Diagnosis of extrapulmonary tuberculosis using the MPT64 antigen detection test in a high-income low tuberculosis prevalence setting

Background Extrapulmonary tuberculosis (EPTB) poses diagnostic challenges due to the paucibacillary nature of the disease. The immunochemistry-based MPT64 antigen detection test (MPT64 test) has shown promising results for diagnosing EPTB in previous studies performed in low-resource settings, with higher sensitivity than microscopy and culture. The aim of this study was to investigate the performance of the MPT64 test in a routine clinical setting in a high-income low TB prevalence country. Methods Extrapulmonary samples sent for TB diagnostics to microbiology and pathology laboratories at three regional tertiary care hospitals in Norway in a one-year period were included and subjected to the MPT64 test in parallel to the routine TB diagnostic tests. Results Samples from 288 patients were included and categorised as confirmed TB cases (n = 26), clinically diagnosed TB cases (n = 5), non-TB cases (n = 243) and uncategorised (n = 14), using a composite reference standard (CRS). In formalin-fixed biopsies, the sensitivity (95% CI) of the MPT64 test, microscopy, PCR-based tests pooled, and culture was 37% (16–62), 20% (4–48), 37% (16–62) and 50% (23–77), respectively, against the CRS. The MPT64 test showed a good positive predictive value (88%) and an excellent specificity (99, 95% CI 92–100) in formalin-fixed biopsies. In fine-needle aspirates, pus and fluid samples, the test performance was lower. Conclusions The MPT64 test was implementable in pathology laboratories as part of routine diagnostics, and although the sensitivity of the MPT64 test was not better than culture in this setting, the test supplements other rapid diagnostic methods, including microscopy and PCR-based tests, and can contribute to strengthen the diagnosis of EPTB in formalin-fixed biopsies in the absence of culture confirmation

Prosjektforslag hjemmetest: Implementering av hjemmeprøvetaking i Livmorhalsprogrammet

Effektiv forebygging av livmorhalskreft fordrer at kvinner deltar i Livmorhalsprogrammet som anbefalt. I dag er deltakelsen på 71%, mens anbefalt deltakelse er minimum 80% ifølge internasjonale retningslinjer. Over halvparten av livmorhalskrefttilfellene diagnostisert i Norge er blant kvinner som ikke har tatt livmorhalsprøver som anbefalt. I tillegg får de som aldri eller sjelden screener seg, oftere påvist livmorhalskreft på et høyere stadium enn de som screener seg som anbefalt. En ny norsk studie viser at tilbud om hjemmetest til denne gruppen avdekker et betydelig antall forstadier til kreft og kreft som ikke ville blitt avdekket ved ordinær påminnelse om å ta screeningprøve hos lege. Både internasjonale og norske studier har vist at man på en kostnadseffektiv måte kan oppnå en betydelig forbedret deltakelse i screeningprogrammet blant kvinner dersom de får tilbud om hjemme-prøvetaking (= hjemmetest). Helsedirektoratet har bedt Kreftregisteret om å utrede hjemmetest som et tiltak for å øke deltakelsen i Livmorhalsprogrammet blant kvinner som ikke har møtt til screening på mer enn ti år. Forslaget skulle også inkludere bruk av hjemmetest for kvinner som ikke har tatt livmorhalsprøve på grunn av covid-19 pandemien, og eventuelle andre grupper. Denne rapporten skisserer hvordan hjemmetest kan innføres i Livmorhalsprogrammet. Anbefalt strategi er å gi tilbud om hjemmetest til tre grupper. Den første gruppen er kvinner med betydelig økt risiko for alvorlige celleforandringer i livmorhalsen på grunn av manglende deltakelse over lengre tid. Spesifikt anbefales det at kvinner uten registrert livmorhalsprøve i løpet av ti år eller mer får hjemmetest tilsendt i posten (opt-out). Den andre gruppen er kvinner uten registrert livmorhalsprøve de siste åtte eller ni år, denne gruppen anbefales å få mulighet til å bestille hjemmetest (opt-in). Den siste gruppen er kvinner som av fysiske eller psykiske årsaker vegrer seg for å ta en livmorhalsprøve hos legen. Det planlegges at disse kvinnene får tilbud om hjemmetest via lege. Hjemmetesting er enda mer aktuelt nå på grunn av covid-19 pandemien. Normalt registrerer Livmorhalsprogrammet cirka 450 000 prøver per år. Grove estimater viser at det ble registrert 50 000 færre livmorhalsprøver enn forventet i 2020. En ny smittebølge av covid-19 i november 2020, som førte til en ny sosial nedstenging av samfunnet i Oslo-regionen i januar 2021, ser også ut til å ha påvirket antall registrerte prøver i januar 2021. Hjemmetest i seg selv er et mer kostnadseffektivt alternativ enn legetatt prøve, ettersom helsepersonell ikke involveres i selve prøvetakingen. De helseøkonomiske modellene inkludert i rapporten viser at tilbud om hjemmetest gir en helsegevinst ved at andelen kvinner som deltar i screeningprogrammet vil øke, og dermed reduseres deres livstidsrisiko for å utvikle livmorhalskreft. Økt deltakelse vil imidlertid medføre en økt kostnad for screeningvirksomheten, men for samfunnet som en helhet vil det være lønnsomt. Dette tilbudet vil resultere i samfunnsmessige besparelser fordi færre kvinner vil måtte behandles for livmorhalskreft. Kvinner som rammes av livmorhalskreft får økte kvalitetsjusterte leveår (på engelsk: quality-adjusted life years -QALYs). I vår forenklede modell-baserte analyse ble det estimert at opt-out hjemmetesting, sammenlignet med påminnelsesbrev, kunne gi mer enn 1 365 ekstra (diskontert) QALYs blant de 217 000 kvinnene som kvalifiserer til hjemmetest i løpet av fem år. Dette er langt flere QALYs enn de 155 som behøves for å være kostnadseffektiv, gitt at myndighetenes betalingsvillighet for et ekstra leveår er 385 000 kroner. Samlet viser også beregningsmodellene som er gjennomført, at kostnaden per tilfelle av alvorlige celleforandringer som oppdages, er lavere ved hjemmetest sammenlignet med vanlig påminnelse og prøvetaking hos lege