CPIM : A Model-Based Indicator of Underlying Inflation

The CPIM is a new indicator of underlying inflation (see the October 2010 Monetary Policy Report). This indicator is based on the predictive power of the sub-indices of the CPI and thus differs somewhat from other indicators Norges Bank uses. [...] For each of the 34 sub-indices we have a simple model that projects the CPI one month ahead. The projections are weighted and averaged to an aggregate CPI projection. The sub-indices that over time more accurately explain movements in the CPI are then given a high weight in the CPIM. Conversely, the sub-indices that are less successful at capturing movements in the CPI will receive a lower weight. The weighted averaged projection provides an indication of underlying CPI inflation. We demonstrate that the CPIM has good properties as an indicator of underlying inflation. Over time, the indicator has moved largely in line with the CPI. In addition, it has been more stable, which may indicate that the CPIM removes noise in the CPI without changing the underlying rate of increase. An additional advantage is that the indicator utilises the entire range of CPI data.publishedVersio

KPIM : en modellbasert indikator for underliggende inflasjon

KPIM er en ny indikator for underliggende inflasjon, se Pengepolitisk rapport 3/10. Indikatoren er basert på prediksjonsevnen til delindeksene i KPI, og skiller seg dermed noe ut i forhold til andre indikatorer som Norges Bank følger. Delindeksene er gjengitt i vedlegg 1. For hver av de 34 delindeksene har vi en enkel modell som gir et anslag på KPI en måned fram. Anslagene vektes sammen til et samlet anslag på KPI. Delindeksene som over tid forklarer utviklingen i KPI godt, får høy vekt i KPIM. Tilsvarende får de delindeksene som i liten grad klarer å fange opp utviklingen i KPI, lav vekt. Det sammenveide anslaget gir en indikasjon på den underliggende veksten i KPI. Vi viser at KPIM har gode egenskaper som en indikator for underliggende inflasjon. Indikatoren har over tid fulgt utviklingen i KPI godt. I tillegg har den vært mer stabil. Det kan indikere at KPIM fjerner støy i KPI uten å endre den underliggende veksten. Videre er det en fordel at indikatoren utnytter hele informasjonsunderlaget i KPI

Teknisk beregning av KPIXE

Norges Bank ser på flere ulike indikatorer i vurderingen av underliggende inflasjon. KPIXE2 er en indikator for underliggende inflasjon som ble publisert første gang i Pengepolitisk rapport 2/08. KPIXE fanger opp den underliggende veksten i energiprisene i konsumprisindeksen. Teknisk beregnes KPIXE som en sammenveiing av veksten i KPI‐JAE3 og veksten i en beregnet trend av energiprisene i KPI. Over tid vil den derfor vokse i takt med KPI så lenge avgiftsnivået ikke endres vesentlig. KPIXE beregnes av Norges Bank samtidig med at Statistisk sentralbyrå publiserer KPI (normalt den 10. i hver måned), og indikatoren publiseres på Norges Bank sine nettsider kl.14.00 samme dag. De publiserte KPIXE‐seriene er realtidsserier som ikke revideres.4 Denne artikkelen gir en detaljert beskrivelse av hvordan Norges Bank beregner KPIXE. Mye av dette materialet har allerede vært offentliggjort i tidligere omtaler av KPIXE, se Pengepolitisk rapport 2/08, Aktuell kommentar 3/2008 og Staff Memo 2008/7

CPIM : A Model-Based Indicator of Underlying Inflation

The CPIM is a new indicator of underlying inflation (see the October 2010 Monetary Policy Report). This indicator is based on the predictive power of the sub-indices of the CPI and thus differs somewhat from other indicators Norges Bank uses. [...] For each of the 34 sub-indices we have a simple model that projects the CPI one month ahead. The projections are weighted and averaged to an aggregate CPI projection. The sub-indices that over time more accurately explain movements in the CPI are then given a high weight in the CPIM. Conversely, the sub-indices that are less successful at capturing movements in the CPI will receive a lower weight. The weighted averaged projection provides an indication of underlying CPI inflation. We demonstrate that the CPIM has good properties as an indicator of underlying inflation. Over time, the indicator has moved largely in line with the CPI. In addition, it has been more stable, which may indicate that the CPIM removes noise in the CPI without changing the underlying rate of increase. An additional advantage is that the indicator utilises the entire range of CPI data

Teknisk beregning av KPIXE

Norges Bank ser på flere ulike indikatorer i vurderingen av underliggende inflasjon. KPIXE2 er en indikator for underliggende inflasjon som ble publisert første gang i Pengepolitisk rapport 2/08. KPIXE fanger opp den underliggende veksten i energiprisene i konsumprisindeksen. Teknisk beregnes KPIXE som en sammenveiing av veksten i KPI‐JAE3 og veksten i en beregnet trend av energiprisene i KPI. Over tid vil den derfor vokse i takt med KPI så lenge avgiftsnivået ikke endres vesentlig. KPIXE beregnes av Norges Bank samtidig med at Statistisk sentralbyrå publiserer KPI (normalt den 10. i hver måned), og indikatoren publiseres på Norges Bank sine nettsider kl.14.00 samme dag. De publiserte KPIXE‐seriene er realtidsserier som ikke revideres.4 Denne artikkelen gir en detaljert beskrivelse av hvordan Norges Bank beregner KPIXE. Mye av dette materialet har allerede vært offentliggjort i tidligere omtaler av KPIXE, se Pengepolitisk rapport 2/08, Aktuell kommentar 3/2008 og Staff Memo 2008/7

Faktorer bak veksten i konsumprisene

Vi analyserer hvordan makroøkonomiske drivkrefter kan forklare utviklingen i konsumprisene siden 2001. Sammenhengene analyseres ved hjelp av empiriske modeller. Vi finner at prisene på norskproduserte varer og tjenester utenom husleie har fulgt utviklingen i kapasitetsutnyttingen og lønnskostnadene per produsert enhet i husholdningsrettede næringer. Veksten i husleiene kan langt på vei forklares av den generelle utviklingen i konsumprisene. Styrket kronekurs og svake prisimpulser fra utlandet har vært de viktigste drivkreftene bak prisnedgangen på importerte konsumvarer siden 2001

Faktorer bak veksten i konsumprisene

Vi analyserer hvordan makroøkonomiske drivkrefter kan forklare utviklingen i konsumprisene siden 2001. Sammenhengene analyseres ved hjelp av empiriske modeller. Vi finner at prisene på norskproduserte varer og tjenester utenom husleie har fulgt utviklingen i kapasitetsutnyttingen og lønnskostnadene per produsert enhet i husholdningsrettede næringer. Veksten i husleiene kan langt på vei forklares av den generelle utviklingen i konsumprisene. Styrket kronekurs og svake prisimpulser fra utlandet har vært de viktigste drivkreftene bak prisnedgangen på importerte konsumvarer siden 2001