A Theory Kit for World History

This report presents a “kit” of theories regarding major processes in human history formed into a whole, a “theory kit”, with the aim to understand how these processes unfold over thousands of years. The theory kit has an underlying fundamental theoretical approach concerning dialectical, contradictory, processes as a core of the complex matrix that shapes human history. In the kit, history is presented in three spheres that are given equal importance: material culture, social structure and societal mentality. An enigma in world history is the common rhythm: different parts of the world tend to move at the same time and in the same direction. The claim here is that the enormous interacting complexity is one explanation of this relative unity in change. In the theory kit a number of issues are discussed, such as: Axial Ages, class struggle, empires, expansion-stagnation-crisis, agricultural world systems, technological complex(es), mentality world systems, invention-innovation

Det skal vise på gulvet at vi jobber med fag! En studie om ledelse av ansattes læring i barnehager

En barnehageleder har mange oppgaver, og en av disse er å lede ansattes læring. Bakgrunnen for denne masteroppgaven er sentrale styringsdokumenters vektlegging av barnehagen som en lærende organisasjon, og forskning som viser at barnehagene enda har en vei å gå for å bli en lærende organisasjon. Min erfaring som barnehageleder styrket interessen for å finne ut mer om dette. Med dette bakteppet ønsket jeg å høre hva barnehageledere mener om hvordan de styrker barnehagen som en lærende organisasjon, gjennom ledelse av ansattes læring. Problemstillingen peker på hva barnehageledere sier, og kvalitativ metode og bruk av semistrukturert intervju, var derfor bedre egnet enn en kvantitativ metode ville vært. Teori og forskning som jeg bygger på dreier seg i særlig grad om lærende organisasjoner og lærende barnehager, ledelse og voksnes læring. Viktige moment her er hentet fra Senge, Gotvassli og Wadel, men også fra blant andre Hargreaves og Fullan om den profesjonelle kapitalens kraft, Dysthe om læring som sosial praksis, Nielsen og Kvale om mesterlære, Molander og Terum om kommentatorkompetanse, Bernstein om vertikal og horisontal diskurs, Eik om hvordan den horisontale diskursen dominerer i barnehagen, Granrusten om fagprofesjonell og ledelsesprofesjonell, og Larsen og Slåtten om fagspråkets betydning i barnehagen. Gjennom kvalitative intervju med åtte barnehageledere i to kommuner har jeg fått et godt materiale å bygge oppgaven på. Intervjuene ble transkribert og analysert, og for analysen benyttet jeg et analysedokument, og hentet inspirasjon fra stegvis-deduktiv induktiv metode. Gjennom analysen av empirien identifiserte jeg tre kategorier som beskriver forutsetninger for at ledelse av læring skal kunne skje. Jeg beskriver disse som grunnpilarer, og de omhandler trygghet og tillit – hvor barnehagens kultur er temaet, prioriteringer – om struktur i barnehagen, og fellesskap og fag. Disse blir senere gjentatt i en figur, i søyler hvor de blir omtalt som kultur, struktur og fellesskap og fag. Et sentralt funn i denne oppgaven er at læring i barnehagen skjer særlig gjennom arbeid på gulvet og via refleksjon, og at ledelsen her er vesentlig. Gjennom begge disse veiene til læring vil barnehageleder som rollemodell ha en viktig funksjon. Når det gjelder læring på gulvet blir felles språk en forutsetning for felles forståelse, noe som igjen danner grunnlag for kollektiv kapasitet. For ledelse av læring via refleksjon vil barnehageleders tilrettelegging for refleksjonsprosesser være en forutsetning for å initiere disse prosessene. Når disse forutsetningene er oppfylt, er det innholdet i refleksjonsprosessene som er med på å gi god utnyttelse av læringspotensialet i refleksjonene. Denne studien peker på noen implikasjoner for praksis. Disse går i retning av hvordan barnehageleder kan lede læring ved å legge vekt på å bygge god kultur og struktur i barnehagen, og på at fellesskap og fag er essensielt å ha søkelys på. Her er det nyttig at barnehageleder særlig tenker på hvordan tiden utnyttes, både ved ledelse av læring på gulvet, og ledelse av læring via refleksjon. Dette kan gjøres ved at barnehageleder strukturerer, sorterer og systematiserer alle krav og forventninger, og planlegger, prioriterer og sorterer satsinger i barnehagen. Ved å ha søkelys på struktur velges det derfor retning for arbeidet i barnehagen. For en barnehageleder som skal lede læring for de ansatte er arbeid med kulturen i barnehagen essensielt, slik at de ansatte blir trygge på hverandre, og har tillit til hverandre. Kollektiv kapasitet bygges gjennom å utnytte den profesjonelle kapitalens kraft, utvikle et felles språk og dermed en felles forståelse, og sørge for at alle er godt kjent med de faglige satsingene i barnehagen. Ved å lede læring, og sørge for å utnytte mulighetene læring på gulvet og i refleksjonsprosesser gir, vil det kunne vise på gulvet at det jobbes med fag i barnehagen. Det er også et annet sentralt funn i denne studien. Det peker i retning av at det er i ferd med å skje en bevegelse og endring i barnehageleders kunnskaper om hva lærende organisasjoner er, og hva det innebærer for ledelse av læring. Det kan se ut som det er i ferd med å vokse fram en ny tradisjon for barnehageledelse, som i større grad er kunnskapsbasert

Svensk agrarhistoria

Forfatteren var professor ved Sveriges landbrugsuniversitet i Ultuna. Han skrev disputats (1986) om middeltidens agerbrug. Janken Myrdal leverer i artiklen en stor kommenteret litteraturoversigt ikke bare over den svenske landbrugshistorie, men også over den historiske kulturgeografi, bebygelseshistorien og arkæologien

Nordic approaches to evaluation and assessment in early childhood education and care

This paper presents and discusses the findings of a collaborative investigation into Nordic approaches to evaluation and assessment in early childhood education and care. The project explored values and principles that underpin and guide evaluation in ECEC systems and practices in five Nordic countries: Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden. The qualitative study combined documentary analysis with interviews with early childhood educators, academics and policy makers. The study was commissioned by the Nordic Council of Ministers in order to shed light on the values and principles that have guided the evaluation and assessment of the quality of early childhood education and care in the various Nordic countries, the ways in which evaluation and quality assessment has been developed in the Nordic countries and the parties responsible for carrying out the evaluation and assessment. Central to our exploration was whether a coherent Nordic approach exists and what characteristics distinguish it from other possible models of ECEC system evaluation. This question has gained relevance in global contexts of International Large-scale Standardised Assessments in ECEC, promoted most prominently the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD). Our findings confirm the existence of a Nordic approach, consisting of a shared and coherent understanding of the underpinning values, the purpose and the appropriate methodologies across several dimensions of comparison between countries as well as within countries. Shared values and principles include well-being, child-centredness, play, learning, professionalism and reducing inequalities. Shared purpose of evaluation is to provide relevant information to improve the quality of the ECEC system. In consequence, the focus is on evaluating settings and systems that enable children to thrive, rather than assessing individual children. Nonetheless, the Nordic model must be carefully interpreted in its specific contexts. Much responsibility is delegated to the municipality level, leading to local variations and influences. More generally, we found the Nordic approaches to evaluation and assessment in ECEC firmly situated in a Nordic model of governance that emphasises decentralisation and values local democracy. We discuss the implications of this for international comparative research in ECEC, for further research into the relationship between the central and the local in ECEC and for the possibility of an explicit Nordic contribution to informing the global ECEC policy debate.publishedVersio

Patterns of Stature Variation in Medieval Sweden

-&nbsp