i tjenesten og deres eget arbeid, at det gis rom for læring underveis, og at likepersonene også får muligheter til å fortsette deres egen recovery-prosesser. Gjenkjennelse er en kjernekomponent som kommer frem i materialet fra likepersonprosjektet i Bergen, og som vi også finner i materiale fra andre komparative studier vi har gjort i Norge. Potensialet som ligger i gjenkjennelser i relasjonen mellom deltaker og likeperson skiller seg fra relasjoner deltaker har til fagpersoner de møter i andre (oppfølgings)tjenester. Dette skaper en form for nærhet mellom deltaker og likeperson, hvor det ellers ofte oppleves en distanse mellom deltaker og fagperson. Likeperson og deltaker møter hverandre på et mer likeverdig grunnlag, siden utgangspunktet for dem begge er egenopplevde erfaringer knyttet til rus, behandling og recovery. Dette skaper en arena som ofte får en større grad av åpenhet, direkte samtaleform og mulighet til å være nettopp direkte, utfordrende og ærlig i relasjonen mellom likeperson og deltaker.publishedVersio

Evaluering av regelverksendringen i rehabiliteringspengeordningen

Denne rapporten er sluttrapporten fra evalueringen av regelverksendringen i rehabiliteringspengeordningen. Evalueringen er gjennomført av Agdermiljøet på oppdrag fra den gang Arbeids- og sosialdepartementet. Regelverksendringen det er snakk om er innstrammingen av stønadsperioden som det er mulig å motta rehabiliteringspenger for etter unntaks-bestemmelsene. Regelverksendringen ble iverksatt 1.1.04. Før 1.1.04 var det ingen tidsbegrensning knyttet til unntaksbestemmelsene. Etter 1.1.04 ble det innført en ny hovedregel som tilsa en tidsbegrensning på 52 uker. Det vil si at det bare skal ytes rehabiliteringspenger sammenhengende i to år. Ved meget alvorlige sykdomstilstander eller større skader, hvor den medisinske behandlingen tar lengre tid, kan det fortsatt gis rehabiliteringspenger uten tidsbegrensning. Formålet med regelendringen var å motvirke uønsket passivisering hos mottakerne. Ved å stimulere til tidligere avklaring, ville mulighetene for et vellykket attføringsopplegg eller tilbakevending til arbeid, bedres. I forbindelse med regelendringen ble trygdeetaten derfor pålagt å følge opp brukerne tettere, blant annet ved å utarbeide individuelle oppfølgingsplaner og etterstrebe en tettere dialog med brukerne