7 research outputs found
The community mental health team fidelity scale: A measure of program fidelity of social networks interventions for severe mental illness
Open dialogue (OD) is a multi-component therapeutic and organizational intervention for crisis and continuing community mental health care with a therapeutic focus on clientsâ social networks. The development and implementation of this model of care in the United Kingdom requires considerable contextual adaptations which need to be assessed to support effective implementation. Program fidelityâthe extent to which core components of an intervention are delivered as intended by an intervention protocol at all levelsâis crucial for these adaptations.
Aims:
To develop, pilot, and implement a program fidelity measure for community mental health services providing OD and âtreatment as usualâ (TAU) or standard NHS crisis and community care.
Methods:
Measure structure, content, and scoring were developed and refined through an iterative process of discussion between the research team and OD experts. Measure was piloted in the 6 OD and 6 TAU services participating in a large-scale research program.
Results:
Initial data suggests that the Community Mental Health Team Fidelity Scale (COM-FIDE) is a potentially reliable and feasible measure of the fidelity of community mental health services and specific OD components of such services
Narratives of Natural Recovery: Youth Experience of Social Inclusion through Green Care
This is an open access article. You can find it online by following this link: http://www.mdpi.com/journal/ijerph. The article is published under a Creative Commons Attribution 3.0 License. Please follow this link to read about it: http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/The aim of this study has been to investigate the effects of Green Care services
for youth in vulnerable situations risking social exclusion. Green Care enterprises represent alternative arenas in which people can work with animals, agriculture and other tasks related to nature. We interviewed nine persons, aged 17â27, working in three different places, two or more times over a two-year period. We looked at essential beneficial factors in order to better understand how the âgreenâ element could add to more traditional recovery factors. We found that the youth described core success factors corresponding to well-known recovery factors such as recognition, supportive relationships, motivation, meaning, positive coping, self-esteem, confidence and hope. The effective factors can be described as: (a) The leaderâs ability to create a good group atmosphere, (b) the varied tasks which allow step-wise increases in self-efficacy, and (c) experiences with animals and in nature that provide comfort for youth who lack trust in people and need safe situations to recover a positive sense of self. We followed a process in which several persons gradually regained self-respect and the motivation for further education or a job outside the Green Care enterprise. The study illustrates that Green Care can be an important supplement in helping people back to a satisfying life and meaningful roles in society
Green Care in documents and dialogues: A discourse analytic approach
Norsk: GrÞnn omsorg handler om helsefremming med gÄrden og naturen som
ramme. Utviklingen av GrÞnn omsorg gjenspeiler et Þkende fokus pÄ hvordan landbrukets
ressurser, bondens kompetanse og det miljĂžmessige mangfold kan anvendes
i utvikling av et variert og godt tilbud innen helse-, sosial- og undervisningssektoren â i
tillegg til Ă„ bidra til Ăžkt livskvalitet for brukerne og Ăžkt verdiskaping i landbruket. GrĂžnn
omsorg kjennetegnes av at deltakerne fÄr mulighet til Ä vÊre aktive og styre sin egen
prosess. Samtidig finnes ingen entydig mal for hvordan tilbudet skal utformes. Innholdet
varierer fra sted til sted og er avhengig av samspill mellom aktĂžrer med dels sammenfallende
og dels motstridende Þnsker og mÄl.
VÄrt fokus er psykisk helse og rus og i mindre grad andre omrÄder som barnevern,
eldreomsorg eller pedagogiske tilbud.
I rapporten undersĂžkes, ved hjelp av dokument- og diskursanalyse, hvordan forskjellig
sprÄkbruk og ulike virkelighetsforstÄelser blant deltagere fra de sektorene som deltar
i GrĂžnn omsorg, preger kommunikasjon og samarbeid. Med begrepet diskurs mener vi
en mÄte Ä tale om og forstÄ verden pÄ, og vÄre analyser kjennetegnes av et fokus pÄ
hvordan sprÄket reflekterer den sosiale orden og i sin tur er med pÄ Ä skape den sosiale
orden. ForskningsspÞrsmÄlene som vi har sÞkt Ä besvare, er fÞlgende:
Hvordan forstÄs og beskrives GrÞnn omsorg fra ulike aktÞrers og samarbeidspartneres
perspektiver? Hvordan beskrives «problemsituasjonen» for dem som skal dra personlig
nytte av tilbudet/
tjenesten? Hvilke forstÄelser av mulige bedringsprosesser kommer
frem fra de forskjellige aktĂžrers side? Hva er betingelsene for god kommunikasjon og
godt samarbeid
mellom partene innen GrĂžnn omsorg?
Rapporten bygger pÄ to delprosjekter. Det fÞrste, Politiske intensjoner bak satsingen pÄ
GrÞnn omsorg, baserer seg pÄ dokumentanalyse av policy-dokumenter inklusive sentrale
offentlige dokumenter (for eksempel departementale; NOU-, NAV- og Inn pÄ tunetdokumenter).
Det andre delprosjektet, SprÄk og virkelighetsforstÄelser blant aktÞrer
innen GrÞnn omsorg, baserer seg pÄ bÄde fokusgruppeintervjuer med homogene grupper
fra ulike aktĂžrer/grupper som er konkret og praktisk involvert i gjennomfĂžringen
av ulike grĂžnne omsorgstjenester/tilbud (dvs. inkludert deltagere/brukere i de ulike
opplegg), og flerstegsfokusgruppeintervjuer med deltagere og representanter fra ulike saksomrÄder
(for eksempel landbruks-, velferds-, helse- og sosialsektor) med henblikk
pÄ hvordan GrÞnn omsorg kan bidra i rehabiliterings- og bedringsprosesser for deltagerne.
Fem diskursive spenningsfelt ble identifisert der aktÞrenes ulike forstÄelser og forventninger
skaper utfordringer for videreutvikling av GrĂžnn omsorg:
(1) Kvalitet er et kjernebegrep innen grĂžnn omsorgsfeltet og det legges mye energi i Ă„
utvikle kvalitetsindikatorer som et virkemiddel i dokumentasjonsarbeidet. Standardisering,
manualisering, rapportering og konkurranseutsetting er sett pÄ som mÄter Ä sikre
kvalitet pÄ, men for brukerne er det den erfaringsbaserte relasjonskompetanse som
uttrykker seg gjennom likeverdige dialoger, fleksibilitet, individuell oppfĂžlging, trygghet
og tillit den viktigste kvalitetsfaktor.
(2) PÄ tross av en retorikk som de siste Ärene har fokusert sterkt pÄ Þkt brukermedvirkning,
kan vi spore spenninger mellom en brukerdiskurs og en planleggerdiskurs. Fra
brukernes og tilbydernes side legges det stor vekt pÄ drivkreftene i den enkelte, mens
NAV-representantene i stĂžrre grad formidlet en planleggingsdiskurs der en ser behov for
Ă„ legge opp tilbud slik at enkeltpersoner ikke blir vĂŠrende i en uproduktiv fase og hvor
den enkelte kan oppleve Ă„ bli presset til Ă„ finne seg en plass i arbeidslivet snarere enn Ă„
fÄ tid til Ä bygge opp et minimum av trygghet og mestringsfÞlelse.
(3) Samfunnet er dominert av produktivitetskrav med et skarpt skille mellom arbeidslivssfĂŠren
og de som er utenfor, men Ä stÄ utenfor arbeidslivet betyr ikke at man er passiv.
For at flest mulig skal oppleve et liv preget at aktivitet og livskvalitet er det viktig at vi er
i stand til Ä verdsette innsats utenfor arbeidslivet og med et stÞrre fokus pÄ den enkeltes
opplevelse av mening, hÄp og verdighet.
(4) Fra kjÞpersiden ble fagligheten i GrÞnn omsorg forstÄtt som helse- og sosialfaglig
profesjonalitet og som et tillegg til det grĂžnne og en legitimering av faglig forsvarlighet.
Fra tilbyder- og brukersiden ble det fagligheten forstÄtt mer i retning av et medmenneskelig
engasjement preget av likeverd og evnen til Ă„ la naturen bidra til lĂŠring og mestring.
Denne type faglighet peker mot en annen type kompetanse enn den som ligger i
det kliniske blikket og kan ha mer relevans for de som i dag arbeider med mennesker
som stÄr i ferd med Ä marginaliseres i forhold til utdanning og arbeidsliv.
(5) For at gode GrĂžnne omsorgstjenester skal kunne utvikle seg over tid er det avgjĂžrende
at det skapes stabile institusjonelle rammer og et forutsigbart marked for
at bonden som tilbyder og produsent skal kunne foreta tilstrekkelige investeringer.
Prosjektorganisering,
skiftende politiske signaler og et stadig krav om billigere lĂžsninger
har hindret utviklingen av tilbud som kan lÞse marginaliseringsproblemer pÄ en
langsiktig
og bÊrekraftig mÄte.
Det synes som at den overordnete utfordring for alle involverte parter er Ä fÄ til en
langsom kulturendring der bÄde det grÞnne og omsorg betraktes som legitime kvalitetskriterier.
GrÞnn omsorg som begrep mÄ etter vÄr mening kontinuerlig utforskes og
nyanseres i forhold til mulighetene som ligger i naturen samt mulighetene som ligger
i grunnleggende medmenneskelig omsorg. Det mÄ skapes tilstrekkelige mÞteplasser
for de involverte aktÞrer slik at disse kan utvikle en gjensidig forstÄelse for hverandres
interesser, intensjoner og perspektiver.English: Green Care is health promotion within the context farms and nature. The
trend reflects a growing focus on how agricultural resources, farmersâ skills and environmental
diversity can be applied in the development of a diverse and wide range of services
within health, welfare and educational sectors, while helping to increase the quality
of life for users and increased employment and productivity in agriculture. Green care
is characterized by the participants being active and in control of oneâs own process.
There is, however, no unique template for how to model the service. The content varies
from place to place and is dependent on interplay between actors with partly overlapping
and partly contradictory motives and objectives.
Our focus is on mental health and substance abuse and to a lesser extent on other areas
such as child care, elderly care or educational services.
In this report we investigate, using document- and discourse analysis, how language use
and world views among participants in Green Care characterize communication and collaboration.
With the concept of discourse, we mean a way to talk about and understand
the world and our analysis is characterized by a focus on how language reflects the
social order and in turn helps to create the social order. The research questions that we
have attempted to answer are the following:
How is Green Care understood and described by the various stakeholders and partners
perspectives? How to they describe the «problem situation» (such as mental and physical
health status / diagnostic groups and social situation) for those who will be offered
the service? What understandings of possible improvement processes emerge from
the different actors? What are the conditions for good communication and cooperation
between the parties involved in Green Care?
The report is based on two sub-projects. The first, âThe political intentions behind the
initiative on Green Careâ, is based on an analysis of policy documents, including key
public documents (such as ministerial, NOU, NAV and âInto the courtyardâ). The second
sub-project, âLanguage and world view among actors in Green Careâ, based on both focus
group interviews with homogeneous groups from different parties / groups that are
practically involved in the implementation of various green care / services (i.e. including participants/users in the various programs), and multi-step focus group interviews with
participants and representatives from various sectors (such as agriculture, welfare,
health and social sectors) with emphasis on how Green Care can help in the rehabilitation
and recovery process for the participants.
Five discursive tensions were identified in which the actorsâ different understandings and
expectations pose challenges to the development of Green Care.
(1) Quality is a core concept in Green Care field and a lot of energy is invested in developing
quality indicators as a tool for documentation work. Standardization, manualization,
reporting and market competition are seen as ways to ensure quality, but for users, it
is the experience-based relational skills expressed through equal dialogues, flexibility,
individual attention, safety and trust that is the most important quality factor.
(2) In spite of the rhetoric in recent years focusing heavily on increased user influence,
there seems to be a tension between a user discourse and a planning discourse. The
users and providers attach great importance to the driving forces in the individual, while
the NAV representatives conveyed a planning discourse in which one sees the need to
create services so that individuals do not remain in an unproductive phase thereby creating
a situation in which the individual may experience being pushed to find employment
in the labor market rather than to make time to build up a minimum of confidence and
sense of achievement.
(3) Society is dominated by productivity requirements with a sharp distinction between
participation in the labor market and those who are outside, but to stand outside the
workplace does not mean being passive. In order to ensure that as many people as possible
will experience a life of activity and quality of life, it is important that we are able
to appreciate other activities with a greater focus on the individualâs sense of meaning,
hope and dignity.
(4) From the buyersâ side competence in Green Care is understood as a health and social
care professionalism in addition to the «green» competence and as a legitimization
of professional responsibility. From the providersâ and userâs side professionalism is
understood more in terms of a compassionate commitment characterized by equality
and the ability to let nature contribute to learning and mastering. This type of competence
points to a different kind of expertise than the clinical gaze and may have more
relevance for those who work with people who are in danger of being marginalized in
terms of education and employment.
(5) In order for Green Care services to develop over time, a stable institutional framework
and a predictable market must exist for the farmer as a provider and manufacturer
such that it becomes worthwhile to make sufficient investments. Project organization,
changing political signals and an increasing demand for cheaper solutions has
prevented the development of services that can solve the problems of marginalization in
a sustainable, long-term manner.
It appears that the overarching challenge for all parties involved is a slow cultural change
where both âgreenâ and âcareâ are seen as legitimate qualities. Green Care as a concept
must in our opinion be continually explored and nuanced with regards to the possibilities
inherent in nature and possibilities of basic human care. Adequate meeting spaces must
be created for the actors involved so that they can develop a mutual understanding of
each otherâs interests, intentions and perspectives
Narratives of Natural Recovery: Youth Experience of Social Inclusion through Green Care
The aim of this study has been to investigate the effects of Green Care services
for youth in vulnerable situations risking social exclusion. Green Care enterprises represent alternative arenas in which people can work with animals, agriculture and other tasks related to nature. We interviewed nine persons, aged 17â27, working in three different places, two or more times over a two-year period. We looked at essential beneficial factors in order to better understand how the âgreenâ element could add to more traditional recovery factors. We found that the youth described core success factors corresponding to well-known recovery factors such as recognition, supportive relationships, motivation, meaning, positive coping, self-esteem, confidence and hope. The effective factors can be described as: (a) The leaderâs ability to create a good group atmosphere, (b) the varied tasks which allow step-wise increases in self-efficacy, and (c) experiences with animals and in nature that provide comfort for youth who lack trust in people and need safe situations to recover a positive sense of self. We followed a process in which several persons gradually regained self-respect and the motivation for further education or a job outside the Green Care enterprise. The study illustrates that Green Care can be an important supplement in helping people back to a satisfying life and meaningful roles in society
Narratives of natural recovery: Youth experiences of social inclusion through Green care
The aim of this study has been to investigate the effects of Green Care services
for youth in vulnerable situations risking social exclusion. Green Care enterprises represent
alternative arenas in which people can work with animals, agriculture and other tasks
related to nature. We interviewed nine persons, aged 17â27, working in three different
places, two or more times over a two-year period. We looked at essential beneficial factors
in order to better understand how the âgreenâ element could add to more traditional
recovery factors. We found that the youth described core success factors corresponding to
well-known recovery factors such as recognition, supportive relationships, motivation,
meaning, positive coping, self-esteem, confidence and hope. The effective factors can be
described as: (a) The leaderâs ability to create a good group atmosphere, (b) the varied tasks
which allow step-wise increases in self-efficacy, and (c) experiences with animals and
in nature that provide comfort for youth who lack trust in people and need safe situations to
recover a positive sense of self. We followed a process in which several persons gradually
regained self-respect and the motivation for further education or a job outside the
Green Care enterprise. The study illustrates that Green Care can be an important supplement
in helping people back to a satisfying life and meaningful roles in society
GrĂžnn omsorg i tekst og tale: En diskursorientert tilnĂŠrming
Norsk: GrÞnn omsorg handler om helsefremming med gÄrden og naturen som
ramme. Utviklingen av GrÞnn omsorg gjenspeiler et Þkende fokus pÄ hvordan landbrukets
ressurser, bondens kompetanse og det miljĂžmessige mangfold kan anvendes
i utvikling av et variert og godt tilbud innen helse-, sosial- og undervisningssektoren â i
tillegg til Ă„ bidra til Ăžkt livskvalitet for brukerne og Ăžkt verdiskaping i landbruket. GrĂžnn
omsorg kjennetegnes av at deltakerne fÄr mulighet til Ä vÊre aktive og styre sin egen
prosess. Samtidig finnes ingen entydig mal for hvordan tilbudet skal utformes. Innholdet
varierer fra sted til sted og er avhengig av samspill mellom aktĂžrer med dels sammenfallende
og dels motstridende Þnsker og mÄl.
VÄrt fokus er psykisk helse og rus og i mindre grad andre omrÄder som barnevern,
eldreomsorg eller pedagogiske tilbud.
I rapporten undersĂžkes, ved hjelp av dokument- og diskursanalyse, hvordan forskjellig
sprÄkbruk og ulike virkelighetsforstÄelser blant deltagere fra de sektorene som deltar
i GrĂžnn omsorg, preger kommunikasjon og samarbeid. Med begrepet diskurs mener vi
en mÄte Ä tale om og forstÄ verden pÄ, og vÄre analyser kjennetegnes av et fokus pÄ
hvordan sprÄket reflekterer den sosiale orden og i sin tur er med pÄ Ä skape den sosiale
orden. ForskningsspÞrsmÄlene som vi har sÞkt Ä besvare, er fÞlgende:
Hvordan forstÄs og beskrives GrÞnn omsorg fra ulike aktÞrers og samarbeidspartneres
perspektiver? Hvordan beskrives «problemsituasjonen» for dem som skal dra personlig
nytte av tilbudet/
tjenesten? Hvilke forstÄelser av mulige bedringsprosesser kommer
frem fra de forskjellige aktĂžrers side? Hva er betingelsene for god kommunikasjon og
godt samarbeid
mellom partene innen GrĂžnn omsorg?
Rapporten bygger pÄ to delprosjekter. Det fÞrste, Politiske intensjoner bak satsingen pÄ
GrÞnn omsorg, baserer seg pÄ dokumentanalyse av policy-dokumenter inklusive sentrale
offentlige dokumenter (for eksempel departementale; NOU-, NAV- og Inn pÄ tunetdokumenter).
Det andre delprosjektet, SprÄk og virkelighetsforstÄelser blant aktÞrer
innen GrÞnn omsorg, baserer seg pÄ bÄde fokusgruppeintervjuer med homogene grupper
fra ulike aktĂžrer/grupper som er konkret og praktisk involvert i gjennomfĂžringen
av ulike grĂžnne omsorgstjenester/tilbud (dvs. inkludert deltagere/brukere i de ulike
opplegg), og flerstegsfokusgruppeintervjuer med deltagere og representanter fra ulike saksomrÄder
(for eksempel landbruks-, velferds-, helse- og sosialsektor) med henblikk
pÄ hvordan GrÞnn omsorg kan bidra i rehabiliterings- og bedringsprosesser for deltagerne.
Fem diskursive spenningsfelt ble identifisert der aktÞrenes ulike forstÄelser og forventninger
skaper utfordringer for videreutvikling av GrĂžnn omsorg:
(1) Kvalitet er et kjernebegrep innen grĂžnn omsorgsfeltet og det legges mye energi i Ă„
utvikle kvalitetsindikatorer som et virkemiddel i dokumentasjonsarbeidet. Standardisering,
manualisering, rapportering og konkurranseutsetting er sett pÄ som mÄter Ä sikre
kvalitet pÄ, men for brukerne er det den erfaringsbaserte relasjonskompetanse som
uttrykker seg gjennom likeverdige dialoger, fleksibilitet, individuell oppfĂžlging, trygghet
og tillit den viktigste kvalitetsfaktor.
(2) PÄ tross av en retorikk som de siste Ärene har fokusert sterkt pÄ Þkt brukermedvirkning,
kan vi spore spenninger mellom en brukerdiskurs og en planleggerdiskurs. Fra
brukernes og tilbydernes side legges det stor vekt pÄ drivkreftene i den enkelte, mens
NAV-representantene i stĂžrre grad formidlet en planleggingsdiskurs der en ser behov for
Ă„ legge opp tilbud slik at enkeltpersoner ikke blir vĂŠrende i en uproduktiv fase og hvor
den enkelte kan oppleve Ă„ bli presset til Ă„ finne seg en plass i arbeidslivet snarere enn Ă„
fÄ tid til Ä bygge opp et minimum av trygghet og mestringsfÞlelse.
(3) Samfunnet er dominert av produktivitetskrav med et skarpt skille mellom arbeidslivssfĂŠren
og de som er utenfor, men Ä stÄ utenfor arbeidslivet betyr ikke at man er passiv.
For at flest mulig skal oppleve et liv preget at aktivitet og livskvalitet er det viktig at vi er
i stand til Ä verdsette innsats utenfor arbeidslivet og med et stÞrre fokus pÄ den enkeltes
opplevelse av mening, hÄp og verdighet.
(4) Fra kjÞpersiden ble fagligheten i GrÞnn omsorg forstÄtt som helse- og sosialfaglig
profesjonalitet og som et tillegg til det grĂžnne og en legitimering av faglig forsvarlighet.
Fra tilbyder- og brukersiden ble det fagligheten forstÄtt mer i retning av et medmenneskelig
engasjement preget av likeverd og evnen til Ă„ la naturen bidra til lĂŠring og mestring.
Denne type faglighet peker mot en annen type kompetanse enn den som ligger i
det kliniske blikket og kan ha mer relevans for de som i dag arbeider med mennesker
som stÄr i ferd med Ä marginaliseres i forhold til utdanning og arbeidsliv.
(5) For at gode GrĂžnne omsorgstjenester skal kunne utvikle seg over tid er det avgjĂžrende
at det skapes stabile institusjonelle rammer og et forutsigbart marked for
at bonden som tilbyder og produsent skal kunne foreta tilstrekkelige investeringer.
Prosjektorganisering,
skiftende politiske signaler og et stadig krav om billigere lĂžsninger
har hindret utviklingen av tilbud som kan lÞse marginaliseringsproblemer pÄ en
langsiktig
og bÊrekraftig mÄte.
Det synes som at den overordnete utfordring for alle involverte parter er Ä fÄ til en
langsom kulturendring der bÄde det grÞnne og omsorg betraktes som legitime kvalitetskriterier.
GrÞnn omsorg som begrep mÄ etter vÄr mening kontinuerlig utforskes og
nyanseres i forhold til mulighetene som ligger i naturen samt mulighetene som ligger
i grunnleggende medmenneskelig omsorg. Det mÄ skapes tilstrekkelige mÞteplasser
for de involverte aktÞrer slik at disse kan utvikle en gjensidig forstÄelse for hverandres
interesser, intensjoner og perspektiver
Dialogue as a Response to the Psychiatrization of Society? Potentials of the Open Dialogue Approach
In recent decades, the use of psychosocial and psychiatric care systems has increased worldwide. A recent article proposed the concept of psychiatrization as an explanatory framework, describing multiple processes responsible for the spread of psychiatric concepts and forms of treatment. This article aims to explore the potentials of the Open Dialogue (OD) approach for engaging in less psychiatrizing forms of psychosocial support. While OD may not be an all-encompassing solution to de-psychiatrization, this paper refers to previous research showing that OD has the potential to 1) limit the use of neuroleptics, 2), reduce the incidences of mental health problems and 3) decrease the use of psychiatric services. It substantiates these potentials to de-psychiatrize psychosocial support by exploring the ODâs internal logic, its use of language, its processes of meaning-making, its notion of professionalism, its promotion of dialogue and how OD is set up structurally. The conclusion touches upon the dangers of co-optation, formalization and universalization of the OD approach and stresses the need for more societal, layperson competencies in dealing with psychosocial crises.peerReviewe