Global rankings in the Nordic region: challenging the identity of research-intensive universities?

Global university rankings currently attract considerable attention, and it is often assumed that such rankings may cause universities to prioritize activities and outcomes that will have a positive effect in their ranking position. A possible consequence of this could be the spread of a particular model of an ‘‘ideal’’ university. This article tests this assumption through an analysis of a sample of research-intensive universities in the Nordic region. Through document analysis and interviews with institutional leaders and staff from central administration, the study explores whether high-ranked Nordic universities take strategic measures as a response to global rankings, and whether the traditional identities of the universities are changing, as they are influenced and affected by the rankings. The study shows that rankings have a relatively modest impact on decision-making and strategic actions in the Nordic universities studied, and that there are few signs of rankings challenging the existing identities of the universities in this region

Evaluering av Kvalitetsreformen. Delrapport 6. Den nye studiehverdagen

Tema for denne rapporten er studenter i høyere utdanning i Norge og deres hverdag. Dette omfatter en rekke deltema, blant annet; hvordan studentene gjennomfører studiene sine, hvor mye og hva slags kontakt de har med lærere og andre studenter, hvor mye tid som brukes på studiene – og hvordan denne tiden brukes, deres bruk av studiestøtte, og ikke minst studentenes læringsutbytte. For å belyse dette bruker vi data fra to nasjonale undersøkelser om studentenes levekår, gjennomført av Statistisk Sentralbyrå (SSB) i 1998 og 2005

Studiesituasjon og studentøkonomi. Norske resultater fra den europeiske studentundersøkelsen Eurostudent IV

Denne rapporten er den norske rapporteringen fra Eurostudent IV. Eurostudent er en europeisk studentundersøkelse som samler inn sammenlignbare data om sosiale og økonomiske vilkår for studenter i høyere utdanning. Prosjektet finansieres gjennom tilskudd fra EUs program for livslang læring, og gjennom ulike nasjonale bidrag. I den fjerde runden av Eurostudent-undersøkelsen er det 25 land som deltar. De norske dataene er samlet inn i 2010, og i tillegg til å bli presentert i denne nasjonale rapporten vil de også bli presentert og sammenlignet med andre land i Eurostudent IV Synopsis of Indicators, som blir publisert høsten 2011

”Likestilling er jo ikke lenger det helt store...” Likestillingsarbeid i skolen 2009 – 2010

Prosjektet er en kartlegging av status for likestilling i grunnopplæringen, og i dette ligger både den vekt som legges på likestilling, og det arbeidet som utføres i skolesektoren med henblikk på å øke likestillingen. Rapporten er basert på spørsmål om likestilling mellom kjønn som gikk inn i en av de elektroniske spørringer til grunnskoler, videregående skoler, fylker og kommuner som NIFU STEP utfører på oppdrag for Utdanningsdirektoratet to ganger i året. Rapporten presenterer svar på spørsmålene som omhandler likestilling i denne spørringen, samt kvalitative intervjuer ved fire skoler

Dropout and completion in higher education in Europe: main report

Improving completion and reducing dropout in higher education are key concerns for higher education in Europe. This study on dropout and completion in higher education in Europe demonstrates that national governments and higher education institutions use three different study success objectives: completion, time-to-degree and retention. To address these objectives policy makers at national and institutional level apply various policy instruments. These can be categorized under three main policy headings: financial incentives; information and support for students; and organizational issues. The evidence indicates that countries that have more explicit study success objectives, targets and policies are likely to be more successful. Particularly if the policy approach is comprehensive and consistent. As such, it is important that study success is an issue in the information provision to (prospective) students, in financial incentives for students and institutions, in quality assurance, and in the education pathways offered to students. Furthermore, increasing the responsibility of higher education institutions for study success, for example in the area of selecting, matching, tracking, counselling, mentoring and integrating students in academic life is clearly effective. Finally, to support the policy debate and monitoring of study success evidence, there is a need for more systematic international comparative data and thorough analysis of the effectiveness of study success policie

Eksperter i team: En evaluering av et tverrfaglig emne ved NTNU gjennomført våren 2005

Som et ledd i NTNUs strategi for tverrfaglighet, og for å styrke studentenes kompetanse i å samarbeide på tvers av fag, har NTNU opprettet studieemnet «Eksperter i Team» (EiT) for mastergradsstudentene. Foreløpig er dette emnet, som er på 7,5 studiepoeng, obligatorisk for alle sivilingeniørstudenter og for alle studenter ved Historisk-filosofisk fakultet, men på sikt skal det innføres i alle mastergrader. Undervisningen i EiT er organisert i klasser (landsbyer) på 25 studenter, og studentene arbeider i tverrfaglige grupper på fem med prosjektoppgaver. Evalueringen er basert på en spørreskjemaundersøkelse blant studentene, intervjuer og observasjoner av arbeidet i landsbyene

Frafall og gjennomføring i lavere grads studier før og etter Kvalitetsreformen. En sammenlikning mellom begynnerkullene fra 1999, 2003 og 2005

Denne rapporten belyser studiegjennomføringen i lavere grads studier, og spesielt frafall og bytting av lærested. Analysene omfatter tre kull studenter som begynte høsten 1999, 2003 og 2005, og alle kull er oppdatert med data fram til høsten 2009. Det første kullet fulgte studieoppleggene før Kvalitetsreformen, mens de to andre kullene har hele sin studietid etter reformen. Dermed kan vi belyse om frafall og gjennomføring har endret seg med reformen

Spørsmål til Skole-Norge våren 2013: Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere

I spørringen som ble gjennomført våren 2013 inngår fire respondentgrupper som er spurt om i alt ni ulike temaer. Denne rapporten er i første rekke en tabellrapport der det bare i liten grad har vært rom for mer inngående analyser av det foreliggende materialet. Rapporten inneholder til sammen 100 tabeller og 11 figurer. Det er ikke skrevet noe sammendrag for denne rapporten, og leseren henvises til oppsummeringene ved slutten av hvert kapittel