Law after July 22, 2011: Survivors, Memory and Reconstruction

Source at https://www.prio.org/publications/12987.​While the criminal law and security governance aspects of the July 22 terror attack in Norway have been extensively analyzed in the academic literature, much less attention has been given to processes involving civil law, legal mobilization and legal-bureaucratic processes. ​The slow workings of the law mean that the aftermath of July 22 is still unfolding in different legal processes. This PRIO paper carves out a socio-legal research agenda intended to bridge the aforementioned knowledge gap. In so doing, it identifies various aspects of how the law deals with survivors, their families and the bereaved. It also addresses the legal debates over memorials and the reconstruction and securitization of the Norwegian Government Quarter. We argue that in choosing between extraordinary and ordinary legal mechanisms and instruments to deal with the terror attack, the state and the legal system have opted for the latter. This emphasis on “ordinary law” must be investigated. We are interested in how law distributes resources, rights and identities and sets limits on government interventions – and how individual actors and organizations mobilize the law to shape the political, popular and legal narratives around July 22

Power and rights in the community: paralegals as leaders in women's legal empowerment in Tanzania

What can an analysis of power in local communities contribute to debates on women’s legal empowerment and the role of paralegals in Africa? Drawing upon theories of power and rights, and research on legal empowerment in African plural legal systems, this article explores the challenges for paralegals in facilitating women’s access to justice in Tanzania, which gave statutory recognition to paralegals in the Legal Aid Act 2017. Land conflicts represent the single-biggest source of local legal disputes in Tanzania and are often embedded in gendered land tenure relations. This article argues that paralegals can be effective actors in women’s legal empowerment where they are able to work as leaders, negotiating power relations and resisting the forms of violence that women encounter as obstacles to justice. Paralegals’ authority will be realised when their role is situated within community leadership structures, confirming their authority while preserving their independence

Responding to Disadvantage and Inequality through Law

The discussion pursues three themes. In section 2, we present how ‘vulnerability’ may be conceptualised in different ways—as a general human condition, or a characteristic of some groups of people. We then turn to how the different conceptions of vulnerability also play into how likeness and difference between individuals and groups are framed and approached, see section 3. Next, in section 4, we discuss how societal structures and institutions are increasingly included into legal reasoning, which can be seen as signs of equality and non-discrimination law moving in a similar direction to that of Fineman’s vulnerability theory. Finally, in section 5 we take the Nordic welfare state context as our point of departure for reflecting on possible ways forward for developing a systematic approach to the role of law in addressing and combating disadvantage

HR-2021-2126-A – Et lite skritt for sykepenger, et stort sprang for trygderettslig metode?

I dommen HR-2021-2126-A satte Høyesterett til side Navs praksis knyttet til sykepengerettigheter for personer med gradert sykemelding og flere arbeidsforhold. Artikkelen diskuterer viktige trekk ved Høyesteretts argumentasjon, blant annet vekten av lovens ordlyd på trygderettens område, betydningen av folketrygdlovens systematikk, og behovet for en kritisk tilnærming til forvaltningens praksis og rundskriv som rettskilder. Det argumenteres for at et trygderettslig legalitetsprinsipp kan være under fremvekst. Dommen innebærer at forvaltningen må endre sin praksis, og artikkelen kommenterer også ringvirkninger dette kan ha for forvaltningen, den enkelte borger og samfunnet

Rettens rolle etter 22. juli:

Mens de straffe- og sikkerhetsrettslige aspektene ved terrorangrepet 22. juli 2011 har vært grundig belyst i sakprosa og faglitteratur, har rettens mer generelle rolle i møte med 22. juli ikke blitt gjenstand for samme oppmerksomhet. Denne artikkelen skisserer en rettssosiologisk forskningsagenda ved å kartlegge de rettslige virkningene av 22. juli i lys av rettens møte med overlevende, minnearbeid og gjenoppbygging. Vi viser hvordan den norske staten og rettsapparatet i all hovedsak ser ut til å velge ordinære virkemidler i respons til det ekstraordinære 22. juli. Vi er interessert i hvordan retten fordeler ressurser og overprøver offentlige inngrep i sin reaksjon på 22. juli, og hvordan ulike aktører setter retten i spill i kampen om den autoritative fortellingen om 22. juli. På tross av at rettsliggjøring og rettslig mobilisering kan styrke rettigheter, viser våre foreløpige analyser at rettsliggjøringsprosesser også bidrar til å konsolidere sosiale og politiske konfliktlinjer, og kan vanskeliggjøre forsoningsprosesser i etterkant av 22. juli. Således er artikkelens formål å bidra til økt forståelse av rettens og rettssosiologiens rolle i møte med ekstraordinære hendelser og av 22. juli som en rettslig begivenhet med konsekvenser for det norske samfunnet