Health risks among long-term immigrants in Norway with poor Norwegian language proficiency

acceptedVersio

Understanding the excess COVID-19 burden among immigrants in Norway

Background: We aim to use intermarriage as a measure to disentangle the role of exposure to virus, susceptibility and care in differences in burden of COVID-19, by comparing rates of COVID-19 infections between immigrants married to a native and to another immigrant. Methods: Using data from the Norwegian emergency preparedness, register participants (N=2 312 836) were linked with their registered partner and categorized based on own and partner's country of birth. From logistic regressions, odds ratios (OR) of COVID-19 infection (15 June 2020-01 June 2021) and related hospitalization were calculated adjusted for age, sex, municipality, medical risk, occupation, household income, education and crowded housing. Results: Immigrants were at increased risk of COVID-19 and related hospitalization regardless of their partners being immigrant or not, but immigrants married to a Norwegian-born had lower risk than other immigrants. Compared with intramarried Norwegian-born, odds of COVID-19 infection was higher among persons in couples with one Norwegian-born and one immigrant from Europe/USA/Canada/Oceania (OR 1.42-1.46) or Africa/Asia/Latin-America (OR 1.91-2.01). Odds of infection among intramarried immigrants from Africa/Asia/Latin-America was 4.92. For hospitalization, the corresponding odds were slightly higher. Conclusion: Our study suggests that the excess burden of COVID-19 among immigrants is explained by differences in exposure and care rather than susceptibility. Keywords: COVID-19; Norway; hospitalization; immigrant; infection; register data.Understanding the excess COVID-19 burden among immigrants in NorwaypublishedVersio

Covid-19-vaksinasjon blant innvandrarar frå Europa og i fødelanda deira

publishedVersio

Forestillinger om Amerika i Norge, : med vekt på motiver for utvandring i perioden 1866 til 1900, i lys av brev, amerikabøker og aviser

Siste halvdel av 1800-tallet kan med rette kalles masseutvandringens tid. Hva visste så folk i Norge om Amerika? Hvilke forestillinger hadde de om Amerika? Var det ulike oppfatninger om Amerika blandt eliten og allmuen? Hvordan innvirket informasjonstilgangen på folks motiver for å utvandre? Amerikabrevene var i denne perioden en sentral informasjonskanal for den norske allmuen. Brevene var limet som bant lokalsamfunn i Norge sammen med lokalsamfunn i Midtvesten. Slik utviklet det seg gradvis transnasjonale samfunn. Forestillingene i Norge om Amerika var i perioden preget av de norske utvandrernes hverdagsliv i Midtvesten. Lokalsamfunnene i Midtvesten var relativt homogene og i liten grad utsatt for assimilasjonspress. Det øvrige Amerika ble det i liten grad informert om. Dette medførte at Amerika fremsto som kulturelt sett relativt likt Norge, og at tilpasning til livet i Amerika var uproblematisk. Informasjon av praktisk art om lokale forhold dominerte brevene. Det ble informert om lønnsnivå, priser på jord og jordsmonnskvalitet. Dette var informasjon som var svært relevant for potensielle utvandrere. Amerika var for allmuen i Norge i denne perioden ikke noe ukjent og fremmed, men noe de følte en viss tilhørighet til. I brevene finnes det få beskrivelser av ”det forgjettede land”, og få beskrivelser som kan ha gitt opphav til en irrasjonell ”amerikafeber”. Allmuen i Norge synes å ha vært velinformert om både negative og positive sider ved livet i Amerika. Hverdagslivet og praktisk informasjon står sentralt i beskrivelsene. Det informeres om lønnsnivå, levekostnader og muligheter til å kjøpe jord. Det kan synes som om allmuen var tiltrukket av et håp om en moderat og realistisk forbedring av livssituasjon. Flere forhold ble ansett som negative ved Amerika; dette inkluderte blant annet mulighetene for religionsutøvelse, grunnet mangel på prester, interne stridigheter og skepsis mot andre trosretninger. Dette skapte et bilde i Norge av at Amerika var preget av uorden, og religionsfrihet ble satt i et negativt lys. I motsetning til allmuens praktisk orienterte hverdagsperspektiv, konsentrerte eliten seg mer om idealer. For eliten var Amerika en modell for Norge enten som forbilde eller som advarsel. For allmuen var Amerika et sted å livnære seg, for eliten var Amerika en idé og en politisk praksis. Elitens beskrivelser var langt mer ytterliggående og eksotifiserende, uavhengig av om de var positive eller negative. Allmuens beskrivelser fikk større gjennomslag fordi informasjonen i brevene ble oppfattet som mer relevant og sannferdig

Understanding the excess COVID-19 burden among immigrants in Norway

Background: We aim to use intermarriage as a measure to disentangle the role of exposure to virus, susceptibility and care in differences in burden of COVID-19, by comparing rates of COVID-19 infections between immigrants married to a native and to another immigrant. Methods: Using data from the Norwegian emergency preparedness, register participants (N=2 312 836) were linked with their registered partner and categorized based on own and partner's country of birth. From logistic regressions, odds ratios (OR) of COVID-19 infection (15 June 2020-01 June 2021) and related hospitalization were calculated adjusted for age, sex, municipality, medical risk, occupation, household income, education and crowded housing. Results: Immigrants were at increased risk of COVID-19 and related hospitalization regardless of their partners being immigrant or not, but immigrants married to a Norwegian-born had lower risk than other immigrants. Compared with intramarried Norwegian-born, odds of COVID-19 infection was higher among persons in couples with one Norwegian-born and one immigrant from Europe/USA/Canada/Oceania (OR 1.42-1.46) or Africa/Asia/Latin-America (OR 1.91-2.01). Odds of infection among intramarried immigrants from Africa/Asia/Latin-America was 4.92. For hospitalization, the corresponding odds were slightly higher. Conclusion: Our study suggests that the excess burden of COVID-19 among immigrants is explained by differences in exposure and care rather than susceptibility. Keywords: COVID-19; Norway; hospitalization; immigrant; infection; register data

Scenarier for helsetjenestebehov for flyktninger fra Ukraina

Innledning Russlands invasjon av Ukraina har ført til en umiddelbar økning i antall flyktninger til andre land i Europa. En slik situasjon krever økt beredskap hos helsetjenesten, og økt beredskap krever oppdaterte og pålitelige data for beslutningsgrunnlag. Denne rapporten presenterer ulike scenarier for bruk av helsetjenester for flyktninger fra Ukraina i Norge framover. Vi bruker tall på registrerte asylsøkere frem til 10. mai som anslag på demografisk sammensetning, og kombinerer dette med UDI sine scenarier for antall flyktninger framover, samt det vi vet om helsetjenestebruk blant norskfødte i Norge etter alder og kjønn. Metode Vi tar utgangspunkt i scenariene fra UDI om antall flyktninger vi venter at skal komme og når de kommer. Vi kombinerer det med informasjon om månedlig helsetjenestebruk for norskfødte etter alder og kjønn. For informasjon om hvor mange som har kommet til nå, samt alders- og kjønnsfordelingen for dem, har vi brukt tall fra UDI (2022). Resultat Selv konservative estimater for antall flyktninger og deres forventede helsetjenestebruk gir markant økning i behovet for helsetjenester. Dette vil være spesielt merkbart i områder hvor helsetjenestene allerede er nær kapasitetsgrensene. Scenariene viser større økning i allmennlegebruk enn økning i liggedøgn på sykehus. Diskusjon Scenariene vi har sett på i denne rapporten er basert på strenge og foreløpige forutsetninger. Etter hvert som utviklingen skrider frem vil kunnskapsgrunnlaget øke, og vi vet mer om hva vi kan forvente. Videre analyser og utforskning av scenarier er derfor interessant også fremover. Vi har beskrevet situasjonen for Norge som helhet. Imidlertid er det store forskjeller mellom kommuner i hvor mange flyktninger de skal bosette og ha i akuttinnkvartering. Det er grunn til å anta at kommuner som tar imot mange flyktninger relativt til sitt innbyggertall, vil oppleve betydelig større belastning for helsetjenestene enn kommuner som tar imot færre. Kommuner med mindre allmennlegekapasitet i utgangspunktet vil også oppleve større belastning. Det er grunn til å tro at belastningen på helsetjenesten knyttet til akuttinnkvartering kan være større enn ved bosetning. Konklusjon Scenariene viser at betydelige flyktningetall vil kreve større kapasitet i helsetjenestene. Flere personer i landet med mulige helsetjenestebehov vil gi en økning i helsetjenestebruk i kommuner som tar imot flyktninger. Økningen er særlig stor for allmennlegetjenester. For allmennlegetjenesten gir forutsetning om lik helsetjenestebruk som norskfødte med samme kjønn og alder, og midtscenariet fra UDI, en økning i allmennlegetjenester i oktober 2022 tilsvarende 40 allmennleger