Arkeologisk og naturvitenskapelig undersøkelse av deler av gardsanlegg på Røyneberg, gnr. 35 bnr. 39, Sola k., Rogaland (del av id. 72369)

Oppdragsgiver: IVARI tidsrommet 29.08.-04.10.2022 gjennomførte Arkeologisk Museum, UiS, ei utgraving på garden Røyneberg gnr. 35, bnr. 39, i Sola kommune. Bakgrunnen for undersøkelsen av SØ-del av Oppdragsrapport 2024/15 IVAR Røyneberg, gnr. 35 bnr. 39, Sola k. 4 gardsanlegg id. 72369 var etablering av ny trase for IVAR. Den interkommunale traséen var opprinnelig planlagt anlagt midt gjennom kulturminnefeltet, men etter ønske fra Rogaland fylkeskommune ble traséen flyttet østover til kulturminnefeltets ytterkant. Fire røyser var overflateregistrert innenfor den nye traseen i østlig kant av kulturminnefeltet. Avdekking med maskin viste hurtig at området både rommet langt flere og mer varierte kulturminnekategorier enn det som var synlig på markoverflata. De mange undersøkte røysene viser stor variasjon og vi vurderer om den store bredden indikerer ulik bruk til ulike tidspunkt. Den ene røysa viste seg å være et stort, steinbygd anlegg med en lengde på 15 meter. Anlegget kan tolkes som ei tuft eller innhegning med røys anlagt på toppen. Det ble verken funnet spor etter ildsteder eller stolpehull ved utgraving av anlegget, og noen biter slagg og brent leire representerer de eneste gjenstandsfunnene (S14621). Med unntak av ei datering til overgangen mellom merovingertid og vikingtid fra ei grop i toppen av anlegg 300, er dateringene konsentrert til siste del av eldre bronsealder

Pollenanalyse av kjerneprøver fra fire myrlokaliteter langs E39-korridoren i Agder fylke

Oppdragsgiver: Agder fylkeskommuneKjerneprøver fra fire lokaliteter ble analysert for pollen i Agder fylke i forbindelse med planlegging av ny E39. Tre av lokalitetene er små myrer (Gausdal, Listøl, Meland) som ligger i den vestre delen av planområdet, ca. 3 km mellom hverandre. En av lokalitetene er en større myr (Botnemyra) som ligger lenger øst, ca. 15 km fra Meland. Alle lokalitetene ligger i nærheten av kjente gårder fra historisk tid. Dateringer ble tatt ut fra valgte nivåer og kronologier ble etablert for å beregne alder for hver prøve. De første sporene av jordbruk er fra Gausdal ca. 4000 BC, i hovedsak beiteaktivitet. Ved Listøl skjer en ekspansjon av gressmark fra ca. 2600 BC, men det er først fra ca. 1100 BC at pollendataene tyder på en fast bosetning ved Listøl. I jernalder er det tydelige spor av menneskelig aktivitet ved alle de fire undersøkte lokalitetene. Resultatene indikerer at det ble etablert faste bosetninger ved Gausdal ca. 400 BC, ved Meland ca. AD 50 og ved Botnemyra senest ca. 300 BC. I tillegg kan vi i noen av pollendiagrammene spore ekspansjoner av jordbruk senere i jernalderen, middelalderen og historisk tid, samt gjengroing av landskapet i forbindelse med overgangen til yngre jernalder, etter Svartedauen, og de siste ca. 100 årene

Arkeologiske undersøkelser på Laupland gnr. 15 og Vatnaland gnr. 13, Bokn kommune : Rogfast II - steinalder

Oppdragsgiver: Statens vegvesenI denne rapporten presenteres resultatene som fremkom under utgravingen Arkeologisk Museum, Universitetet i Stavanger, foretok på Laupland gnr. 15 og Vatnaland gnr. 13 i Bokn kommune. Bakgrunnen for undersøkelsen er en planlagt tunnelbasert fergefri vegforbindelse fra Harestad i Randaberg via Kvitsøy til Vestre og Austre Bokn i Rogaland fylke i regi av Statens vegvesen (Rogfast). Under Rogaland Fylkeskommunes registreringer i planområdet på Lauplang og Vågshaug ble det påvist konflikt med fire steinalderlokaliteter (ID180670, ID180671, ID180673 og ID191312). På bakgrunn av denne konflikten fattet Riksantikvaren dispensasjonsvedtak etter lov om kulturminner med vilkår om en forutgående arkeologisk utgraving. De arkeologiske undersøkelsene ble gjennomført i sesongene 2016-2018. Prosjektleder var Oliver Sørskog, mens Solveig Sølna Rødsdalen og Matthew Wilson var feltledere. I tillegg var ni feltarkeologer involvert i arbeidet. Ansvarlige naturvitere var Christin E. Jensen og Eli-Christine Soltvedt. Det ble til sammen undersøkt ni aktivitetsområder/boplasser fra steinalder. Tettheten av disse indikerer intensiv bruk av området, men analyser av det littiske materiale viser at aktiviteten i hovedsak foregikkinnenfor et relativt begrenset tidsrom i senmesolitikum. Dette henger sannsynligvis sammen med endringer i havnivået. Under Tapes-transgresjonen gikk det inn en fjordarm mellom Laupland og Vågshaug, og det er langs denne fjordarmen boplassene er lokalisert. Med et lavere havnivå har ikke forholdene ligget til rette for maritim utnyttelse av område.Lenger nord på Vestlandet og til en viss grad på Jæren ser man tendensen til mer sedentær bosetning mot slutten av senmesolitikum og videre inn i tidligneolitikum. Den samme tendensen ble ikke påvist på de undersøkte lokalitetene som bærer preg av mer kortvarige opphold. Dette korrelerer også i stor grad med andre undersøkelser gjort i regionen. Imidlertid viser bruken av råstoff til økser en sterkere lokal tilknytning enn tidligere.Det ble også på steinalderlokalitetene påvist spor fra bronse- og jernalder. Disse ligger dels i kjerneområdet og innmarken på Laupland hvor det parallelt ble undersøkt lokaliteter etter jordbruksbosetning (Dugstad et al. ), men også i utmarksområder, som på Vågshaug, ble det funnet anlegg som kokegroper og mulige graver, i hovedsak fra førromersk jernalder/romertid. Naturvitenskapelige prøver viste at området på Vågshaug besto av beitet/slått kystlynghei og løvskog og med vier- og porskjerr nær boplassområdet i denne perioden. Det er spor etter avsviing av lynghei og beite i tilknytning til røyser inne på boplassområdet og i utkanten av området fraførromersk og romersk jernalder og merovingertid. På Laupland er det påvist husdyrbeite og korndyrking (emmer, nakenbygg, agnekledd bygg og havre) i tilknytning til hus tilbake til overgangen mellom yngre bronsealder og førromersk jernalder. Direktedateringer av korn i strukturer fra bosetningsområdet gir aldre fra tre perioder: Eldre bronsealder II (bygg), overgangen yngre bronsealder-førromersk jernalder (nakenbygg og havre) og førromersk jernalder (nakenbygg og havre). Undersøkelsene har bidratt til verdifull informasjon om forhistorisk bosetning i et område av Rogaland hvordenne fra før var lite kjent

Patterns in recent and Holocene pollen accumulation rates across Europe - the Pollen Monitoring Programme Database as a tool for vegetation reconstruction

The collection of modern, spatially extensive pollen data is important for the interpretation of fossil pollen assemblages and the reconstruction of past vegetation communities in space and time. Modern datasets are readily available for percentage data but lacking for pollen accumulation rates (PARs). Filling this gap has been the motivation of the pollen monitoring network, whose contributors monitored pollen deposition in modified Tauber traps for several years or decades across Europe. Here we present this monitoring dataset consisting of 351 trap locations with a total of 2742 annual samples covering the period from 1981 to 2017. This dataset shows that total PAR is influenced by forest cover and climate parameters, which determine pollen productivity and correlate with latitude. Treeless vegetation produced PAR values of at least 140 grains cm(-2) yr(-1). Tree PAR increased by at least 400 grains cm(-2) yr(-1) with each 10% increase in forest cover. Pollen traps situated beyond 200 km of the distribution of a given tree species still collect occasional pollen grains of that species. The threshold of this long-distance transport differs for individual species and is generally below 60 grains cm(-2) yr(-1). Comparisons between modern and fossil PAR from the same regions show similar values. For temperate taxa, modern analogues for fossil PARs are generally found downslope or southward of the fossil sites. While we do not find modern situations comparable to fossil PAR values of some taxa (e.g. Corylus), CO2 fertilization and land use may cause high modern PARs that are not documented in the fossil record. The modern data are now publicly available in the Neotoma Paleoecology Database and aid interpretations of fossil PAR data

Makrosubfossil- og pollenanalyser fra forhistoriske åkerlag, hustomter og graver på Tjora : Tjora gnr. 10, bnr. 5, 17 og 19, Sola kommune

Oppdragsgiver: Bygg-Kon og Baker Hughes Norge ASDet er analysert pollen- og makrosubfossilprøver fra lengdesnitt med dokumenterte fossile åkerlag. I området var det mulig å se ardspor. I det minerogene laget med ardspor var det både pollen av korn (Cerealia) og ugras, samt forkullete korn som er datert til eldre bronsealder. Fra det nederste laget med høy konsentrasjon av humus er forkullet korn også datert til eldre bronsealder, men dette kornet var ca 200 år eldre. Det er registrert beite- og dyrkningsindikerende pollentyper i alle humuslag. Makroprøver er analysert fra graver som spenner fra tidsrommet romersk jernalder til vikingtid og det var høy tetthet av korn i røys 1 og røys 9. I prøvene fra røys 5 var det relativt stor tetthet av frø fra smalkjempe (Plantago lanceolata). I strukturer etter forhistoriske hus var det naken bygg (Hordeum vulgare var nudum) og emmer (Triticum diccocum) som er datert til senneolitikum og eldre bronealder. Hovedtyngden av hus som ble undersøkt var toskipete. Hus 2 var treskipet og fra førromersk jernalder. I prøvene fra dette huset ble det funnet naken bygg, emmer, havre (Avena) og knoller av knollhestehavre (Arrhenatherum elatius ssp bulbosus). Knollhestehavre har spiselig knoller og er ikke viltvoksende på Sørvestlandet

Stratigrafisk undersøkelse av forhistoriske kulturlag på Eik, Sjernarøyene

Oppdragsgiver: RiksantikvarenUndersøkelsen omfatter utgravning av kulturminne ID 171269 på gården Eik, g.nr./b.nr. 67/2, Sjernarøyene i Finnøy kommune i april 2014 som følge av at Finnøy kommune ønsket å legge en kommunal vannledning over eiendommen. Kulturminnet besto av stratifiserte forhistoriske dyrkningslag. Det ble tatt en sjakt gjennom kulturminnet, og sedimentstratigrafien av framrensete profilvegger ble dokumentert i felt med overlappende bildeserier og detaljfotos. Glødetapsanalyse er utført på en prøveserie. Biostratigrafien er dokumentert ved hjelp av pollen- og makrofossilanalyse. Det er samlet inn 41 pollenprøver fordelt på tre prøveserier, hvorav 32 prøver er preparert og 18 prøver analysert. Alle 14 jordprøver for makrofossilanalyse fra de samme tre prøveseriene er analysert. Til sammen 5 radiokarbondateringer er utført, alle på forkullet uidentifisert korn. Det er identifisert tre forhistoriske bruksfaser: Eldre bronsealder (periode I) med avsviing av opprinnelig vegetasjon og etablering av kornåker og fehold. Yngre bronsealder (periode IV/V) med korndyrking og fehold, og vikingetid/tidlig mellomalder med rydding av stein, korndyrking og fehold

Arkeologiske og naturvitenskaplige undersøkelser av landbruks- og bosetningsspor fra seinneolitikum til middelalder, samt metallhåndverk fra vikingtid (id 150770, id 150765, id 150766) på Sømme (Sømme IV) : Sømme gnr. 15, bnr. 5 m.fl. i Sola kommune, Rogaland fylke

Oppdragsgiver: Statens vegvesenTil sammen utgjør boplassområdet på Sømme ca. 10 500m2. De undersøkte arealene var fordelt på to utgravingsfelt, et på hver side av Rv509. Bosetningssporene innenfor området strakk seg fra seinmesolitikum til slutten av vikingtid. I tillegg ble det funnet rester etter den historiske gårdsbosetningen på Sømme. Bosetningssporene fra slutten steinalder lå i den sørvestlige delen av Felt 2 og ble hovedsakelig datert ut fra typologisk trekk ved funnmaterialet. Lokaliteten var sterkt forstyrret av moderne inngrep, og ble kun delvis undersøkt, men den gir et utfyllende bilde av intensitetene og lokaliseringen av bosetningen i slutten av eldre steinalder i denne delen av Nord-Jæren. De første sporene etter jordbruksbosetning på Sømme ser vi i slutten av yngre steinalder. Da ble det etablert en gård innenfor Felt 1, representert gjennom et to-skipet langhus og spor etter avsviing for å tilrettelegge for dyrking/beie. Det ser ut til å ha vært mer eller mindre kontinuerlig bosetning i området fram til midten av førromersk jernalder (ca. 200 f.Kr.). Dette kommer til syne gjennom totalt 11 hus innenfor de to utgravingsfeltene. Åtte av husene er datert til yngre bronsealder og tidlig førromersk jernalder (1000-400 f.Kr.), mens tre hus er fra første halvdel av førromersk jernalder (400-200 f.Kr.). I nærheten av husene ble det påvist dyrkingslag som viser at åkrene har ligget forholdsvis tett på husene. Analyseresultatene fra lagene vitner om at åkrene lå på samme sted i overgangen mellom yngre steinalder og eldre bronsealder, og i perioden yngre bronsealder og førromersk jernalder. Mot slutten av førromersk jernalder (ca. 200 f.Kr.) opphørte bosetningen på Sømme. Dette skyldes først og fremst at at store deler av de vestlige delene av Felt 1 og Felt 2 ble dekket av flygesand. I perioden fram til slutten av folkevandringstid ble deler av området dyrket/beitet, men det er ingen tegn på at det var en bosetning innenfor denne delen av Sømme i denne perioden. I slutten av folkevandringstid (ca. 500 e.Kr.) ble det på ny etablert en gårdsbosetning innenfor det undersøkte området. De eldste sporene fremstår som fragmentariske, men i løpet første halvdel av merovingertiden ser det ut til at bosetningen får en ganske omfattende karakter, bl.a. ble det etablert et hus som på et tidspunkt kan ha vært hele 50 m langt. Rundt år 700 e.Kr. ble det også anlagt et finsmedanlegg i den nordlige delen av Felt 1. Gjenstandsmaterialet fra anlegget viser at smedene har hatt et høyt ferdighetsnivå og at de har behersket ulike teknikker som involverer arbeider med bl.a. sølv og bronse. Aktiviteten innenfor finsmedanlegget ser ut til å opphøre rundt år 900 e.Kr. Både bosetningssporene og dateringene viser at det har vært kontinuerlig gårdsbosetning på Sømme helt inn i historisk tid. De ulike bygningssporene er noe fragmenterte, men de gir inntrykk av at det har vært et mangfold av bygninger på gården, og at disse representerer ulike aktiviteter. Blant annet ble det påvist en (jern)smie, trolig fra rundt år 1000 e.Kr., hvor en har bearbeidet jern. Sporene etter den historisk kjente gårdsbosetningen på Sømme viser også at det har vært stedskontinuitet mellom yngre jernalder/vikingtid og middelalder

Arkeologisk undersøkelse av røysfelt og jordbruksspor fra bronsealder og eldre jernalder på Tjemsland Nordre : Tjemsland Nordre gnr. 53 bnr. 1, Hå kommune, Rogaland

Oppdragsgiver: Harald SkeieRapporten presenterer resultatene fra utgravningen på den nordlige delen av røysfeltet ID. 14440 fra yngre bronsealder-eldre jernalder på gården Tjemsland Nordre, gnr 53, bnr 1, i Hå kommune, Rogaland. Undersøkelsen ble utført i tidsrommet 20. august til 14. september 2018 av Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Kulturminnet ble undersøkt i forbindelse med nydyrking på oppdrag av grunneier Harald Skeie. I løpet av undersøkelsen ble det påvist 14 grav- og rydningsrøyser, en steinstreng, en stakketuft, fire stolpehull, ardspor og flere groper samt flere strukturer av ukjent art. Til sammen 34 strukturer ble funnet. 20 av disse ble undersøkt nærmere. Av de undersøkte strukturene ble det påvist 15 røyser, hvorav fem har vært benyttet som gravanlegg (bl.a. en urnegrav), en stakkerøys, en steinstreng, ardspor og seks rydningsrøyser. En røys ble avskrevet som naturlig. I tillegg viste makrofossiler hvordan området var avsvidd, ryddet, brukt som slåtteland, beite, og dyrket. To røyser var tvetydige: i utgangspunktet antatt rydningsrøyser, men undersøkelsene viste at opprinnelig funksjon kanskje var grav. En av gravrøysene hadde helt tydelig blitt gjenbrukt som rydningsrøys. Dateringsresultatene viser at området kan ha vært i bruk fra senneolittisk tid til eldre romertid. Det vil si at stedet hadde vært i bruk over en tidsperiode på over 2200 år. De eldste dateringene på feltet er fra senneolitikum/eldre bronsealder, og kan være tegn på at vegetasjonen ble avsvidd og ryddet i forbindelse med jordbruk (datert til 2027-1878 f. Kr). Steinstrengen ble anlagt i siste fase (datert til 50-180 e. Kr). Imidlertid endret bruken seg i yngre bronsealder, der en fortsatte jordbruket, men etablerte også et gravfelt. Gravrøysene er datert hovedsakelig til overgangen mellom yngre bronsealder og eldre førromersk jernalder, mens én gravrøys er anlagt i overgangen mellom eldre og yngre bronsealder. Makrofossiler og pollen ga god informasjon på en utgravning som ga relativt få gjenstandsfunn som kunne belyse funksjon av anlegg og bruk av området

Arkeologiske undersøkelser på Laupland gnr. 15 og Vatnaland gnr. 13, Bokn kommune : Rogfast II - steinalder

I denne rapporten presenteres resultatene som fremkom under utgravingen Arkeologisk Museum, Universitetet i Stavanger, foretok på Laupland gnr. 15 og Vatnaland gnr. 13 i Bokn kommune. Bakgrunnen for undersøkelsen er en planlagt tunnelbasert fergefri vegforbindelse fra Harestad i Randaberg via Kvitsøy til Vestre og Austre Bokn i Rogaland fylke i regi av Statens vegvesen (Rogfast). Under Rogaland Fylkeskommunes registreringer i planområdet på Lauplang og Vågshaug ble det påvist konflikt med fire steinalderlokaliteter (ID180670, ID180671, ID180673 og ID191312). På bakgrunn av denne konflikten fattet Riksantikvaren dispensasjonsvedtak etter lov om kulturminner med vilkår om en forutgående arkeologisk utgraving. De arkeologiske undersøkelsene ble gjennomført i sesongene 2016-2018. Prosjektleder var Oliver Sørskog, mens Solveig Sølna Rødsdalen og Matthew Wilson var feltledere. I tillegg var ni feltarkeologer involvert i arbeidet. Ansvarlige naturvitere var Christin E. Jensen og Eli-Christine Soltvedt. Det ble til sammen undersøkt ni aktivitetsområder/boplasser fra steinalder. Tettheten av disse indikerer intensiv bruk av området, men analyser av det littiske materiale viser at aktiviteten i hovedsak foregikkinnenfor et relativt begrenset tidsrom i senmesolitikum. Dette henger sannsynligvis sammen med endringer i havnivået. Under Tapes-transgresjonen gikk det inn en fjordarm mellom Laupland og Vågshaug, og det er langs denne fjordarmen boplassene er lokalisert. Med et lavere havnivå har ikke forholdene ligget til rette for maritim utnyttelse av område.Lenger nord på Vestlandet og til en viss grad på Jæren ser man tendensen til mer sedentær bosetning mot slutten av senmesolitikum og videre inn i tidligneolitikum. Den samme tendensen ble ikke påvist på de undersøkte lokalitetene som bærer preg av mer kortvarige opphold. Dette korrelerer også i stor grad med andre undersøkelser gjort i regionen. Imidlertid viser bruken av råstoff til økser en sterkere lokal tilknytning enn tidligere.Det ble også på steinalderlokalitetene påvist spor fra bronse- og jernalder. Disse ligger dels i kjerneområdet og innmarken på Laupland hvor det parallelt ble undersøkt lokaliteter etter jordbruksbosetning (Dugstad et al. ), men også i utmarksområder, som på Vågshaug, ble det funnet anlegg som kokegroper og mulige graver, i hovedsak fra førromersk jernalder/romertid. Naturvitenskapelige prøver viste at området på Vågshaug besto av beitet/slått kystlynghei og løvskog og med vier- og porskjerr nær boplassområdet i denne perioden. Det er spor etter avsviing av lynghei og beite i tilknytning til røyser inne på boplassområdet og i utkanten av området fraførromersk og romersk jernalder og merovingertid. På Laupland er det påvist husdyrbeite og korndyrking (emmer, nakenbygg, agnekledd bygg og havre) i tilknytning til hus tilbake til overgangen mellom yngre bronsealder og førromersk jernalder. Direktedateringer av korn i strukturer fra bosetningsområdet gir aldre fra tre perioder: Eldre bronsealder II (bygg), overgangen yngre bronsealder-førromersk jernalder (nakenbygg og havre) og førromersk jernalder (nakenbygg og havre). Undersøkelsene har bidratt til verdifull informasjon om forhistorisk bosetning i et område av Rogaland hvordenne fra før var lite kjent