The community mental health team fidelity scale: A measure of program fidelity of social networks interventions for severe mental illness

Open dialogue (OD) is a multi-component therapeutic and organizational intervention for crisis and continuing community mental health care with a therapeutic focus on clients’ social networks. The development and implementation of this model of care in the United Kingdom requires considerable contextual adaptations which need to be assessed to support effective implementation. Program fidelity–the extent to which core components of an intervention are delivered as intended by an intervention protocol at all levels–is crucial for these adaptations. Aims: To develop, pilot, and implement a program fidelity measure for community mental health services providing OD and ‘treatment as usual’ (TAU) or standard NHS crisis and community care. Methods: Measure structure, content, and scoring were developed and refined through an iterative process of discussion between the research team and OD experts. Measure was piloted in the 6 OD and 6 TAU services participating in a large-scale research program. Results: Initial data suggests that the Community Mental Health Team Fidelity Scale (COM-FIDE) is a potentially reliable and feasible measure of the fidelity of community mental health services and specific OD components of such services

Narratives of Natural Recovery: Youth Experience of Social Inclusion through Green Care

This is an open access article. You can find it online by following this link: http://www.mdpi.com/journal/ijerph. The article is published under a Creative Commons Attribution 3.0 License. Please follow this link to read about it: http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/The aim of this study has been to investigate the effects of Green Care services for youth in vulnerable situations risking social exclusion. Green Care enterprises represent alternative arenas in which people can work with animals, agriculture and other tasks related to nature. We interviewed nine persons, aged 17–27, working in three different places, two or more times over a two-year period. We looked at essential beneficial factors in order to better understand how the “green” element could add to more traditional recovery factors. We found that the youth described core success factors corresponding to well-known recovery factors such as recognition, supportive relationships, motivation, meaning, positive coping, self-esteem, confidence and hope. The effective factors can be described as: (a) The leader’s ability to create a good group atmosphere, (b) the varied tasks which allow step-wise increases in self-efficacy, and (c) experiences with animals and in nature that provide comfort for youth who lack trust in people and need safe situations to recover a positive sense of self. We followed a process in which several persons gradually regained self-respect and the motivation for further education or a job outside the Green Care enterprise. The study illustrates that Green Care can be an important supplement in helping people back to a satisfying life and meaningful roles in society

Green Care in documents and dialogues: A discourse analytic approach

Norsk: Grønn omsorg handler om helsefremming med gården og naturen som ramme. Utviklingen av Grønn omsorg gjenspeiler et økende fokus på hvordan landbrukets ressurser, bondens kompetanse og det miljømessige mangfold kan anvendes i utvikling av et variert og godt tilbud innen helse-, sosial- og undervisningssektoren – i tillegg til å bidra til økt livskvalitet for brukerne og økt verdiskaping i landbruket. Grønn omsorg kjennetegnes av at deltakerne får mulighet til å være aktive og styre sin egen prosess. Samtidig finnes ingen entydig mal for hvordan tilbudet skal utformes. Innholdet varierer fra sted til sted og er avhengig av samspill mellom aktører med dels sammenfallende og dels motstridende ønsker og mål. Vårt fokus er psykisk helse og rus og i mindre grad andre områder som barnevern, eldreomsorg eller pedagogiske tilbud. I rapporten undersøkes, ved hjelp av dokument- og diskursanalyse, hvordan forskjellig språkbruk og ulike virkelighetsforståelser blant deltagere fra de sektorene som deltar i Grønn omsorg, preger kommunikasjon og samarbeid. Med begrepet diskurs mener vi en måte å tale om og forstå verden på, og våre analyser kjennetegnes av et fokus på hvordan språket reflekterer den sosiale orden og i sin tur er med på å skape den sosiale orden. Forskningsspørsmålene som vi har søkt å besvare, er følgende: Hvordan forstås og beskrives Grønn omsorg fra ulike aktørers og samarbeidspartneres perspektiver? Hvordan beskrives «problemsituasjonen» for dem som skal dra personlig nytte av tilbudet/ tjenesten? Hvilke forståelser av mulige bedringsprosesser kommer frem fra de forskjellige aktørers side? Hva er betingelsene for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom partene innen Grønn omsorg? Rapporten bygger på to delprosjekter. Det første, Politiske intensjoner bak satsingen på Grønn omsorg, baserer seg på dokumentanalyse av policy-dokumenter inklusive sentrale offentlige dokumenter (for eksempel departementale; NOU-, NAV- og Inn på tunetdokumenter). Det andre delprosjektet, Språk og virkelighetsforståelser blant aktører innen Grønn omsorg, baserer seg på både fokusgruppeintervjuer med homogene grupper fra ulike aktører/grupper som er konkret og praktisk involvert i gjennomføringen av ulike grønne omsorgstjenester/tilbud (dvs. inkludert deltagere/brukere i de ulike opplegg), og flerstegsfokusgruppeintervjuer med deltagere og representanter fra ulike saksområder (for eksempel landbruks-, velferds-, helse- og sosialsektor) med henblikk på hvordan Grønn omsorg kan bidra i rehabiliterings- og bedringsprosesser for deltagerne. Fem diskursive spenningsfelt ble identifisert der aktørenes ulike forståelser og forventninger skaper utfordringer for videreutvikling av Grønn omsorg: (1) Kvalitet er et kjernebegrep innen grønn omsorgsfeltet og det legges mye energi i å utvikle kvalitetsindikatorer som et virkemiddel i dokumentasjonsarbeidet. Standardisering, manualisering, rapportering og konkurranseutsetting er sett på som måter å sikre kvalitet på, men for brukerne er det den erfaringsbaserte relasjonskompetanse som uttrykker seg gjennom likeverdige dialoger, fleksibilitet, individuell oppfølging, trygghet og tillit den viktigste kvalitetsfaktor. (2) På tross av en retorikk som de siste årene har fokusert sterkt på økt brukermedvirkning, kan vi spore spenninger mellom en brukerdiskurs og en planleggerdiskurs. Fra brukernes og tilbydernes side legges det stor vekt på drivkreftene i den enkelte, mens NAV-representantene i større grad formidlet en planleggingsdiskurs der en ser behov for å legge opp tilbud slik at enkeltpersoner ikke blir værende i en uproduktiv fase og hvor den enkelte kan oppleve å bli presset til å finne seg en plass i arbeidslivet snarere enn å få tid til å bygge opp et minimum av trygghet og mestringsfølelse. (3) Samfunnet er dominert av produktivitetskrav med et skarpt skille mellom arbeidslivssfæren og de som er utenfor, men å stå utenfor arbeidslivet betyr ikke at man er passiv. For at flest mulig skal oppleve et liv preget at aktivitet og livskvalitet er det viktig at vi er i stand til å verdsette innsats utenfor arbeidslivet og med et større fokus på den enkeltes opplevelse av mening, håp og verdighet. (4) Fra kjøpersiden ble fagligheten i Grønn omsorg forstått som helse- og sosialfaglig profesjonalitet og som et tillegg til det grønne og en legitimering av faglig forsvarlighet. Fra tilbyder- og brukersiden ble det fagligheten forstått mer i retning av et medmenneskelig engasjement preget av likeverd og evnen til å la naturen bidra til læring og mestring. Denne type faglighet peker mot en annen type kompetanse enn den som ligger i det kliniske blikket og kan ha mer relevans for de som i dag arbeider med mennesker som står i ferd med å marginaliseres i forhold til utdanning og arbeidsliv. (5) For at gode Grønne omsorgstjenester skal kunne utvikle seg over tid er det avgjørende at det skapes stabile institusjonelle rammer og et forutsigbart marked for at bonden som tilbyder og produsent skal kunne foreta tilstrekkelige investeringer. Prosjektorganisering, skiftende politiske signaler og et stadig krav om billigere løsninger har hindret utviklingen av tilbud som kan løse marginaliseringsproblemer på en langsiktig og bærekraftig måte. Det synes som at den overordnete utfordring for alle involverte parter er å få til en langsom kulturendring der både det grønne og omsorg betraktes som legitime kvalitetskriterier. Grønn omsorg som begrep må etter vår mening kontinuerlig utforskes og nyanseres i forhold til mulighetene som ligger i naturen samt mulighetene som ligger i grunnleggende medmenneskelig omsorg. Det må skapes tilstrekkelige møteplasser for de involverte aktører slik at disse kan utvikle en gjensidig forståelse for hverandres interesser, intensjoner og perspektiver.English: Green Care is health promotion within the context farms and nature. The trend reflects a growing focus on how agricultural resources, farmers’ skills and environmental diversity can be applied in the development of a diverse and wide range of services within health, welfare and educational sectors, while helping to increase the quality of life for users and increased employment and productivity in agriculture. Green care is characterized by the participants being active and in control of one’s own process. There is, however, no unique template for how to model the service. The content varies from place to place and is dependent on interplay between actors with partly overlapping and partly contradictory motives and objectives. Our focus is on mental health and substance abuse and to a lesser extent on other areas such as child care, elderly care or educational services. In this report we investigate, using document- and discourse analysis, how language use and world views among participants in Green Care characterize communication and collaboration. With the concept of discourse, we mean a way to talk about and understand the world and our analysis is characterized by a focus on how language reflects the social order and in turn helps to create the social order. The research questions that we have attempted to answer are the following: How is Green Care understood and described by the various stakeholders and partners perspectives? How to they describe the «problem situation» (such as mental and physical health status / diagnostic groups and social situation) for those who will be offered the service? What understandings of possible improvement processes emerge from the different actors? What are the conditions for good communication and cooperation between the parties involved in Green Care? The report is based on two sub-projects. The first, ’The political intentions behind the initiative on Green Care’, is based on an analysis of policy documents, including key public documents (such as ministerial, NOU, NAV and ‘Into the courtyard’). The second sub-project, ’Language and world view among actors in Green Care’, based on both focus group interviews with homogeneous groups from different parties / groups that are practically involved in the implementation of various green care / services (i.e. including participants/users in the various programs), and multi-step focus group interviews with participants and representatives from various sectors (such as agriculture, welfare, health and social sectors) with emphasis on how Green Care can help in the rehabilitation and recovery process for the participants. Five discursive tensions were identified in which the actors’ different understandings and expectations pose challenges to the development of Green Care. (1) Quality is a core concept in Green Care field and a lot of energy is invested in developing quality indicators as a tool for documentation work. Standardization, manualization, reporting and market competition are seen as ways to ensure quality, but for users, it is the experience-based relational skills expressed through equal dialogues, flexibility, individual attention, safety and trust that is the most important quality factor. (2) In spite of the rhetoric in recent years focusing heavily on increased user influence, there seems to be a tension between a user discourse and a planning discourse. The users and providers attach great importance to the driving forces in the individual, while the NAV representatives conveyed a planning discourse in which one sees the need to create services so that individuals do not remain in an unproductive phase thereby creating a situation in which the individual may experience being pushed to find employment in the labor market rather than to make time to build up a minimum of confidence and sense of achievement. (3) Society is dominated by productivity requirements with a sharp distinction between participation in the labor market and those who are outside, but to stand outside the workplace does not mean being passive. In order to ensure that as many people as possible will experience a life of activity and quality of life, it is important that we are able to appreciate other activities with a greater focus on the individual’s sense of meaning, hope and dignity. (4) From the buyers’ side competence in Green Care is understood as a health and social care professionalism in addition to the «green» competence and as a legitimization of professional responsibility. From the providers’ and user’s side professionalism is understood more in terms of a compassionate commitment characterized by equality and the ability to let nature contribute to learning and mastering. This type of competence points to a different kind of expertise than the clinical gaze and may have more relevance for those who work with people who are in danger of being marginalized in terms of education and employment. (5) In order for Green Care services to develop over time, a stable institutional framework and a predictable market must exist for the farmer as a provider and manufacturer such that it becomes worthwhile to make sufficient investments. Project organization, changing political signals and an increasing demand for cheaper solutions has prevented the development of services that can solve the problems of marginalization in a sustainable, long-term manner. It appears that the overarching challenge for all parties involved is a slow cultural change where both ‘green’ and ‘care’ are seen as legitimate qualities. Green Care as a concept must in our opinion be continually explored and nuanced with regards to the possibilities inherent in nature and possibilities of basic human care. Adequate meeting spaces must be created for the actors involved so that they can develop a mutual understanding of each other’s interests, intentions and perspectives

Narratives of Natural Recovery: Youth Experience of Social Inclusion through Green Care

The aim of this study has been to investigate the effects of Green Care services for youth in vulnerable situations risking social exclusion. Green Care enterprises represent alternative arenas in which people can work with animals, agriculture and other tasks related to nature. We interviewed nine persons, aged 17–27, working in three different places, two or more times over a two-year period. We looked at essential beneficial factors in order to better understand how the “green” element could add to more traditional recovery factors. We found that the youth described core success factors corresponding to well-known recovery factors such as recognition, supportive relationships, motivation, meaning, positive coping, self-esteem, confidence and hope. The effective factors can be described as: (a) The leader’s ability to create a good group atmosphere, (b) the varied tasks which allow step-wise increases in self-efficacy, and (c) experiences with animals and in nature that provide comfort for youth who lack trust in people and need safe situations to recover a positive sense of self. We followed a process in which several persons gradually regained self-respect and the motivation for further education or a job outside the Green Care enterprise. The study illustrates that Green Care can be an important supplement in helping people back to a satisfying life and meaningful roles in society

Narratives of natural recovery: Youth experiences of social inclusion through Green care

The aim of this study has been to investigate the effects of Green Care services for youth in vulnerable situations risking social exclusion. Green Care enterprises represent alternative arenas in which people can work with animals, agriculture and other tasks related to nature. We interviewed nine persons, aged 17–27, working in three different places, two or more times over a two-year period. We looked at essential beneficial factors in order to better understand how the “green” element could add to more traditional recovery factors. We found that the youth described core success factors corresponding to well-known recovery factors such as recognition, supportive relationships, motivation, meaning, positive coping, self-esteem, confidence and hope. The effective factors can be described as: (a) The leader’s ability to create a good group atmosphere, (b) the varied tasks which allow step-wise increases in self-efficacy, and (c) experiences with animals and in nature that provide comfort for youth who lack trust in people and need safe situations to recover a positive sense of self. We followed a process in which several persons gradually regained self-respect and the motivation for further education or a job outside the Green Care enterprise. The study illustrates that Green Care can be an important supplement in helping people back to a satisfying life and meaningful roles in society

Grønn omsorg i tekst og tale: En diskursorientert tilnærming

Norsk: Grønn omsorg handler om helsefremming med gården og naturen som ramme. Utviklingen av Grønn omsorg gjenspeiler et økende fokus på hvordan landbrukets ressurser, bondens kompetanse og det miljømessige mangfold kan anvendes i utvikling av et variert og godt tilbud innen helse-, sosial- og undervisningssektoren – i tillegg til å bidra til økt livskvalitet for brukerne og økt verdiskaping i landbruket. Grønn omsorg kjennetegnes av at deltakerne får mulighet til å være aktive og styre sin egen prosess. Samtidig finnes ingen entydig mal for hvordan tilbudet skal utformes. Innholdet varierer fra sted til sted og er avhengig av samspill mellom aktører med dels sammenfallende og dels motstridende ønsker og mål. Vårt fokus er psykisk helse og rus og i mindre grad andre områder som barnevern, eldreomsorg eller pedagogiske tilbud. I rapporten undersøkes, ved hjelp av dokument- og diskursanalyse, hvordan forskjellig språkbruk og ulike virkelighetsforståelser blant deltagere fra de sektorene som deltar i Grønn omsorg, preger kommunikasjon og samarbeid. Med begrepet diskurs mener vi en måte å tale om og forstå verden på, og våre analyser kjennetegnes av et fokus på hvordan språket reflekterer den sosiale orden og i sin tur er med på å skape den sosiale orden. Forskningsspørsmålene som vi har søkt å besvare, er følgende: Hvordan forstås og beskrives Grønn omsorg fra ulike aktørers og samarbeidspartneres perspektiver? Hvordan beskrives «problemsituasjonen» for dem som skal dra personlig nytte av tilbudet/ tjenesten? Hvilke forståelser av mulige bedringsprosesser kommer frem fra de forskjellige aktørers side? Hva er betingelsene for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom partene innen Grønn omsorg? Rapporten bygger på to delprosjekter. Det første, Politiske intensjoner bak satsingen på Grønn omsorg, baserer seg på dokumentanalyse av policy-dokumenter inklusive sentrale offentlige dokumenter (for eksempel departementale; NOU-, NAV- og Inn på tunetdokumenter). Det andre delprosjektet, Språk og virkelighetsforståelser blant aktører innen Grønn omsorg, baserer seg på både fokusgruppeintervjuer med homogene grupper fra ulike aktører/grupper som er konkret og praktisk involvert i gjennomføringen av ulike grønne omsorgstjenester/tilbud (dvs. inkludert deltagere/brukere i de ulike opplegg), og flerstegsfokusgruppeintervjuer med deltagere og representanter fra ulike saksområder (for eksempel landbruks-, velferds-, helse- og sosialsektor) med henblikk på hvordan Grønn omsorg kan bidra i rehabiliterings- og bedringsprosesser for deltagerne. Fem diskursive spenningsfelt ble identifisert der aktørenes ulike forståelser og forventninger skaper utfordringer for videreutvikling av Grønn omsorg: (1) Kvalitet er et kjernebegrep innen grønn omsorgsfeltet og det legges mye energi i å utvikle kvalitetsindikatorer som et virkemiddel i dokumentasjonsarbeidet. Standardisering, manualisering, rapportering og konkurranseutsetting er sett på som måter å sikre kvalitet på, men for brukerne er det den erfaringsbaserte relasjonskompetanse som uttrykker seg gjennom likeverdige dialoger, fleksibilitet, individuell oppfølging, trygghet og tillit den viktigste kvalitetsfaktor. (2) På tross av en retorikk som de siste årene har fokusert sterkt på økt brukermedvirkning, kan vi spore spenninger mellom en brukerdiskurs og en planleggerdiskurs. Fra brukernes og tilbydernes side legges det stor vekt på drivkreftene i den enkelte, mens NAV-representantene i større grad formidlet en planleggingsdiskurs der en ser behov for å legge opp tilbud slik at enkeltpersoner ikke blir værende i en uproduktiv fase og hvor den enkelte kan oppleve å bli presset til å finne seg en plass i arbeidslivet snarere enn å få tid til å bygge opp et minimum av trygghet og mestringsfølelse. (3) Samfunnet er dominert av produktivitetskrav med et skarpt skille mellom arbeidslivssfæren og de som er utenfor, men å stå utenfor arbeidslivet betyr ikke at man er passiv. For at flest mulig skal oppleve et liv preget at aktivitet og livskvalitet er det viktig at vi er i stand til å verdsette innsats utenfor arbeidslivet og med et større fokus på den enkeltes opplevelse av mening, håp og verdighet. (4) Fra kjøpersiden ble fagligheten i Grønn omsorg forstått som helse- og sosialfaglig profesjonalitet og som et tillegg til det grønne og en legitimering av faglig forsvarlighet. Fra tilbyder- og brukersiden ble det fagligheten forstått mer i retning av et medmenneskelig engasjement preget av likeverd og evnen til å la naturen bidra til læring og mestring. Denne type faglighet peker mot en annen type kompetanse enn den som ligger i det kliniske blikket og kan ha mer relevans for de som i dag arbeider med mennesker som står i ferd med å marginaliseres i forhold til utdanning og arbeidsliv. (5) For at gode Grønne omsorgstjenester skal kunne utvikle seg over tid er det avgjørende at det skapes stabile institusjonelle rammer og et forutsigbart marked for at bonden som tilbyder og produsent skal kunne foreta tilstrekkelige investeringer. Prosjektorganisering, skiftende politiske signaler og et stadig krav om billigere løsninger har hindret utviklingen av tilbud som kan løse marginaliseringsproblemer på en langsiktig og bærekraftig måte. Det synes som at den overordnete utfordring for alle involverte parter er å få til en langsom kulturendring der både det grønne og omsorg betraktes som legitime kvalitetskriterier. Grønn omsorg som begrep må etter vår mening kontinuerlig utforskes og nyanseres i forhold til mulighetene som ligger i naturen samt mulighetene som ligger i grunnleggende medmenneskelig omsorg. Det må skapes tilstrekkelige møteplasser for de involverte aktører slik at disse kan utvikle en gjensidig forståelse for hverandres interesser, intensjoner og perspektiver

Dialogue as a Response to the Psychiatrization of Society? Potentials of the Open Dialogue Approach

In recent decades, the use of psychosocial and psychiatric care systems has increased worldwide. A recent article proposed the concept of psychiatrization as an explanatory framework, describing multiple processes responsible for the spread of psychiatric concepts and forms of treatment. This article aims to explore the potentials of the Open Dialogue (OD) approach for engaging in less psychiatrizing forms of psychosocial support. While OD may not be an all-encompassing solution to de-psychiatrization, this paper refers to previous research showing that OD has the potential to 1) limit the use of neuroleptics, 2), reduce the incidences of mental health problems and 3) decrease the use of psychiatric services. It substantiates these potentials to de-psychiatrize psychosocial support by exploring the OD’s internal logic, its use of language, its processes of meaning-making, its notion of professionalism, its promotion of dialogue and how OD is set up structurally. The conclusion touches upon the dangers of co-optation, formalization and universalization of the OD approach and stresses the need for more societal, layperson competencies in dealing with psychosocial crises.peerReviewe