134 research outputs found

    Å legge til rette. Engelsklæreres syn på kartlegging og vurdering av elever med dysleksi i videregående skole

    Get PDF
    Bakgrunn: Tema i studien er hvordan engelsklærere i videregående skole opplever kartlegging og vurdering av elever med dysleksi. Læreren tar mange avgjørelser gjennom en arbeidsdag, blant annet gjennom bruk av sitt profesjonelle skjønn. Denne studien belyser blant annet kraften av de skjønnsmessige vurderingene som ligger bak lærerens beslutning om bruk av kartleggingsresultater og hvordan vurderingen av elever foregår. Skolen er en arena for alle, også de som har behov for tilrettelegging av ulike årsaker. Samtidig utfordres vurderingen av elevene fra flere hold, og kravene for å bestå videregående øker. Likevel kan det virke som om temaet får lite fokus, gjennom at ansvaret for at elevene skal få bestått karakter overlates til den enkelte lærer. Problemstilling: Hvordan opplever engelsklærere i videregående skole det å kartlegge og vurdere elever med dysleksi? Metode: Dette er en kvalitativ studie. Datamaterialet er generert gjennom semi-strukturerte intervjuer og analysert etter prinsippene i grounded theory. Resultat: Hovedfunnene i studien viser at lærere har ulik praksis når det gjelder vurdering av elever, både de som har dysleksi og de som ikke har det. Lærerne opplever at det å vurdere elever med dysleksi er komplisert. I tillegg legger lærerne ned et betydelig større arbeid i undervisningsplanleggingen til elevene med dysleksi enn uten. Lærerne oppfatter at planlegging av vurdering blant annet skyldes krav som stilles uten at rammene legges til rette for det i systemet. Nøkkelord: Lærer, videregående skole, dysleksi, vurdering, kartlegging, vurderingspraksis, vurdering for å bestå

    Minisymposium 15: Arithmetik in der Grundschule: Zahlund Operationsverständnis erfassen und fördern

    Get PDF
    Der Mathematikunterricht der Grundschule soll Kinder u.a. in der Entwicklung eines tragfähigen Zahl- und Operationsverständnisses unterstützen und sie befähigen, in verschiedenen Kontexten flexibel und verständnisbasiert zu rechnen (Häsel-Weide, 2016; Verschaffel & De Corte, 1996). Verschaffel und De Corte (1996) sprechen in Bezug auf ein tragfähiges Zahlverständnis unter anderem Zahlbeziehungen, Mengenvorstellungen und Schätzfähigkeiten an. Beim Rechnen geht es um den Aufbau verschiedener Vorstellungen zu den Grundrechenarten (ebd.), den Einsatz von Strategien/strategischen Werkzeugen auf Basis der Wahrnehmung von Zahl- und Aufgabemerkmalen (Rechtsteiner-Merz, 2013) und darauf aufbauend auch Faktenwissen (Häsel- Weide, 2016). An vielen Stellen ist noch offen, wie Unterricht gestaltet werden kann, um diese Ziele zu erreichen. In Untersuchungen zum Strategieeinsatz beim Kopfrechnen zeigt sich z.B., dass entgegen der Zielsetzung einige Kinder auch Ende des zweiten Schuljahres nicht flexibel rechnen (z.B. Reindl, 2016). Im Minisymposium wurden Fragen nach Lernprozessen, Schwierigkeiten und Unterstützungsmöglichkeiten bezüglich Zahl- und Operationsvorstellungen sowie des flexiblen Rechnens diskutiert
    corecore