Utdanningsorienteringer hos rural og urban ungdom – et resultat av refleksivitetsprosesser eller determinerende disposisjoner?

Denne studien undersøker ungdoms utdanningsorienteringer og hva som former dem. Studien tar utgangspunkt i undersøkelser som finner sosial ulikhet innenfor utdanningssystemet. Blant annet blir sted pekt på som en relevant faktor som har fått for lite oppmerksomhet innen forskningsfeltet. For å undersøke dette benyttes en sosiologisk kvalitativ analyse av 10 intervjuer med elever, der 5 er samlet inn i en distriktskommune og 5 er samlet inn i en bykommune. Elevene har blant annet svart på spørsmål om hjemsted, skolehverdagen og fremtidsplaner. Målet med studien er å undersøke hvordan ungdommene orienterer seg i forhold til utdanning. For å undersøke dette søker oppgaven å svare på hvilke utdanningsorienteringer elevene gir uttrykk for, hva som former disse og om sted kan være relevant for å forklare eventuelle ulikheter i utdanningsorienteringene. Problemstillingen og forskningsspørsmålene belyses teoretisk gjennom Pierre Bourdieus habitusbegrep, Margaret S. Archers refleksivitetsbegreper, og gjennom mulighetsstrukturer som analytisk tilnærming. Studien finner at elevene i all hovedsak ikke orienterer seg så ulikt hverandre. Elevene fra begge stedene uttrykker alt fra lav til høy motivasjon og mestring, og kjønn og etnisitet ser ikke ut til å spille en vesentlig rolle. Et interessant funn er at overvekten av elevene ser ut til å velge lignende yrkesretninger som foreldrene sine. Til tross for at elevene uttrykker relativt like utdanningsorienteringer, finnes det likevel noen stedsspesifikke særpreg. For eksempel uttrykker noen av distriktselevene en spesiell tilknytning til hjemstedet og har sterke ønsker om å bli ved, eller vende tilbake hjemstedet etter utdanning. Når det kommer til hva som former utdanningsorienteringene ser elevene ut til å befinne seg i en posisjon der både familien, jevnaldrende, skolen og hjemstedet påvirker deres utdanningsorienteringer. Her pekes det blant annet på begreper som akademisk sosialisering, signifikante andre, jevnalderpespektivet, relasjonskompetanse og mulighetsstrukturer som mulige forklaringer på hvorfor akkurat disse ser ut til å være viktige når utdanningsorienteringer formes. Det settes også lys på hvordan stedsspesifikke mulighetsstrukturer gjør at distriktsungdommen står ovenfor en rekke hindre gjennom utdannelsesløpet som ikke er like aktuelle problemstillinger for ungdom fra byen, for eksempel på grunn av fravær av videregående skoler i lokalmiljøet. Oppgaven diskuterer også hvorvidt elevene utøver refleksivitet eller ser ut til å være styrt av habitus når de orienterer seg. I forhold til dette konkluderes det at begge begrepene ser ut til å være relevante for å forklare elevenes situasjoner

Who are the “Hard-to-Reach” groups in chronic-health and health technology research? – A scoping review

Many in health and technology research opt to focus on those who are already “engaged”, not those who are considered “hard-to-reach” or “unreached”. This exacerbates the digital divide and inequity in healthcare. We report findings of a scoping review of literature in PubMed/Medline from 2000-2022. 90 of 795 articles were identified based upon 1) the health researchers’ recruitment of unreached groups with a chronic condition for active participation in a study and 2) clear definitions of who they considered to be unreached. Findings support the need for interdisciplinary and community-level involvement to reach and include unreached groups in health studies