Havet som karbonlager: Potensial for økt karbonlagring, aktuelle tiltak og relevante interessenter

Denne rapporten ble skrevet på oppdrag for Klimautvalget 2050. Rapporten er delt i 2 deler, hvor del 1 beskriver potensialet for økt karbonlagring i hav, og hvilke tiltak som kan bidra til å øke karbonopptaket. Del 2 beskriver hvilke interessenter som potensielt vil bli påvirket av tiltak for økt karbonlagring. Tareskoger, tang, ålegrasenger og tidevannseng og -sump er marine økosystemer som lagrer karbon. Det skilles mellom kortidslagret karbon som er karbon lagret i levende biomasse, og langtidslagret karbon som er karbon lagret i sedimenter på havbunnen. Det mangler forskning som estimerer potensialet for karbonlagring i hav, samt hvor mye som lagres per år i de forskjellige økosystemene. På verdensbasis utgjør tang og tare de største marine økosystemene. Karbonlagring i Norge kan potensielt spille en større rolle enn andre steder i verden, da det kalde klimaet bidrar til å senke nedbrytningshastigheten. Det er flere tiltak som kan gjøres for å redusere tap av lagret karbon og øke opptaket av karbon. Blant annet vil restaurering, redusere beitetrykk fra kråkeboller, redusere avrenning fra land, redusere marin utbygging og redusere bunntråling være tiltak som kan være positiv for karbonlagringen i havet. Havnæringen er en viktig del av norsk næringsliv og i mange kystsamfunn utgjør havnæringen en viktig del av arbeidsplassene. Fiskeri og havbruk vil potensielt kunne kombinere taredyrking med akvakultur, samtidig som nyetablerte tareskoger vil kunne gi habitat til en rekke arter som således vil være positivt for fritidsfiske. Utslipp fra akvakultur kan potensielt tilføre mye næringssalter og tiltak om å redusere utslipp av næringssalter vil således ramme havbruksnæringen. Redusert utbygging vil kunne ramme havbruksnæringen. Naturmiljø vil stor sett være positivt påvirket av tiltak som øker karbonlagring og reduserer tap. Skipsfart har stort sett liten interessekonflikt med tiltak. Havvind vil potensielt påvirkes mest i utbyggingsfasen, særlig ved bunnfast havvind nær kysten. Oljenæringen vil kunne påvirke det langtidslagret karbonet på havbunnen, når det bores etter olje. Mineralutvinning og georessurser vil kunne påvirke marine økosystemer om mineralutvinningen skjer nærme kysten. Ved mineralutvinning lengre ut til havs kan langtidslagret karbon påvirkes og tilføres vannmassene. Reise og friluftslivs vil kunne påvirkes positivt ved at naturopplevelser bevares, samtidig som de vil kunne rammes av reguleringer i utslipp og utbygging. Kulturminner og kulturmiljø vil potensielt komme i konflikt med restaureringer av marine økosystemer, men ellers være positivt påvirket av redusert utbygging og redusert bunntråling. Infrastruktur i havet, slik som undersjøiske kabler vil kunne gi en interessekonflikt spesielt under utbyggingt ved at det påvirker marine økosystemer og langtidslagret karbon, men vil være positivt påvirket av redusert bunntråling, da det reduserer faren for at infrastrukturen ødelegges.Havet som karbonlager: Potensial for økt karbonlagring, aktuelle tiltak og relevante interessenterpublishedVersio

Framskrivninger for arealbrukssektoren (LULUCF) under FNs klimakonvensjon og EUs klimarammeverk

Arealbrukssektoren (engelsk: Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF) omfatter arealbruk og arealbruksendringer, med tilhørende utslipp og opptak av CO2, CH4 og N2O, og er en del av det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon. Framskrivningene presentert her er basert på data og metodikk fra Norges siste rapportering til FNs klimakonvensjon (IPCC), Norges National Inventory Report (NIR), innsendt 8. april 2022 (Miljødirektoratet mfl. 2022). Perioden 2006 – 2020 har vært lagt til grunn som referanseperiode, og framskrivning av arealutvikling og utslipp er i all hovedsak basert på rapporterte data for denne tidsperioden. Utviklingen i gjenværende skog er framskrevet ved hjelp av simuleringsverktøyet SiTree og Yasso07. Klimaendringer under klimascenariet i RCP 4.5 er lagt til grunn. Framskrivingen er framstilt på to ulike formater: Både i henhold til FNs klimakonvensjon sitt regelverk (alle arealbrukskategorier og kilder) og basert på EUs regelverk under LULUCF-forordningen (2018/841) (European Union 2018).publishedVersio

Effect of temperature-photoperiod interaction on growth and winter bud development in Norway spruce (Picea Abies)

Woody species growing in temperate and boreal regions, like Norway spruce (Picea abies) have to enter dormancy to survive winter and freezing temperatures, while simultaneously maximizing their growing period. Dormancy is a temporary inability to resume growth, even though the plant experiences favourable growth conditions. Dormancy is usually initiated by growth cessation and bud set. Many species, including Norway spruce, use the daylength, also called photoperiod, as a signal to induce seasonal life events. Such plants respond to photoperiods shorter than a certain daylength, called the critical daylength with growth cessation, bud set and further dormancy development in the autumn. In such plants photoperiods longer than a certain daylength, called the critical daylength, sustain growth. In some species, a long photoperiod is also required for bud break and re-growth. The length of the critical daylength varies both between species, but especially between provenances. Provenances are local populations that have adapted to local climatic conditions and daylength. Provenances from higher latitudes usually have a longer critical daylength for growth than those from lower latitudes. Temperature is also an important environmental factor affecting both dormancy and regrowth. With temperature both increasing in the past and predicted to increase further in the future, it is highly relevant to study the effect of temperature on the phenology in plants. Several studies have been conducted on plants responses to temperature and short days (SD) and contradictory results have been found: Studies on several species conducted in growth chambers have found that bud set occurs earlier when the plants are exposed to warmer compared to colder temperatures, while a number of field studies have found opposite results, with colder temperatures resulting in faster bud formation. In growth chamber studies, the plants have commonly been placed directly to SD shorter than the critical daylength for growth under constant temperature or alternating day and night temperature involving rapid changes. Such daylength and temperature regimes may possibly stress the plants since daylength and temperature changes are gradual in nature. The aim of this MSc thesis has been to study the effect of temperature on seedlings from the Halden (59°N) and Rana (66°N) provenances (both from Norway) of Norway spruce exposed to different bud set-inducing SD conditions. Specifically, it was tested whether the growth cessation and bud set response to temperature differed in plants exposed to gradually decreasing daylengths (24 h to 12 h) and plants exposed to constant SD conditions of 12 h photoperiod. The temperature regimes were either a) constant temperature of 12, 18 or 24°C under SD of 12 h and LD of 24 h photoperiod for comparison, or b) 12 or 18°C under gradually decreasing daylength, or c) gradually changing, alternating day and night temperatures of 18/12°C or 24/18°C day/night temperature in combination with gradually decreasing daylengths. In addition, the effect of the different temperatures on various other growth parameters was studied. Afterwards, all plants were re-transferred to LD and 18°C to study the after-effect of the temperature and daylength treatments on bud break and re-growth. The results showed that both the plants given decreasing daylengths (2 h per week down to 12 h photoperiod) and plants exposed to SD of a 12 h constant photoperiod, ceased growth and showed earlier bud set when grown at warmer temperature. The plants given decreasing daylengths had a delayed bud set response, compared to the constant 12 h SD, and plants from the northern provenance (Rana) showed faster bud set than the plants from the more southern provenance (Halden). In addition, more growth was generally observed (for most growth parameters) when the plants were kept at warmer temperatures, and plants from Halden generally grew more than those from Rana. Under constant daylengths, the plants that were exposed to 24°C did not differ from those at 18°C as much as plants at 12°C differed from those at 18°C, both with respect to growth and bud set. Furthermore, in plants exposed to alternating, gradually changing day and night temperature and decreasing daylength, bud set was more rapid under 24/18°C day/night than 18/12°C, with the Rana-plants showing earlier bud set than the Halden-plants. In both daylength treatments (combined with constant temperatures), bud break after subsequent transfer to LD and 18°C was the fastest in the plants that had been exposed to 12°C, indicating less deep dormancy in these plants compared to those from the higher temperature regimes. However, re-growth in plants from 12°C was only faster in the plants that were exposed to the decreasing daylengths. In conclusion, the response to the different tested temperature regimes was similar with earlier bud set at the highest temperature both under gradually decreasing daylengths and constant SD of 12 h photoperiod. Thus, the specific daylength regimes tested did not affect the overall bud set response to temperature.Trearter som vokser i tempererte og boreale strøk slik som gran (Picea abies) må gå i vinterhvile for å overleve vinteren og minusgrader, mens de samtidig skal maksimere sin vekstperiode. Vinterhvile er en midlertidig manglende evne til å gjenoppta vekst, selv om planten opplever gunstige vekstvilkår. Vinterhvile er vanligvis innledet av vekstavslutning og knoppsetting. Mange arter, inkludert gran, bruker daglengden, også kalt fotoperiode, som et signal for å indusere sesongavhengige livshendelser. Disse plantene responderer på fotoperioder kortere enn en viss daglengde, kalt kritisk daglengde, med vekstavslutning, knoppsetting og videre hvileutvikling på høsten. Er fotoperioden lengre enn en viss daglengde, opprettholdes veksten. I noen arter er en lang fotoperiode også nødvendig for knoppbrytning og for å gjenoppta vekst. Lengden av den kritiske daglengden varier mellom arter, men særlig mellom provenienser. Provenienser er lokale populasjoner som har tilpasset seg til lokale klimatiske forhold og daglengder. Provenienser fra høyere breddegrader har vanligvis en lengre kritisk daglengde for vekst enn de fra lavere breddegrader. Temperatur er også en viktig miljøfaktor som påvirker vinterhvile og gjenvekst. Siden temperaturer både har økt i fortiden og forutsees å øke mer i fremtiden, er det høyst relevant å studere effekten av temperatur på fenologien i planter. Flere studier har blitt utført på planters respons på temperaturer og korte dager (KD) og her har motstridende resultater blitt funnet: Studier av flere arter utført i vekstkamre har funnet at knoppsetting skjer tidligere hvis planten utsettes for varmere, sammenlignet med kaldere temperaturer, mens noen feltstudier har funnet motsatte resultater, det vil si at kaldere temperaturer resulterer i raskere knoppdannelse. I vekstkammerstudier har planter vanligvis blitt plassert direkte til KD kortere enn den kritiske daglengden for vekst, under konstante temperaturer eller vekslende dag- og natt-temperaturer med raske endringer. Slike daglengde- og temperaturregimer stresser muligens plantene siden daglengden og temperaturen endrer seg gradvis i naturen.submittedVersionM-BIO

Effect of temperature-photoperiod interaction on growth and winter bud development in Norway spruce (Picea Abies)

Woody species growing in temperate and boreal regions, like Norway spruce (Picea abies) have to enter dormancy to survive winter and freezing temperatures, while simultaneously maximizing their growing period. Dormancy is a temporary inability to resume growth, even though the plant experiences favourable growth conditions. Dormancy is usually initiated by growth cessation and bud set. Many species, including Norway spruce, use the daylength, also called photoperiod, as a signal to induce seasonal life events. Such plants respond to photoperiods shorter than a certain daylength, called the critical daylength with growth cessation, bud set and further dormancy development in the autumn. In such plants photoperiods longer than a certain daylength, called the critical daylength, sustain growth. In some species, a long photoperiod is also required for bud break and re-growth. The length of the critical daylength varies both between species, but especially between provenances. Provenances are local populations that have adapted to local climatic conditions and daylength. Provenances from higher latitudes usually have a longer critical daylength for growth than those from lower latitudes. Temperature is also an important environmental factor affecting both dormancy and regrowth. With temperature both increasing in the past and predicted to increase further in the future, it is highly relevant to study the effect of temperature on the phenology in plants. Several studies have been conducted on plants responses to temperature and short days (SD) and contradictory results have been found: Studies on several species conducted in growth chambers have found that bud set occurs earlier when the plants are exposed to warmer compared to colder temperatures, while a number of field studies have found opposite results, with colder temperatures resulting in faster bud formation. In growth chamber studies, the plants have commonly been placed directly to SD shorter than the critical daylength for growth under constant temperature or alternating day and night temperature involving rapid changes. Such daylength and temperature regimes may possibly stress the plants since daylength and temperature changes are gradual in nature. The aim of this MSc thesis has been to study the effect of temperature on seedlings from the Halden (59°N) and Rana (66°N) provenances (both from Norway) of Norway spruce exposed to different bud set-inducing SD conditions. Specifically, it was tested whether the growth cessation and bud set response to temperature differed in plants exposed to gradually decreasing daylengths (24 h to 12 h) and plants exposed to constant SD conditions of 12 h photoperiod. The temperature regimes were either a) constant temperature of 12, 18 or 24°C under SD of 12 h and LD of 24 h photoperiod for comparison, or b) 12 or 18°C under gradually decreasing daylength, or c) gradually changing, alternating day and night temperatures of 18/12°C or 24/18°C day/night temperature in combination with gradually decreasing daylengths. In addition, the effect of the different temperatures on various other growth parameters was studied. Afterwards, all plants were re-transferred to LD and 18°C to study the after-effect of the temperature and daylength treatments on bud break and re-growth. The results showed that both the plants given decreasing daylengths (2 h per week down to 12 h photoperiod) and plants exposed to SD of a 12 h constant photoperiod, ceased growth and showed earlier bud set when grown at warmer temperature. The plants given decreasing daylengths had a delayed bud set response, compared to the constant 12 h SD, and plants from the northern provenance (Rana) showed faster bud set than the plants from the more southern provenance (Halden). In addition, more growth was generally observed (for most growth parameters) when the plants were kept at warmer temperatures, and plants from Halden generally grew more than those from Rana. Under constant daylengths, the plants that were exposed to 24°C did not differ from those at 18°C as much as plants at 12°C differed from those at 18°C, both with respect to growth and bud set. Furthermore, in plants exposed to alternating, gradually changing day and night temperature and decreasing daylength, bud set was more rapid under 24/18°C day/night than 18/12°C, with the Rana-plants showing earlier bud set than the Halden-plants. In both daylength treatments (combined with constant temperatures), bud break after subsequent transfer to LD and 18°C was the fastest in the plants that had been exposed to 12°C, indicating less deep dormancy in these plants compared to those from the higher temperature regimes. However, re-growth in plants from 12°C was only faster in the plants that were exposed to the decreasing daylengths. In conclusion, the response to the different tested temperature regimes was similar with earlier bud set at the highest temperature both under gradually decreasing daylengths and constant SD of 12 h photoperiod. Thus, the specific daylength regimes tested did not affect the overall bud set response to temperature

Framskrivninger for arealbrukssektoren (LULUCF) under FNs klimakonvensjon: Sensitivitets- og usikkerhetsanalyser

Arealbrukssektoren (engelsk: Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF) omfatter arealbruk og arealbruksendringer, med tilhørende utslipp og opptak av CO2, CH4 (metan) og N2O (lystgass), og er en del av det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon. I oktober 2022 ble det publisert oppdaterte, nasjonale framskrivninger for sektoren (Mohr mfl. 2022), basert på data og metodikk fra Norges siste rapportering til FNs klimakonvensjon (Miljødirektoratet mfl. 2022). Som en oppfølging av det arbeidet presenteres her et utvalg sensitivitets- og usikkerhetsanalyser som illustrerer følsomheten og usikkerheten i framskrivningene for noen parametre. Dette er klima (RCP4.5 versus 8.5 og et gjennomsnitt av disse to), to utvalgte typer arealbruksendring (avskoging, og overgang fra myr og skog på organisk jord til annen arealbruk), samt inndata brukt i Yasso07.Framskrivninger for arealbrukssektoren (LULUCF) under FNs klimakonvensjon: Sensitivitets- og usikkerhetsanalyserpublishedVersio

Framskrivninger for arealbrukssektoren (LULUCF) under FNs klimakonvensjon og EUs klimarammeverk

Arealbrukssektoren (engelsk: Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF) omfatter arealbruk og arealbruksendringer, med tilhørende utslipp og opptak av CO2, CH4 og N2O, og er en del av det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon. Framskrivningene presentert her er basert på data og metodikk fra Norges siste rapportering til FNs klimakonvensjon (IPCC), Norges National Inventory Report (NIR), innsendt 8. april 2022 (Miljødirektoratet mfl. 2022). Perioden 2006 – 2020 har vært lagt til grunn som referanseperiode, og framskrivning av arealutvikling og utslipp er i all hovedsak basert på rapporterte data for denne tidsperioden. Utviklingen i gjenværende skog er framskrevet ved hjelp av simuleringsverktøyet SiTree og Yasso07. Klimaendringer under klimascenariet i RCP 4.5 er lagt til grunn. Framskrivingen er framstilt på to ulike formater: Både i henhold til FNs klimakonvensjon sitt regelverk (alle arealbrukskategorier og kilder) og basert på EUs regelverk under LULUCF-forordningen (2018/841) (European Union 2018)

Arealbruksendring til utbygd areal Faktagrunnlag for vurdering av avgift på utslipp fra arealbruksendring – rapporterte utslipp og mulige kartgrunnlag

Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å utarbeide et faktagrunnlag for vurdering av en avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal, som nedbygging. Oppdraget er et første trinn i en oppfølging Klimameldingen der regjeringen ønsker å se nærmere på innføring av en avgift på arealbruksendringer som gir klimagassutslipp. Hensikten er å få en faglig vurdering av muligheter og utfordringer knyttet til det å innføre en slik avgift. Som et ledd i dette arbeidet har Miljødirektoratet gitt NIBIO i oppdrag å beskrive hvilke arealer som er bygget ned de siste 20 årene og hvilke utslipp av klimagasser som kan direkte knyttes til dette basert på det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon, samt hvilke muligheter og utfordringer som er med ulike kartgrunnlag som kan brukes for implementering av en slik avgift på lokalt nivå. Totalt har nesten 140 000 ha skog, dyrket mark, beite, vann og myr blitt omgjort til utbygd areal i perioden 1990 – 2019 basert på arealtall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av dette har vært skog (76 %), dernest dyrka mark (15 %) og aktivt beita innmarksarealer (6 %). Endringene til utbygd areal er fordelt på bebyggelse (44 %), veier (26 %), kraftlinjer (10 %), grustak/steinbrudd (9 %), idrettsformål (6 %) og annet (5 %). Det årlige karbontapet ved utbygging av skog, dyrket mark og andre arealer har i gjennomsnitt for perioden 1990 – 2019 tilsvart 2,1 millioner tonn CO2 basert på utslippstall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av karbontapet kommer fra utbygging av skog, med i gjennomsnitt 2,0 millioner tonn CO2 årlig. En avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal kan beregnes med utgangspunkt i et arealregnskap og tilhørende utslippsregnskap for klimagasser for arealbrukssektoren. En kan tenke seg en avgiftssats for overganger mellom arealbrukskategorier som multipliseres med et antall dekar eller volum som blir endret fra en arealbrukskategori til en annen. Avgiftssatsen kan ta utgangspunkt i beregningsmetodikk for i det nasjonale klimagassregnskapet, og det gis en overordnet beskrivelse av arealbrukssektoren og relevante utslippsberegningsmetodikker. I rapporten beskrives videre ulike kartgrunnlag som kan være aktuelle som utgangspunkt for et arealregnskap og som grunnlag for utslippsberegninger knyttet til arealene basert på metodikk i det nasjonale klimagassregnskapet (f.eks. AR5, AR Fjell, SSB Arealbruk, DMK Myr og SR16) for en mulig fremtidig avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal

Framskrivninger, tiltaks- og virkemiddelanalyser for arealbrukssektoren: Beskrivelse og evaluering av dagens metodikk

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Teknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima). TBU klima skal ifølge mandatet gi råd om forbedringer i metoder for tiltaks- og virkemiddelanalyser på klimaområdet. I årsrapporten for 2021 har utvalget redegjort for hvilke metoder som er vurdert hittil og hvilke temaer som gjenstår. Et tema som foreløpig ikke har vært dekket av utvalget, er metoder som brukes til framskrivninger og til analyser av tiltak og virkemidler som påvirker utslipp og opptak av klimagasser fra skog, arealbruk og arealbruksendringer. Disse opptakene og utslippene rapporteres i det nasjonale klimagassregnskapet under arealbrukssektoren (eng. Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF). Formålet med denne rapporten er å gi et kunnskapsgrunnlag for utvalgets videre arbeid med vurdering av metodeapparatet som brukes til utslippsframskrivinger og analyser av tiltak og virkemidler rettet mot arealbrukssektoren, samt metode for å beregne klimaeffekt av poster på statsbudsjettet som påvirker arealbrukssektoren.Framskrivninger, tiltaks- og virkemiddelanalyser for arealbrukssektoren: Beskrivelse og evaluering av dagens metodikkpublishedVersio

Kartlegging av karbonrike arealer - Kunnskapsgrunnlag til regionalplan for klimaomstilling i Rogaland

Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Rogaland fylkeskommune og viser mengden og fordelingen av karbonrikt areal i Rogaland. Den viser også utslipps- og opptak av klimagasser angitt i tonn CO2-ekvivalenter fra nåværende bruk, historisk endret bruk og planlagt fremtidig nedbygging. Rapporten diskuterer videre utviklingen fremover i lys av historiske utviklingstrekk i arealbruk og arealbruksendringer i Rogaland. Analysen bygger på en sammenstilling av eksisterende arealdekke og arealbruksdata, samt kommunenes gjeldende arealplaner ved inngangen til 2023.publishedVersio

Kartlegging og formidling av blå og grønne verdier

The municipalities of Tønsberg and Drammen have assigned NIBIO for the provision of a series of thematic maps on climate gas emissions and climate adaption capabilities from land cover and land use in conjunction with land use planning. This report is a guide to users of the various maps provided on climate gas emissions, water influx and water drainage, temperature regulation, biodiverstity and recreation of various areas of the municipalities