Effects of pre-release acclimatization period on salmon return rates

42.000 1+smolts of Atlantic salmon were size graded into two size groups and released during three weeks in spring 1993; one group of small and one of large smolts on each of the four release days. Approximately 25% of the fish had been individually tagged using Carlin-tags. The fish were transferred to net pens in a small marine bay in which estuarine salinity gradients had been established by a tarpaulin barrier. The smolts were held in the net pens for three days prior to the first and third release day and seven days before the second and fourth release day. Total recoveries of Carlin-tagged grilse in 1994 showed higher return rates for smolts acclimatized for three days compared with seven days. The difference was small for large smolts, but significant for small smolts, as return rate for the three days acclimatization was twice that of seven days acclimatization. The retum of precocious mature males, males that were mature prior to release, were clearly higher than that of other smolts. Possible causes for these differences are discussed

Skogshistorisk utvikling etter hogst og kølbrenning Nord-Østerdalen og potensialet for framtidig skogproduksjon

Skogtilstanden i høyereliggende arealer i Nord-Østerdalen som ble overutnyttet i ved gruvedrift frem til ca. 1900 viser fortsatt stort innslag av fjellbjørk og glisne furuskoger med et stående volum varierende rundt 3-6 m3 per dekar. Den dårlige gjenveksten av furu i området kan trolig delvis forklares ut fra endret lokalklima etter rovhogstene, mangel på frø, vedvarende hardt beitetrykk og lokal forurensning fra smeltehyttene. I områder som ble klassifisert som skogreisingsarealer (70.000 daa) er det utført ulike kulturtiltak som viser at disse arealene har et langt større produksjonspotensiale. En tidobling av stående volum vil være mulig med aktiv kultursatsing og treslagsskifte om formålet er størst mulig produksjon og karbonbinding. Vrifuru kan være et bra alternativ på mange lokaliteter. Vektlegges restaurering av den tidligere furuskogen vil det naturlige treslagsvalget være stedegen furu. Per i dag er det begrenset tilgang på frø og plantemateriale fra høydelag 7, men mulighetene for naturlig foryngelse bør klarlegges. De siste tiårene med gunstigere temperatur har trolig medført økt andel modent frø i høyereliggende furuskog. Langtidsvirkninger av kølbrenning på bonitet og næringstilgang er tema i en masteroppgave knyttet til prosjektet og vil utgjøre endelig rapportering når oppgaven foreligger i 2024.Skogshistorisk utvikling etter hogst og kølbrenning Nord-Østerdalen og potensialet for framtidig skogproduksjonpublishedVersio