Norwegian policy and practises regarding mitigation measures in agriculture

Norway has adopted the Water Framework directive and intends to achieve good ecological status in all water bodies by 2021. The environmental condition of Norwegian rivers and lakes are good compared to those in most other countries in Europe. A preliminary survey of the status of all Norwegian water bodies shows that around 50 % probably will meet the EU objectives/requirements for the freshwater environment, while around a quarter are at risk with regards to the requirements (Snellingen Bye et al., 2010). For the remaining water bodies, data are not available or their status is uncertain. Agriculture has been identified as the third most important factor influencing the status of Norwegian fresh water bodies

Climate change and potential effects on agriculture and water quality

Climate scenarios for Norway predict an increase in temperature, a longer growing season and more precipitation in most parts of the country (Hanssen- Bauer et al., 2015). More precipitation will likely have a negative effect on water quality because of the increased fluxes of nutrients like phosphorus (P) and nitrogen (N) into rivers and lakes. (Deelstra et al, 2011). Higher water temperatures are favorable to cyanobacteria, which could grow faster and create toxic waters. Even today, Norway experiences large problems related to heavy precipitation; for instance flooding, erosion, nutrient loss and damage to infrastructure. If precipitation continues to increase, the need for more or more effective mitigation measures in agriculture would become necessary

Overvåking av vannkvalitet i Haldenvassdraget 2016/2017

The report presents results from monitoring of nine rivers and creeks in the Halden Watershed in the period 1 May 2016 to 1 May 2017. Water samples were collected every 14th day and analysed for total phosphorous (TP) and suspended sediments (SS). Every 28th day the samples were also analysed for dissolved phosphate. Results from previous monitoring in the period May 1th 2012 to May 1th 2015 are found in Greipsland (2015) and Greipsland (2016.publishedVersio

Sammendrag av tre år med overvåking av vannkvalitet i Haldenvassdraget

-Denne rapporten presenterer resultatene fra overvåkingen av 30 elver og bekker i Haldenvassdraget i perioden 1. mai 2012 til 1.mai 2015. Prøvepunktene som er inkludert i overvåkingen ble i utgangspunktet valgt på bakgrunn av videreføring av tidligere overvåking av bunndyr. I tillegg ble det valgt ut elver og bekker som drenerte store arealer og/eller areal med mye jordbruk. Vannprøver ble hentet hver 14. dag og i tillegg ble det tatt ekstra prøverunder ved høy vannføring ved fire-fem (avhengig av år) av prøvepunktene. Alle vannprøvene ble analysert for total fosfor (TP) og suspenderte partikler (SS). Hver 28. dag ble prøvene også analysert for tilleggs parametere; i perioden 1. mai 2012 – 1. mai 2013 var tilleggs parameterne løst fosfat, total nitrogen (TN) og termotolerante koliforme bakterier (TKB), i perioden 1. mai 2013 – 1. mai 2015 var det kun én tilleggs parameter; løst fosfat. Det er lave konsentrasjoner av TP alle år i skogsfeltet Børta, ved Fylkesgrensen, i Mjerma og i Rødenessjøen, Ørje. Store vannforekomster har ofte lavere konsentrasjoner av TP på grunn av fortynning og sedimentering av partikler. De høyeste gjennomsnittlige konsentrasjonene av TP (over 100 μg/L over alle tre år) ble funnet i Kragtorpbekken, Finstadbekken, Gunnengbekken, Toverudbekken, Remmenbekken, Unnebergbekken og Nesbekken. Alle disse bekkene har indikasjoner på påvirkning fra kloakk, og Nesbekken har også svært mye landbruk i nedbørfeltet. I de fleste prøvepunkter i Haldenvassdraget foreligger hoveddelen av fosformengden på partikulær form (over 50 % PP). Unntaket er Remmenbekken der løst fosfat utgjør 53 % av totalbelastningen, noe som kan tyde på stor belastning fra kloakk eller husdyrgjødsel. Syv av prøvepunktene hadde en høy andel løst fosfat i forhold til TP (20 -53 %), og ni av prøvelokalitene hadde en konsentrasjon av TKB som tilsvarer en dårlig tilstand. Høye konsentrasjoner av løst fosfat og TKB er tydelige tegn til påvirkning fra avløp. Overvåkingen i Haldenvassdraget fortsetter fremover i mindre skala (11 prøvepunkt). Dette er viktig for å få kontinuitet i målingene samt for å identifisere eventuelle trender. Det anbefales å prioritere etablering av en ny vannføringsstasjon i vassdraget, ettersom Lierfossen blir nedlagt. Det anbefales videre en ny runde med overvåking av de 30 prøvepunktene (eller et utvalg), etter noe år med tiltaksgjennomføring for å vurdere endringer

Avrenning fra snødeponiet i Ski kommune; endelige resultater

Våren og sommeren 2018 utførte NIBIO en stedsspesifikk miljøundersøkelse av snødeponiet i Ski kommune, initiert av et pålegg fra fylkesmannen i Akershus. Det ble tatt vannprøver i avrenning fra snødeponiet (n=7). I tillegg i Blåveisbekken, oppstrøms og nedstrøms (begge n=10) avrenning fra snødeponiet. Det ble tatt en blandprøve av snøen i deponiet og en blandprøve av sedimentene akkumulert i nedkant av snødeponiet. Kjemiske analyser av blant annet tungmetaller og organiske miljøgifter (PAH og THC) ble utført av Eurofins Norge. Innhold av mikroplast i snøprøven ble analysert/vurdert av laboratoriet ALS i henhold til en kvalitativ tellemetode...…...publishedVersio

Avlastningsbehov og kilderegnskap Eidsvatnet

I rapporten finnes en sammenstilling av overvåking av Eidsvatnet og tilførselsbekker i 2015, samt en teoretisk beregning av avlastningsbehovet for fosfortilførsler gitt miljømålet. Det er beregnet et enkelt kilderegnskap av fosfor, der tilførsler er splittet opp i jordbruk, avløp og utmarksavrenning

THE USE OF COHESIVE DEVICES IN ENGLISH EDUCATION STUDENTS’ WRITINGS

This study discovers how cohesive devices used in twelve students’ writing written by four students – two high achiever learners and two low achiever learners – of English Education Program in Indonesian University. With the characteristics of case study approach, the research study applies a qualitative method research design and employs Halliday and Hasan’s (1976) taxonomy of cohesion framework as a ground theory and a tool for text analysis. The findings show that grammatical cohesive devices are used slightly more frequent than the lexical ones. The students frequently used reiteration followed by reference, conjunction, collocation, substitution, and ellipsis with two general functions; to remind the readers about the topic discussed and to show the position of the author within the text. Furthermore, it is realized that to some extent, the way students use cohesive devices is a little bit different; in which at the final point, high achiever learners tend to use more various cohesive devices than the low ones in maintaining their quality of writing. Keywords: Cohesion, Cohesive Devices, Writing Quality Penggunaan Perangkat Kohesif di Tulisan-tulisan Mahasiswa Pendidikan Bahasa Inggris Penelitian ini mengemukakan bagaimana perangkat kohesif digunakan pada dua belas tulisan buatan empat mahasiswa – dua siswa berprestasi tinggi dan dua siswa berprestasi rendah – jurusan pendidikan bahasa inggris di salah satu universitas di Indonesia. Dengan karakteristik pendekatan studi kasus, penelitian ini menerapkan metode kualitatif dan menggunakan taksonomi kerangka kohesi yang diusung Halliday dan Hasan (1976) sebagai teori dasar dan alat untuk menganalisis teks. Temuan menunjukan bahwa perangkat kohesif gramatikal digunakan sedikit lebih sering daripada yang leksikal. Para siswa seringkali menggunakan reiteration diikuti oleh reference, conjunction, collocation, substitution, dan ellipsis dengan dua fungsi umum; untuk mengingatkan pembaca tentang topic yang sedang dibahas dan untuk menunjukan posisi penulis didalam teks. Selanjutnya, disadari bahwa pada titik-titik tertentu, cara siswa menggunakan perangkat kohesif sedikit berbeda; yang mana pada akhirnya, siswa yang berprestasi tinggi cenderung menggunakan perangkat kohesif yang lebih variatif daripada yang digunakan oleh siswa yang berprestasi rendah dalam mempertahankan kualitas tulisannya. Kata Kunci: Kohesi, Perangkat Kohesif, Kualitas Tulisa

E18 Bommestad – Sky: EK3 lokalvei Farriseidet. Forundersøkelser og miljøoppfølging ved riving av bruer over Farriselva og bygging av nye

Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region sør og prosjektet E18 Bommestad – Sky har NIBIO utført forundersøkelser og miljøoppfølging i Farriselva i forbindelse bygging av nytt lokalveisystem ved Farriseidet (EK3). NIBIO har utført oppdraget i samarbeid med FAUN naturforvaltning og Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfisk, UiO (LFI). Byggeprosjektet har omfattet riving av to gamle bruer over Farriselva samt bygging av nye. Forundersøkelsene har omfattet biologiske kvalitetsparametere, kjemiske støtteparametere og automatiske målinger av vannkvalitet. Miljøoppfølging av Farriselva under anleggsaktivitet, herunder riving og fjerning av bruer, har omfattet automatiske målinger av vannkvalitet, månedlig uttak av vannprøver og befaringer med fotodokumentasjon av forholdene i elva (se vedlegg 5).publishedVersio

Utbygging av Follobanen. Overvåking av vannkvalitet. Årsrapport for 2018.

På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med Follobanen.NIBIO har driftet opp til 9 automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 14 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved 4 stasjoner samt i Gjersrudtjern. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms riggområdet på Åsland, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski og langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2018 og har blitt sammenlignet med tidligere resultater.publishedVersio

Elvetilførsler og direkte tilførsler til norske kystområder – 2016

Project manager Øyvind KasteRiverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters in 2016 have been estimated in accordance with the OSPAR Commission’s principles. Nutrients, metals and organic pollutants have been monitored in rivers; discharges from point sources have been estimated from industry, sewage treatment plants and fish farming; and nutrient inputs from diffuse sources have been modelled. Trends in riverine inputs have been analysed, and threshold concentration levels investigated.Norwegian Environment AgencypublishedVersio