Undersøkelse om boforhold for utsatte grupper 2017. Dokumentasjon

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte våren 2017 en utvalgsundersøkelse om boligsituasjonen for utsatte grupper, finansiert av by- og regionforskningsinstituttet NIBR. Undersøkelsen er en del av et større prosjekt kalt “Undesirable housing market positions – ways in an out”. Det overordnede målet med prosjektet er å studere forbindelsene mellom boligsituasjoner, mobilitet, tilknytning til arbeidsmarkedet og andre kjennetegn ved husholdningene. Utvalget til undersøkelsen er på 4 574 personer. Omtrent halvparten av disse er personer som var bosatt i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim i 2008, og som i perioden 2009 til 2013 har mottatt startlån. Resten er en kontrollgruppe som ikke har mottatt startlån i denne perioden, men som har de samme egenskapene som mottakerne av startlån i forhold til utvalgte kjennetegn. Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av webskjema på Internett i perioden 13. mars til 2. april 2017. Vi fikk svar fra 27 prosent av bruttoutvalget. Menn har lavere svarprosent enn kvinner. En ser også at svarprosenten reduseres med alder. For personer under 40 år er svarprosenten 33, mens den bare er 16 prosent for aldersgruppen 60-69 år. Vi har undersøke skjevheter ved å sammenligne fordelingen i bruttoutvalg og nettoutvalg for ulike grupper, og har funnet at kvinner og personer under 40 år er klart overrepresentert i nettoutvalget

IKT i husholdningene 2023. Dokumentasjonsnotat

Gjennom EØS-avtalen er Norge pliktig til å rapportere IKT-statistikk til Eurostat. Undersøkelsen om IKT i husholdningene er utarbeidet gjennom et felles europeisk prosjekt i regi av Eurostat/OECD, og handler om tilgangen til og bruken av internett i befolkningen. Til undersøkelsen i 2023 ble det trukket et landsrepresentativt utvalg på 5 000 personer i alderen 16 til 79 år fra Folkeregisteret. Respondentene kunne delta enten ved å fylle ut et selvadministrert webskjema eller ved å svare på et telefonintervju. Lenke til webskjema ble sendt ut via Altinn eller brev i posten. Totalt fikk vi svar fra 2 152 personer, som tilsvarer omtrent 43 prosent av bruttoutvalget. Litt under 85 prosent av intervjuene ble gjennomført på web. Den viktigste årsaken til frafall i undersøkelsen, er at det er mange vi ikke har kommet i kontakt med. Dette gjelder spesielt for aldersgruppen 25 til 44 år, de med lav eller uoppgitt utdanning og for de som har annen landbakgrunn enn norsk. Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at de som er intervjuet i undersøkelsen ikke nødvendigvis er helt representative for målgruppen. Det er her avdekket skjevheter som følge av frafall for kjennetegnene alder, utdanning og landbakgrunn

Kulturbruksundersøkelsen 2021: Dokumentasjonsnotat

Fra og med 1991 har SSB jevnlig gjennomført kvartalsvise undersøkelser om kulturtilbud. Formålet er å kartlegge i hvilket omfang folk bruker ulike typer kulturtilbud. Tidligere har disse undersøkelsene vært gjennomført omtrent hvert fjerde år, og da sammen med Mediebruksundersøkelsen. I 2021 ble Kulturbruksundersøkelsen gjennomført som en separat undersøkelse med et mixed-mode design. Respondentene kunne delta enten ved å fylle ut et selvadministrert webskjema eller ved å svare på et telefonintervju. Til undersøkelsen ble det trukket et landsrepresentativt hovedutvalg på 6 000 personer fra 9 år og oppover. I tillegg ble det trukket et tilleggsutvalg på 3 000 personer, i samme aldersgruppe, blant innvandrere og personer med foreldre som har innvandret. Undersøkelsen ble gjennomført i første og tredje kvartal 2021, med halvparten av de to utvalgene i hvert av de to kvartalene. Vel 59 prosent av hovedutvalget og nesten 58 prosent av tilleggsutvalget svarte på undersøkelsen. Den viktigste årsaken til frafall var at vi ikke klarte å komme i kontakt med personer i utvalget, deretter at personer ikke ønsket å delta. Det er personer med lav eller ingen utdanning som har vært vanskeligst å få med på undersøkelsen. Dette gjelder både for hoved- og tilleggsutvalg. Vi har undersøkt om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, landsdel og utdanningsnivå. Vi finner at avvikene mellom fordelingen i netto- og bruttoutvalgene stort sett er små. Avvikene har i de fleste tilfeller ikke stor betydning for analysene, men gruppen med universitets- og høyskoleutdanning er vesentlig overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med gruppen med lavere utdannelse. Dette gjelder både for hoved- og tilleggsutvalg.publishedVersio

Lærerkompetanse i grunnskolen. Dokumentasjonsnotat

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte våren 2022 en undersøkelse om kompetanse blant undervisningspersonale i grunnskolen. Undersøkelsen ble gjort med finansiering fra Utdanningsdirektoratet (Udir). Resultatene fra undersøkelsen blir brukt i SSBs egne publikasjoner, publikasjoner fra Udir samt til forskning og undervisning. Undersøkelsen ble gjennomført som en kombinert web- og telefonundersøkelse. Utvalget bestod av 6 000 lærere som var registrert som lønnsmottakere med stillingsprosent over 50 prosent i grunnskolen i skoleåret 2020/2021. Av disse var det 800 lærere med undervisning i samisk eller norsk tegnspråk. De som var trukket ut mottok e-post og SMS med informasjon om undersøkelsen og lenke til webskjema. Etter én uke ble de som ennå ikke hadde svart kontaktet av våre intervjuere med forespørsel om å gjennomføre intervjuet på telefon. Til undersøkelsen ble det trukket et utvalg på 6 000 personer som er registrert som at de arbeidet som lærer i grunnskolen per 4. kvartal i skoleåret 2020/2021. I undersøkelsen var det 1 549 personer som feilaktig var kommet med i utvalget fordi de var trukket fra en populasjon som hadde overdekning av yrkeskoder. I tillegg var det 260 personer som svarte i skjema at de ikke arbeidet som lærer i undervisningsåret 2021/2022. Bruttoutvalget var dermed på 4 191 personer. Av disse oppnådde vi intervju med 67 prosent. Litt over 85 prosent av intervjuene ble gjennomført på web, resten på telefon. Den viktigste årsaken til frafall var at vi ikke kom i kontakt med respondentene

Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon – tredje runde (NorLAG3). Dokumentasjonsrapport

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte i 2017 den tredje runden med datainnsamling for den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG3) på oppdrag fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA. NorLAG er en studie av midtlivet og eldre år i Norge. Formålet med studien er å få økt kunnskap om livet etter fylte 40 år. Fokus er på sentrale livsområder som arbeid og pensjonering, familie og generasjoner, helse og omsorg, mestring og livskvalitet. NorLAG er en longitudinell studie som gir økt kunnskap om variasjon og endring i sosial deltakelse, helse og livskvalitet gjennom livet ved å studere atferd og overganger på sentrale livsområder. Det har vært to runder med datainnsamling tidligere – første gang i 2002/2003 og andre gang i 2007/2008. I tredje runde ble alle som var 50 år eller mer og hadde deltatt i minst en av de tidligere rundene kontaktet. Det var til sammen 9 330 respondenter i utvalget. Hundre av disse ble tilfeldig trukket ut til å delta i en forundersøkelse. Utvalget i hovedundersøkelsen var dermed på 9 230 respondenter. Respondentene skulle først delta i et om lag 30 minutters telefonintervju. I etterkant fikk de tilsendt et selvutfyllingsskjema som de kunne velge å fylle ut enten på web eller papir. Det ble totalt gjennomført 6 099 telefonintervju. Dette utgjør 68 prosent av bruttoutvalget. Selvutfyllingsskjemaet ble besvart av 4 461 personer, noe som tilsvarer 73 prosent av de som fikk tilsendt skjema. Det var på forhånd knyttet spenning til hvor stor andel vi ville få svar fra på web, gitt at personene som skulle svare var fra 50 til 95 år. Blant de som svarte på selvutfyllingsskjemaet, svarte 81 prosent på web og 19 prosent på papir. Telefonintervjuskjemaet er tilpasset livssituasjonen til den enkelte respondent. I intervjuet brukte vi derfor både informasjon fra register som SSB har tilgang til og informasjon fra tidligere runder av NorLAG. I tillegg til informasjon om respondenten selv, ble det koblet på registerinformasjon om foreldre, barn og partner. Det ble også koblet på en stor mengde registerinformasjon i etterkant av intervjuingen, hovedsakelig om utdanning, inntekt, formue, trygd og stønader.publishedVersio

Leiemarkedsundersøkelsen 2005

Leiemarkedsundersøkelsen 2005 viser at leietakere i Norge i gjennomsnitt betalte 4579 kroner i månedlig leie for en bolig i 2. kvartal 2005. Hva forteller dette tallet? Hva ”skjuler” det? Og hva har vi kokt sammen for å komme frem til et gjennomsnittstall? I rapporten vil man se at dette gjennomsnittstallet ”skjuler” en mengde informasjon, og er kanskje verdiløst i seg selv. For hva kan tenkes å forklare en husleie? De tre B’er som brukes som forklaring på boligpriser – Beliggenhet, Beliggenhet og Beliggenhet? Eller er det slik at leiemarkedet skiller seg markant fra eiermarkedet selv om bolig er fellesnevner begge steder? Og hva med begrepet gjengs leie, er det et operativt begrep? Og markedsleie – hva mener vi med det? Rapporten drøfter disse begrepene, og viser også hvordan resultatene varierer ut fra forutsetninger man setter om blant annet utleieforhold, hvor i landet man leier, hvem man leier av og attributter ved boligen. Leiemarkedsundersøkelsen 2005 har avdekket de store utfordringene det er å utarbeide en god husleiestatistikk for hele leiemarkedet. Resultatene og analysen i denne rapporten er basert på intervju med nesten 4000 leietakere i 2. kvartal 2005 og gir et svært differensiert bilde av leiemarkedet. Leiemarkedet er som ventet vesentlig forskjellig fra eiermarkedet. Mens en kjøper og selger i et eiermarked møtes en gang, vil en leietaker og utleier opprette en relasjon. Det får betydning for prisdannelsen, og de ulike elementene må tallfestes for at en skal kunne gi anslag på typiske leier. Klassene av viktigste elementer er: egenskaper ved boligen, egenskaper ved leietaker, egenskaper ved eier-leierrelasjonen og innholdet i leieforholdet. De færreste vil betvile at de beskrevne egenskaper kan ha betydning for pris. Statistisk sentralbyrå finner i denne analysen at i tillegg til rene, hedoniske kvaliteter på en leid bolig, spiller de ovenfor beskrevne faktorer en viktig rolle i prissettingen. Priseffektene er også gjennomgående store. Det har vist seg å være utfordrende å etablere et utvalg av leietakere i mangel av et register for å identifisere leietakere, eventuelt leieboliger. Gjennom den nye loven for borettslag er det foreslått å opprette en registerordning for andeler i borettslag - et såkalt borettsregister. Et operativt borettsregister vil være et vesentlig bidrag når populasjoner innenfor boligmarkedet skal defineres og avgrenses. Det er et paradoks at man per i dag ikke har en samlet oversikt over verken leieboliger eller leietakere. Et borettsregister med bruk av bolignummer som identifikasjon av boenheten, som kombineres med dagens GAB-register (Register over Grunneiendommer, Adresser og Bygninger) , vil samlet utgjøre gode redskaper til å skaffe seg oversikt over populasjonen. Det anbefales at man i en ny leiemarkedsundersøkelse for 2006 benytter adresse som enhet i etableringen av hovedutvalget. I tillegg anbefales det å trekke et personutvalg blant unge ettersom leieandelen er relativ høy blant disse. Et ønske om leiestatistikk for detaljerte geografiske områder, som prissoner innen enkelte storbyer, krever et relativt stort antall husleieobservasjoner. Av ressursmessige hensyn vil det neppe være hensiktsmessig å samle inn et såpass høyt antall observasjoner direkte gjennom spørreundersøkelsen. En utnyttelse av registerinformasjon fra store utleieaktører anbefales derfor som et supplement. Leieprisene varierer langs flere dimensjoner. Både geografisk beliggenhet, attributter ved selve boligen og relasjoner mellom leietaker og utleier viser seg å ha betydning for leienivået. Fra et geografisk perspektiv skiller det gjennomsnittlige husleienivået i Oslo/Akershus seg klart fra resten av landet ved å ligge på et høyere nivå, 5873 kroner per måned mot 4101 kroner i Trøndelag. Sett ut fra attributter på boligen er det - ikke overraskende - størrelsen på boligen som påvirker leienivået. Leiemarkedsundersøkelsen 2005 har avdekket at ulike relasjoner mellom leietaker og utleier har en signifikant påvirkning på leienivået. Spesielt vil slekts- og vennskapsforhold medføre rabatt i husleien. Leiemarkedsundersøkelsen viser også at leieforhold med profesjonelle utleiere gir klart høyere leie. For eksempel er gjennomsnittlig leie per måned 3805 kroner hvis man leier av "slekt/venner" mens man betaler i gjennomsnitt 5211 kroner når man leier av "privat gårdeier/gårdselskap". Men igjen dukker spørsmålet opp – kan disse boligene sammenlignes? I regresjonsanalysen i kapittel 4 går vi langt i å dekomponere husleien i enkeltfaktorer. På grunnlag av erfaringene med Leiemarkedsundersøkelsen 2005 har Statistisk sentralbyrå også foretatt en foreløpig vurdering av kostnadene med en tilsvarende undersøkelse for 1. kvartal 2006. Forutsetningene i kostnadsberegningene er en tredelt datafangst (papir/web, telefon og besøk) for å øke antall leieobservasjoner, innhenting av registerinformasjon med oversampling for Oslo og Bergen og tilleggsutvalg av unge under 25 år. En slik leiemarkedsundersøkelse vil ha en kostnadsramme som er noe høyere (20-30 prosent) enn for undersøkelsen i 2005, hovedsakelig på grunn av besøksintervju

Leiemarkedsundersøkelsen 2018: Dokumentasjonsrapport

Statistisk sentralbyrås Leiemarkedsundersøkelse er en årlig undersøkelse om leienivåer for leide boliger i Norge. Denne publikasjonen dokumenterer gjennomføringen av datainnsamlingen og viser en enkel analyse av frafall og eventuelle skjevheter i utvalget

Bruk av kommunale boliger

Denne rapporten legger frem hovedfunn og dokumentasjon av undersøkelse om bruk av kommunale boliger. Kommunale boliger er grunnsteinen i kommunenes boligsosiale arbeid. Kommunene rapporterte til KOSTRA at de i 2016 disponerte til sammen 109 000 boliger. Det fins imidlertid ikke pålitelige tall over hvor mange av disse boligene som er omsorgsboliger, hvor mange som er utleieboliger for vanskeligstilte og hvor mange boliger som er tildelt uten behovsprøving, som for eksempel tjenesteboliger for ansatte i kommunen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har finansiert undersøkelsen om bruk av kommunale boliger for å finne ut mer om hva de kommunale boligene brukes til. Funn fra denne undersøkelsen skal også brukes som grunnlag for å utrede muligheten for rapportering av boligtype i KOSTRA. Undersøkelsen ble gjennomført ved at kommunene fylte ut et kort spørreskjema på Internett. Alle landets kommuner ble invitert til å delta via Altinn. Totalt svarte 77 prosent av kommunene på undersøkelsen. I kommuner med over 20 000 innbyg¬gere var det 95 prosent svar. De minst sentrale kommunene og kommuner med få innbyggere er underrepresentert blant dem som svarte. Kommunene som deltok forvalter nesten 90 prosent av den totale disponible boligmassen i kommunene, målt mot antall kommunalt disponerte boliger rapportert i KOSTRA for 2016. Resultatene fra undersøkelsen viser at 42 prosent av de kommunale boligene er omsorgsboliger, 56 prosent er boliger til vanskeligstilte og 2 prosent er boliger tildelt uten behovsprøving. Det er de store byene og de mest sentrale kommunene som bruker størst andel av de kommunale boligene på vanskeligstilte. Dersom man ser på antall boliger til vanskeligstilte per 1 000 innbyggere, er det kommuner med under 2 000 innbyggere og de store byene som har høyest dekning. Det er store variasjoner mellom kommunene i hvordan boligmassen er fordelt på ulike boligtyper. Ulike kommuner har ulike behov, men variasjonene kan også skyldes at det i en del tilfeller kan være vanskelig å definere om en bolig er en omsorgsbolig eller en bolig til vanskeligstilte. Undersøkelsen har avdekket at det er ulik praksis i kommunene når det gjelder hvorvidt boliger til personer med psykiske lidelser, trygdeboliger for eldre og boliger til personer med rusproblemer regnes som omsorgsboliger eller boliger til vanskeligstilte. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor det tilbys helsetjenester i boligen. En av fire kommuner har ikke svart på spørsmålet om hvor stor andel av de oppgitte omsorgsboligene som er bygget med oppstartings- eller investerings-tilskudd fra Husbanken. Blant dem som har svart, er det en del variasjoner i hvor stor andel av de oppgitte omsorgsboligene som er bygget med slikt tilskudd. Hovedårsaken til at det ikke alltid er samsvar mellom antall omsorgsboliger og antall omsorgsboliger bygget med tilskudd, er at mange kommuner har oppgitt boliger bygget før tilskuddet ble innført i 1994 som omsorgsboliger

Reise- og ferieundersøkelsen 2016 Dokumentasjonsrapport

Reise- og ferieundersøkelsen gjennomføres fire ganger i året, en gang hvert kvartal. Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner, samt datainnsamling for annen offisiell statistikk

Undersøkelse om boforhold for utsatte grupper 2017. Dokumentasjon

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte våren 2017 en utvalgsundersøkelse om boligsituasjonen for utsatte grupper, finansiert av by- og regionforskningsinstituttet NIBR. Undersøkelsen er en del av et større prosjekt kalt “Undesirable housing market positions – ways in an out”. Det overordnede målet med prosjektet er å studere forbindelsene mellom boligsituasjoner, mobilitet, tilknytning til arbeidsmarkedet og andre kjennetegn ved husholdningene. Utvalget til undersøkelsen er på 4 574 personer. Omtrent halvparten av disse er personer som var bosatt i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim i 2008, og som i perioden 2009 til 2013 har mottatt startlån. Resten er en kontrollgruppe som ikke har mottatt startlån i denne perioden, men som har de samme egenskapene som mottakerne av startlån i forhold til utvalgte kjennetegn. Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av webskjema på Internett i perioden 13. mars til 2. april 2017. Vi fikk svar fra 27 prosent av bruttoutvalget. Menn har lavere svarprosent enn kvinner. En ser også at svarprosenten reduseres med alder. For personer under 40 år er svarprosenten 33, mens den bare er 16 prosent for aldersgruppen 60-69 år. Vi har undersøke skjevheter ved å sammenligne fordelingen i bruttoutvalg og nettoutvalg for ulike grupper, og har funnet at kvinner og personer under 40 år er klart overrepresentert i nettoutvalget