Micro-fluidic flow cells for studies of electrochemical reactions

Micro fluidic flow cells (MFFCs) are a relatively new technique for characterization of electrochemical reactions. This work includes both techniques for manufacturing the cells and electrochemical characterization of them.Improvements to a previously established procedure for the manufacturing MFFCs included change of template for PDMS-masters from glass slides to silicon wafers and the change from electrodes consisting of titanium gold and platinum to only titanium and platinum. The changes to the PDMS-masters improved the channel parameters and durability. The changes to the electrodes removed the problem with exposed gold surfaces interfering with at the platinum electrode, and increased the life time of the electrodes significantly. A method for removing oxygen from the MFFCs was also established. Experiments using ferrocyandie redox couple did not show reversible behavior using both platinum and iodine-coated platinum electrodes. Experiments using ruthenium redox couple achieved near reversible behavior using both platinum and iodine-coated platinum electrodes. The iodine-coating showed higher stability and was implemented as a part of the standard procedure. The effect of the placement of the internal reference electrode was investigated. The results indicate that the reference should be place upstream for the working electrode and the counter electrode should be placed downstream for the working electrode. The distance between the working and counter should exceed the distance between the working and reference electrode to minimize interference. Results from potentiostatic and downstream glavnostatic electrochemical impedance both showed trends compatible with theoretical predictions. Due to fluctuations in the open-circuit potential the results showed low reproducibility

Chemical communication in yellow-bellied marmot (Marmota flaviventris) and brown bear (Ursus arctos)

Contains 2 papers: Paper 1 Chemical composition of perioral, orbital and anal gland secretion of yellowbellied marmot (Marmota flaviventris): glandular differences and coding for sex; Paper 2 Do anal gland secretion and feces of brown bear (Ursus arctos) code for sex?Published versio

Den skjulte vansken i skolen

Tematikken for denne studien er innenfor et spesialpedagogisk perspektiv, og vil ta for seg de innagerende elevene i skolen og hvilke erfaringer lærere har med å ivareta dem i skolen. Formålet for denne studien vil derfor å bidra med økt kunnskap rundt de innagerende elevene. Forhåpentligvis vil ikke dette kun hjelpe disse innagerende elevene, men også lærere. Problemstillingen for å belyse studiens formål er: Hvilke erfaringer har lærere med å ivareta elever med innagerende atferd slik at de opplever et trygt og godt læringsmiljø på skolen? For å best svare på denne problemstillingen gikk jeg for en kvalitativ tilnærming som metode. Jeg gjennomførte tre dybdeintervju med tre lærere som jobber som kontaktlærer i grunnskolen. Alle disse tre lærerne jobber på forskjellige trinn og har alle erfaring med innagerende atferd. Jeg hadde tre tema for intervjuene: innagerende atferd, omsorg og anerkjennelse, begrensninger og muligheter, og lærerens praksis. Det var disse områdene jeg ville utforske mer og på denne måten fikk lærerne synliggjort sine tanker rundt disse tematikkene. Dybdeintervjuene ble deretter transkribert, kodet og analysert. De hovedtemaene som jeg derfor opplevde som dekkende og relevante for studiens problemstilling ble: den skjulte vansken, omsorg, trygghet og anerkjennelse. Funnene viser hvordan disse tre lærerne opplever innagerende elever i skolen, nemlig som stille, usikker, ensom og sårbar. Et overordnet funn fra analysen var å legge til rette for at de innagerende elevene opplever trygghet på skolen, hvor inkludering står sentralt. For å skape denne tryggheten er omsorg, og både faglig og sosial anerkjennelse, viktige faktorer for disse lærerne. De vektlegger betydningen av et inkluderende klassemiljø hvor alle blir akseptert og verdsatt for den de er. Hovedfunnene var det å danne en god relasjon, anerkjenne, etablere trygghet og legge til rette for at eleven har et godt psykososialt miljø. Dette er elementer i skolen som er viktig i møte med alle elever, uansett forutsetninger, atferd og personlighet. Skolen er pliktig å etablere trygge rammer og tilpasse opplæringen for alle uansett behov. Disse tre lærernes erfaringer vil i denne studien bli drøftet opp mot hverandre og teori.The topic of this study is within a special pedagogy perspective, focusing on students who show internalizing behavior in schools and what experiences teachers have in taking care of them. The purpose of this study is to contribute to increased knowledge about students with internalizing behavior. Hopefully, this will not only help these inclusive students but also teachers. The research question to address this problem is: What experiences do teachers have in accommodating students with internalized behavior so that they experience a safe and positive learning environment at school? To best answer my research question, I chose a qualitative approach as the method. I conducted three in-depth interviews with three teachers that works in primary schools. All three teachers work at different grade levels and have experience with internalized behavior. I had three themes for the interviews: internalized behavior, caring and recognition, limitations and possibilities, and the teachers’ practice. These were the areas I wanted to explore further. By choosing a qualitative approach it allowed the teachers to express their thoughts and experiences surrounding these topics. The interviews were then transcribed, coded, and analysed. The main themes that I found to be comprehensive and relevant to the study’s purpose after the analysis, were the hidden challenge, caring, security, and recognition. The findings show how these three teachers perceive students with internalized behavior in schools. The most common descriptions being quiet, uncertain, lonely, and vulnerable. A key finding from the analysis was the importance of creating a sense of security for students with internalized behavior at school, a key word being inclusion. In establishing this sense of security, care and both academic and social recognition, were important factors for these teachers. They emphasize the significance of an inclusive classroom environment where everyone is accepted and valued for who they are. The main findings were the importance of building a good relationship, recognizing, establishing security, and creating a positive psychosocial environment for the students. These elements in schools are crucial for all students, regardless of their conditions, prerequisite, behavior, and personality. Schools are obligated to establish a safe environment and adapt education for everyone, regardless of their needs. In this study, these three teachers' experiences with internalized students will be discussed in relation to each other, and theory

Performance Management: Bruk av KPI-dashbord i rederidrift

Overordnet tema for denne oppgaven er prestasjonsstyring og bruk av KPI. Problemstillingen er formulert til: «Hvordan vurderer norske rederi bruk av KPI-dashbord som et verktøy for prestasjonsstyring?». For å besvare problemstillingen er det formulert tre forskningsantagelser som har fungert som rettesnorer for både teori og metode. Disse tre antagelsene er: i. Norske rederi har system for prestasjonsstyring ii. Norske rederi bruker KPI’er aktivt iii. Norske rederi er positivt innstilt til en ny tilnærming til KPI-styring. Til å belyse problemstillingen har vi foretatt et litteraturreview, samt to moduler med sju kvalitative intervju med til sammen ni personer. Intervjuobjektene er representanter fra norsk rederidrift og DNV. Denne todelingen har fungert bra og bidratt til økt forståelse for en kompleks problemstilling. Rederiene har beskrevet sitt forhold til prestasjonsstyring og bruk av KPI, samt hva deres behov faktisk er. Konsulentene i DNV har bidratt med unik innsikt da de har årevis med erfaring fra flere rederi. Funnene tyder på at norske rederi er noe konservative og ikke kan ha et behov for tettere oppfølging av egen prestasjon på sine nøkkelområder. Samtidig viser intervjuene at rederiene er positive til en ny tilnærming til prestasjonsstyring gjennom bruk av KPI-dashbord. Dette kan ses i sammenheng med at rederiene befinner seg på ulike stadier i den pågående digitaliseringsprosessen. En ‘ny tilnærming’ vil ikke nødvendigvis vise til at det finnes en konkret ‘gammel tilnærming’ for prestasjonsstyring. Man vil her omtale å ta i bruk KPI-dashbord for hele rederiet som en ‘ny tilnærming’. Det kan poengteres at generell bruk av KPI og KPI-dashbord ikke er noe nytt i så måte, men hvordan rederiene bruker det i denne konteksten kan anses som en ny tilnærming for næringen. Dette vil dokumenteres under kapittel 2. Det gjenstår fortsatt arbeid før et eventuelt dashbord vil kunne fungere i praksis, noe både teori og intervju viser. Et hovedpoeng er hvordan rederi er forskjellige fra hverandre da det ikke finnes en konkret bransjestandard for organisasjonsstruktur, ansvarsområder og operasjon. I tillegg er rederi å anse som spesialiserte virksomheter som skiller seg fra andre bedrifter av samme størrelse.The overall theme of this assignment is performance management and the use of KPI. The problem statement is formulated as: "How do Norwegian shipping companies evaluate the use of KPI dashboards as a tool for performance management?" To answer the problem statement, three research assumptions have been formulated that have served as guidelines for both theory and method. These three assumptions are: i. Norwegian shipping companies have a system for performance management ii. Norwegian shipping companies use KPI's actively iii. Norwegian shipping companies are positive towards a new approach to KPI management To illustrate the problem statement, we have done a literature review, as well as two modules with seven qualitative interviews with a total of nine people. The interview subjects are representatives of Norwegian shipping operations and DNV. This two-part division has worked well and contributed to a better understanding of a complex problem statement. The shipping companies have described their relationship with performance management and the use of KPI, as well as their actual needs. The consultants at DNV have contributed with unique insight as they have decades of experience with several shipping companies. The findings suggest that Norwegian shipping companies are somewhat conservative and may not have a need for closer monitoring of their own performance in key areas. At the same time, the interviews show that the shipping companies are positive towards a new approach to performance management through the use of KPI dashboards. This can be seen in the context of the shipping companies being at different stages in the ongoing digitalization process. A "new approach" will not necessarily indicate that there is a specific "old approach" for performance management. Here, the use of KPI dashboards for the entire shipping company will be referred to as a "new approach". It can be pointed out that the general use of KPI and KPI dashboards is not new in this respect, but how the shipping companies use it in this context can be considered a new approach for the industry. This will be documented in Chapter 2. There is still work to be done before a potential dashboard can function in practice, as both theory and interviews show. A main point is how shipping companies are different from each other as there is no specific industry standard for organizational structure, areas of responsibility or operations. In addition, shipping companies are to be considered specialized businesses that differ from other companies of the same size

Skjønnlitteratur - en arena for utvikling av kritisk lesing?

De seneste PISA-resultatene viser at norske elevers kritiske lesekompetanse er lav (Utdanningsdirektoratet, 2020b). Fagfornyelsen viser et forsterket fokus på kritisk tenkning og kritisk lesing, og dette understreker at kritisk lesing er et sentralt mål i norskfaget. Teori om kritisk lesing er likevel i større grad knyttet til sakprosa. Jeg ønsker derfor at denne studien skal være et lite, men viktig, bidrag til å øke forståelsen av hvordan man kan tilnærme seg denne vide, og komplekse, kompetansen. Denne studien skisserer hvordan arbeid med skjønnlitteratur kan bidra til å stimulere og utvikle elevers kritiske lesing, og jeg eksemplifiserer med utgangspunkt i eget undervisningsdesign med fire tiendeklassinger. I denne studien undersøker jeg hvordan arbeid med skjønnlitteratur kan stimulere og utvikle elevers kritiske lesing. For å eksemplifisere dette potensialet, analyserer jeg fire tiendeklassingers to litterære samtaler om den grafiske romanen Dagen vi drømte om. De litterære samtalene gir en begrenset tilgang til elevenes lesing, men gir uttrykk for hvorvidt elevene fremstår som tekstlige aktører i møte med en skjønnlitterær tekst. Studien er en kombinasjon av kasusstudier og pedagogisk designforskning, med følgende problemstilling: Hvordan kan arbeid med skjønnlitteratur fremme og utvikle elevers kritiske lesing? For å svare på problemstillingen presenterer jeg først relevant teori som kan belyse kritisk lesing, og knytter det direkte til fagfornyelsen. Jeg støtter meg i stor grad til Sheridan Blau (2003) sitt litterære kompetanse begrep, og forståelse av kompleks litteratur. Med bakgrunn i kartleggingen av datamaterialet utarbeider jeg noen analysekategorier. I disse kategoriene kan jeg enklere strukturere viktige moment ved elevenes litterære samtale som gir uttrykk for kritisk lesekompetanse og litterær kompetanse. Jeg lener meg også til teori om litterær kompetanse og faglighet, hermeneutikk, resepsjonsteori, teori om kritisk lesing og noe bildebokteori. Den grafiske romanen er kompleks, og har et stort tolkningspotensial. Romanen yter eksempelvis motstand gjennom en upålitelig forteller og underliggende forestillinger. Datamaterialet og analysen viser at den grafiske romanen og undervisningsdesignet legger til rette for at elevene får stimulert og utviklet viktige ferdigheter som ruster dem som kritiske og kompetente lesere. Gjennom å både vurdere fortellerens troverdighet og pålitelighet, og identifisere historiske og kulturelle metaforer, uttrykker elevene litterær kompetanse. Litterær kompetanse og kritisk lesing er nærliggende begrep, og det er derfor mulig å diskutere hvorvidt elevene viser seg som kritiske lesere.Latest PISA-results show that Norwegian pupils’ critical reading competence is low (The Norwegian Directorate for Education and Training, 2020). The renewal of the curriculum shows an increased focus on critical thinking and reading, and this underlines critical reading as an important goal. I want this study to be a small, but important, contribution to increase the understanding of how one can approach the wide and complex competence that is critical reading. This study will discuss how work with fiction can stimulate and develop critical reading, and I will exemplify this potential by designing and implementing a teaching design with four tenth graders. In this master thesis, I will survey and research how work with fiction can stimulate and develop pupils’ critical reading. To exemplify fiction’s potential, I will analyze four 10th graders two literary discussions about the graphic novel Dagen vi drømte om. The literary discussions will give some form of limited access to the pupils’ reading but will also express if the pupils appear as textual investigators when reading fiction. The study is a combination of case studies and pedagogical design research, with the following thesis: How can work with fiction promote and develop pupils’ critical reading? To answer my thesis, I will first present relevant theory that emphasize critical reading and I will link it directly to the renewal of the curriculum. I especially lean to Sheridan Blau (2013) and his literary competence term and understanding of complex literature. I develop six categories of analysis based on the mapping of the data material. These categories make it easier to structure important aspects of the pupils’ literary discussion that express critical reading competence and literary competence. I also lean on theory about literary competence and professionalism, hermeneutics, reception theory, theory on critical reading and some literature about children’s books. The graphic novel is complex and has extensive room for interpretation. The novel provides resistance by an unreliable narrator and underlying social and cultural notions and values. The data material and the analysis show that the graphic novel, and the teaching design, facilitates important qualities that can develop the pupils as critical and competent readers. Through assessing the narrator reliability and credibility, and identify historical and cultural metaphors, the pupils express literary competence. Literary competence and critical reading are closely related terms, and it is therefore possible to discuss whether the pupils are critical readers or not

Nettverket, byråkratiets mirakelmedisin? : i hvilken grad er ledernettverk i Trondheim kommune en god arena for å løse wicked problems?

Offentlig sektor står ovenfor store utfordringer; utfordringer som krever samarbeid på tvers av etater og sektorer. Teorien kaller dem «wicked problems» og beskriver utfordringer som ikke uten videre lar seg løse på en bestemt måte. De karakteriseres av høy grad av kompleksitet og uten klar sammenheng mellom årsak og virking. De gode løsningene er vanskelig å finne, og en får gjerne det som kalles «clumsy solutions». Tradisjonelt har en innen offentlig sektor forsøkt å løse problemer ved hjelp av vertikale virkemidler. Forventninger og krav er blitt sendt nedover i organisasjonen, og løsningsforslag er blitt sendt motsatt vei når problemet er håndtert av rette instans. For å løse «wicked problems» kreves samarbeid på tvers av etater og sektorer, med andre ord er det behov for horisontale virkemidler. Dette forutsetter ledelse heller enn styring, som tradisjonelt har vært benyttet. New public management har satt sine spor i offentlig sektor, og har blant annet ført med seg klare skillelinjer mellom det enkelte fagfelt og etater. Trondheim kommune gjennomførte i år 2000 en omorganisering og innførte en to-nivå-modell med tilhørende resultatenheter. Omorganiseringen førte til at den enkelte enhetsleder ble stående «alene» med det hele og fulle ansvar for sin egen enhet. Tidligere kommunaldirektør for oppvekst innførte fire år etter omorganiseringen ledernettverk for enhetslederne innen barnehage- og skoleområdet for å sikre en arena for lederstøtte. Like etter ble ledernettverk også innført for helselederne. Det varierer hvor mye tid enhetslederne bruker i ledernettverkene sine. Noen møtes ukentlig, andre en gang i måneden. Uten å regne på det, er det klart at relativt mye tid blir brukt i disse ledernettverkene i Trondheim kommune. Mye kompetanse innen både fag og ledelse er samlet i disse nettverkene. Det ble interessant for oss å se nærmere på hva nettverkene brukes til i dag, og hvorvidt det er mulig å bruke dem til å løse utfordringene vi kaller «wicked problems». Vi foretok en kvalitativ case-studie hvor våre empiriske funn stammer fra 10 dybdeintervjuer med enhetsleder innen helse og oppvekstsektoren i Trondheim kommune. I tillegg observerte vi to nettverksmøter; ett fra helse og ett fra oppvekst. Konklusjonene vi trekker er at nettverkene fungerer godt som lederstøtte, som et forum for erfaringsdeling, og som et sted den enkelte enhetsleder kan dele gleder og frustrasjoner fra egen arbeidshverdag. Det som også ble klart, er at disse nettverkene ikke vil være en god arena for å løse «wicked problems» slik nettverkene er organisert i dag. De består kun av ledere innen ikke bare samme sektor, men også innen samme, spesifikke fagfelt. Som teorien viste oss, kreves det samarbeid på tvers om det skal være noe mening i å snakke om «wicked problems» i denne sammenheng. The public sector is facing great challenges, and these challenges demand collaboration across agencies and sectors. Theories in the field refer to them as “wicked problems”, describing challenges that do not lend themselves easily to specific solutions. They are highly complex, with no clear correlation between cause and effect. Traditionally, the public sector has sought to resolve problems using vertical measures. Expectations and demands are communicated downstream in the organization, and solutions are proposed upstream once a problem has been handled by the right authority. Resolving “wicked problems”, however, requires collaboration across agencies and sectors, and to achieve this, horizontal measures are needed. Horizontal measures favour leadership over management, which, historically, has been the traditional approach in the public sector. New public management has shaped the public sector, effectively establishing Chinese walls between individual fields and agencies. In 2000, the Municipality of Trondheim restructured its organization, implementing a two-level model. As a result of this process, each head of section was left standing “alone”, bearing the full responsibility for his or her section. The former municipal director of childhood and education established leadership networks for heads of section in the fields of kindergarten and school to ensure that these leaders had an arena for supporting the individual heads of section. Shortly thereafter, leadership networks were established for heads of section in the health sector as well. The time spent in these networks varies from leader to leader. Some meet every week, others once a month. It has not been calculated specifically, but a great deal of time is spent in these leadership networks within the Municipality of Trondheim. Heads of section are educated in their field, and many have supplementary and further education and training as well, often within management. Consequently, considerable expertise and competence are associated with these networks. We wanted to look into the purposes these networks serve today, and whether they could be used to resolve so-called “wicked problems”. We conducted a qualitative case study, with empirical findings from 10 in-depth interviews with heads of section from the health and childhood sectors in the Municipality of Trondheim. In addition, we observed two network meetings: one from the health sector and one from the childhood sector. Based on our findings, we have concluded that these networks work well as a support forum for leaders, as a forum for exchanges of experiences, and as an arena where each head of section can share the joys and frustrations of their work. It also became clear, however, that these networks are ill suited as tools to resolve “wicked problems” in their current form. They are limited to leaders, specifically leaders from the same sector and from the same, specific field. Resolving “wicked problems” requires collaboration across sectors and fields, and these networks do not fit the bi

Etterlevelse av kjerneverdier knyttet til bærekraft i norsk oppdrettsnæring

Verden står overfor komplekse utfordringer knyttet til klima- og samfunnsordninger, hvor det å sikre bærekraftig utvikling er kritisk for jordens tilstand. Det forventes i større grad enn før at aktører i næringslivet tar sin del av ansvaret for å håndtere utfordringene. En næring som virkelig har blitt gjenstand for det økende presset omkring bærekraft er norsk oppdrett. I løpet av de ti siste årene har det oppstått flere utfordringer knyttet til bærekraft i bransjen. Dette har skapt debatt og store avisoverskrifter. I dag ser vi at de fleste store aktørene i næringen har utformet kjerneverdier knyttet til bærekraft, noe som tyder på at utfordringene har blitt tatt på alvor. Det er imidlertid ikke nok å kun utforme kjerneverdiene, det må også utarbeides en klar strategi for hvordan verdiene skal implementeres. Kjerneverdier som ikke etterleves kan medføre store konsekvenser for selskapet. Det kan blant annet resultere i svekket troverdighet til ledelsen, kyniske ansatte og en dårligere organisasjonskultur (Lencioni, 2002). Denne masteravhandlingen forsøker å utforske forholdet mellom kjerneverdier knyttet til bærekraft og grad av etterlevelse. For å undersøke dette forholdet ble det utført analyser basert på data innhentet gjennom en spørreundersøkelse sendt til åtte ulike selskaper i norsk oppdrettsnæring. Studien baserer seg på teorien om planlagt atferd samtidig som begrepene moralske normer og rollemodellatferd er inkludert i vår forskningsmodell. Det første forskningsspørsmålet tar for seg i hvilken grad kjerneverdiene knyttet til bærekraft etterleves av aktører i norsk oppdrettsnæring. For å besvare forskningsspørsmålet ble det tatt utgangspunkt i respondentenes selvrapporterte etterlevelse. Vårt andre forskningsspørsmål tar for seg hvilke faktorer som hemmer og fremmer etterlevelsen av kjerneverdier knyttet til bærekraft i norsk oppdrettsnæring. For å besvare dette forskningsspørsmålet ble det utformet ni hypoteser relatert til hvilke faktorer som potensielt kan forklare graden av etterlevelse av kjerneverdier knyttet til bærekraft. Resultatene viser at aktørene i norsk oppdrettsnæringen rapporterer høy grad av etterlevelse av kjerneverdier knyttet til bærekraft. Videre viser resultatene at tre av ni hypoteser oppnådde støtte. På bakgrunn av dette kan vi fastslå at aspektene som har størst betydning for graden av etterlevelse av kjerneverdier knyttet til bærekraft er holdning til handling og opplevd atferdskontroll.The world is facing major climate and social challenges, where ensuring sustainable development is critical for the earth’s condition. It is expected to a greater extent than we have seen in the past, that corporations now take their share of the responsibility for dealing with the challenges. An industry that has been the subject of the increasing pressure around sustainability is the Norwegian fish farming industry. Over the past decade, several challenges have arisen related to sustainability in the industry, resulting in debate and major newspaper headlines. Today, we see that most of the leading companies in the industry have developed a set of core values related to sustainability. However, it is not enough to only conjure up some core values. A clear strategy for the implementation of the values must also be formulated. Empty value statements can be highly destructive for a company, and they can result in cynical employees, undermined credibility towards the managers and a poor organizational culture (Lenioni, 2002). This master's thesis seeks to explore the relationship between core values related to sustainability and degree of compliance. To investigate this, analyzes were performed based on data obtained through a survey sent to eight different companies in the Norwegian fish farming industry. Our study is based on the theory of planned behavior. In addition, the concepts of moral norms and role model behavior have been incorporated in our research model. The first research question addresses the extent to which core values associated with sustainability are complied with by companies in the Norwegian fish farming industry. In order to answer the research question, we collected data on the respondents’ self-reported compliance. Our second research question addresses the factors that inhibit and promote compliance with core values related to sustainability in the Norwegian fish farming industry. To answer this research question, nine hypotheses were formulated related to which factors potentially explains the degree of compliance with core valuesrelated to sustainability. Our results show that companies in the Norwegian fish farming industry report a high degree of compliance with core values related to sustainability. Furthermore, our findings reveal that three out of nine hypotheses achieved support. On the basis of this, we can state that the factors of greatest significance for the degree of compliance with core values related to sustainability are attitude and perceived behavioral control

En kvantitativ studie av holdninger til fisk hos studenter ved Blussuvoll ungdomsskole

Norge er i verdenstoppen når det gjelder å spise fisk og sjømat. Likevel har det vært en negativ utvikling av nordmenns sjømatkonsum, og vi spiser stadig mindre fisk sammenlignet med tidligere år. Mange forskere har forklart dette som generasjonseffekten, der de unge ikke spiser like mye fisk som den eldre generasjonen. Rapporter fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) (2017) viser at 53 prosent av ungdom her til lands spiser fisk som middag eller pålegg én eller mindre enn én gang i uka. Det finnes derfor store forbedringspotensialer. De viktigste driverne i forbrukernes valg, er at maten skal smake godt og være enkel å tilberede. Det er derfor viktig å lære ungdom hvordan fisk kan tilberedes på en god og delikat måte, slik at de får lyst til å spise fisk mer jevnlig. På bakgrunn av dette har vi vært heldige å få gjennomføre et samarbeid med SalMar ASA og elever i niende trinn ved Blussuvoll ungdomsskole. Vi har basert vår oppgave på teorien om planlagt atferd. I studien vår ser vi på hvordan holdning til handling, subjektive normer og opplevd atferdskontroll påvirker elevenes handlingsintensjoner. Vi har også valgt å se om teorien samskaping kan bidra til å forbedre holdninger om fisk hos elevene, samt økte deres opplevde atferdskontroll. Teorien hevder at en person, som er delaktig med i en prosess, vil kunne oppleve en sterkere tilknytning til objektet. Vi ønsker derfor å sette teori til praksis, og se om elevers aktive deltakelse i en matlagingsprosess vil kunne endre deres holdninger og opplevde atferdskontroll. Forskningsspørsmålene for oppgaven blir dermed: 1. I hvilken grad kan TBP bidra til å forklare ungdoms tilbøyelighet til å spise fisk? 2. Hvilken effekt har samskaping på ungdoms holdninger og opplevd atferdskontroll? Forskningsmodellen danner grunnlaget for metodevalgene som er foretatt gjennom oppgaven. For innhenting av empiri gjennomførte vi en kvantitativ undersøkelse, bestående av utskrevne spørreskjema. Studien er et eksperiment, og er bygget på en deduktiv strategi med hypotesetesting. Innhentet data ble kontrollert med Cronbach’s alpha analyse, og videre analysert gjennom One-way ANOVA og regresjonsanalyser i SPSS. Hovedresultatene i analysen viser at en av syv hypoteser i forskningsmodellen oppnår støtte av forskningen som er gjort i forbindelse med oppgaven.Norway is in the world top when it comes to eating fish and seafood. Nevertheless, there has been a negative decrease in norwegian seafood consumption, and we are eating less fish compared to previous years. Many researchers have explained this as the generation effect, where young people do not eat as much fish as the older generation. Reports done by the Norwegian Institute for Research on Development, Welfare and Aging (2017) shows that 53 percent of young people only eat fish once or less than once a week. Therefore, there is great potential for improvement. The main drivers in consumer choices are that the food should taste good and be easy to prepare. It is therefore important to teach young people how fish can be prepared in a good and delicate way, so they want to eat fish more regularly. Based on this, we have been fortunate to cooperate with SalMar ASA and students at Blussuvoll middle school. We have based our study on the theory of planned behavior. In this study, we look at how the attitude towards action, subjective norms and experienced behavioral control affects the student's intentions to eat fish, and thus their real behavior. We have also chosen to see if the theory of co-production can help improve student’s attitudes towards fish, as well as increasing their experienced behavior control. The theory claims that a person involved in a process can experience a stronger connection to the object. Therefore, we want to put theory into practice, and see if participating actively in a cooking process will help change their attitudes and experienced behavioral control. Our problem of research is as follows: 1. To what extent can TBP help explain youth's tendency to eat fish? 2. What effect does co-production have with youth attitudes and experienced behavioral control? The research model forms the basis for the methodology choices we have made throughout our thesis. To collect empirical data, we conducted a quantitative survey consisting of printed questionnaires. The study is an experiment and is based on a deductive strategy with hypothesis testing. Collected data was checked through Cronbach`s alpha analysis and analyzed by One-way ANOVA and regression analysis in SPSS. The main results of the analysis show that one out of seven hypotheses presented in our research model are supported by our research done for this thesis

Brown bears possess anal sacs and secretions may code for sex

The definitive version is available at onlinelibrary.wiley.comOlfactory communication occurs in carnivores and many scent-mark with anal gland secretions (AGS), which contain a variety of information including sex-related cues. Currently, there is disagreement about whether bear species, other than the giant panda Ailuropoda melanoleuca, possess anal glands or anal sacs. We documented anal sacs in brown bears Ursus arctos and analyzed AGS from 17 free-ranging, sexually mature individuals using gas chromatography-mass spectrometry. We hypothesized that brown bear AGS codes for sex, as it does in giant pandas, and predicted that AGS shows sex differences in gas chromatogram (GC) profiles, number of compounds, the digital and analog coding of chemical compounds, and color. We found 90 different compounds. Our results support the predictions that male and female AGS differs in GC, analog coding and possibly color. However, we found no significant difference between sexes in number of detected compounds or in the digital coding. Our results confirm that brown bears possess anal sacs, that secretions likely relay information about sex, and suggest other chemical information critical to the bears' social system is encoded in the AGS.Accepted versio