Comprehensible Input and Proficiency-Based Grading: A Curriculum Designed for Novice-Mid French Students

Narum, Ingrid. (2020). Comprehensible input and proficiency-based grading: a curriculum designed for novice-mid French students. The research question addressed in this capstone project is, “How do comprehensible input and proficiency-based grading affect language learning in the classroom?” Theories and strategies related to comprehensible input and proficiency-based grading in the foreign language classroom, focusing on instruction and assessment was researched. Best practices were identified and established that move away from traditional methods in the language classroom. The outcome of this research is a unit plan designed for novice-mid French students. The unit plan includes daily lessons that utilize comprehensible input strategies, student self-reflection and proficiency assessments based in real-world contexts

Comprehensible Input and Proficiency-Based Grading: A Curriculum Designed for Novice-Mid French Students

The research question addressed in this capstone project is, “How do comprehensible input and proficiency-based grading affect language learning in the classroom?” Theories and strategies related to comprehensible input and proficiency-based grading in the foreign language classroom, focusing on instruction and assessment was researched. Best practices were identified and established that move away from traditional methods in the language classroom. The outcome of this research is a unit plan designed for novice-mid French students. The unit plan includes daily lessons that utilize comprehensible input strategies, student self-reflection and proficiency assessments based in real-world contexts

Forskningsbasert fallforebyggende arbeid i kommunehelsetjenesten: utprøving av forksningsbasert kunnskap

Rapporten omhandler del 2 av prosjektet "Forskningsbasert fallforebyggende arbeid i kommunehelsetjenesten" gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet 2009-2010. Rapporten dokumenterer utprøving av fallregistrering, risikovurderingsinstrumenter og intervensjoner (som har vist seg å ha dokumentert effekt) omtalt i rapporten for del 1 av prosjektet

Forskningsbasert fallforebyggende arbeid i kommunehelsetjenesten: utprøving av forksningsbasert kunnskap

Rapporten omhandler del 2 av prosjektet "Forskningsbasert fallforebyggende arbeid i kommunehelsetjenesten" gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet 2009-2010. Rapporten dokumenterer utprøving av fallregistrering, risikovurderingsinstrumenter og intervensjoner (som har vist seg å ha dokumentert effekt) omtalt i rapporten for del 1 av prosjektet

Reduksjon av adrenalininhalasjoner hos hospitaliserte barn med bronkiolitt. Et kvalitetsforbedringsprosjekt ved pediatrisk avdeling, Lillehammer sykehus

Innledning og problemstilling Til tross for at det foreligger god evidens for at inneliggende barn med bronkiolitt ikke har effekt av inhalasjonsbehandling med racemisk adrenalin, er dette likevel vanlig praksis mange steder. Vi søker å skissere tiltak for å redusere adrenalinbruken i behandlingen av barn med bronkiolitt ved pediatrisk avdeling ved Sykehuset Innlandet Lillehammer. Kunnskapsgrunnlaget Ved hjelp av et PICO-søk i McMaster Plus fant vi som øverste kunnskapsnivå en UpToDate- artikkel, «Bronchiolitis in infants and children: Treatment; outcome; and prevention». Vi har brukt metaanalysene, retningslinjene og artiklene som er referert i denne artikkelen for å kartlegge evidensgrunnlaget rundt vår problemstilling nærmere. En metaanalyse i Cochrane viste at behandling av inneliggende barn med bronkiolitt med adrenalininhalasjoner verken hadde effekt på ”antall liggedøgn” eller ”clinical score”. Både amerikanske og britiske retningslinjer fraråder bruk av adrenalin i denne sammenheng. Akuttveilederen i pediatri (1) er imidlertid uklar i sine anbefalinger og åpner for at adrenalinbehandling kan forsøkes hos barn med spesifikk komorbiditet. Nyere enkeltstudier indikerer imidlertid at selv ikke utsatte grupper har nytte av adrenalininhalasjoner. Dagens praksis, tiltak og indikatorer Årlig innlegges 50-200 barn med bronkiolitt på Lillehammer. Avdelingen forholder seg til Akuttveilederen i pediatri. De ønsker å redusere bruken av adrenalin ved bronkiolitt, men det er kjent at det fremdeles brukes i ukjent omfang. Som konkrete tiltak foreslår vi internundervisning og informasjon til personalet via flere kanaler, innføring av sjekkliste i pasientmappen med opptelling og begrunnelse for ordinering av adrenalin, opptelling av antall dager siden siste adrenalinadministrasjon på oppslagstavlen, samt at adrenalin skal føres som engangsdose og ikke som "ved behov"-medisin i pasientkurven. For å vurdere kvaliteten av våre tiltak har vi valgt å bruke én struktur- og én prosessindikator, samt at vi legger opp til muligheten for også å bruke en resultatindikator. Kort oppsummert betyr dette at vi ønsker å få bekreftet at informasjon er gitt som planlagt, at alle tiltakene er iverksatt på avdelingen ved oppstart av prosjektet, at vi aktivt måler bruk av adrenalin hos barn med bronkiolitt under prosjektets varighet. Prosess, ledelse og organisering For å systematisk kunne gjennomføre kvalitetsforbedringsprosjektet har vi valgt å ta utgangspunkt i Langley and Nolans totrinnsmodell for kvalitetsforbedring (2) og vi har brukt Kunnskapssenterets modell for kvalitetsforbedring (3) som arbeidsverktøy. Vi har forsøkt å forberede og planlegge prosjektet godt og detaljert slik at utførelse, evaluering og oppfølging kan foregå på best mulig måte. Diskusjon/konklusjon Det er god evidens for endring av praksis, tiltakene er enkle og krever verken stor omlegging av rutiner eller mye ressurser. Vi mener derfor kvalitetsforbedringsprosjektet er høyst gjennomførbart og bør implementeres