“Struck down by cancer with no old life to fall back on” a clinical study of illness experiences among Norwegian adolescent and young adult cancer survivors investigating the ethical implications of their illness narratives

This is an open access article under the terms of the Creative Commons Attribution License, which permits use, distribution and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited.Background: Cancer is a leading cause of death among people 15–24 years of age. Increasing numbers of cancer patients survive. Extensive cancer therapy may cause wide-ranging somatic and psychosocial challenges in the lives of the survivors. Research indicates adolescent and young adult cancer (AYA) survivors need to be seen as a distinctive group of survivors having unique health care needs. The existing literature suggests the need for specific follow-up care programs addressing the challenges of AYAs and providing them access to specialized after care, as well as a need to explore AYA cancer survivors' own illness experiences. Aims: Through the theoretical lens of narrative medicine and care ethics, our purpose was to investigate the particular challenges encountered by the AYA cancer survivors, and how they view themselves in light of their illness experiences. We ask how AYA cancer survivors are met and understood by their medical professionals? Methods: This study applied a qualitative method using a narrative research design by collecting self-stories of illness in order to conceptualize human experiences of illness among AYA cancer survivors. Eight in-depth interviews were conducted using a narrative analysis according to the narrative plots of restitution, chaos and quest, as suggested by Arthur Frank. Results: Hopelessness and a struggle to take part in the activities of daily life as survivors of cancer were revealed. Too ill to fully take part in the society, the AYA cancer survivors strive to be understood for what they are, namely young survivors. Conclusion: The survivors´stories reveal a moral imperative that needs to be honored by medical professionals in order to improve cancer care. Cancer survivorship may be a lifelong process necessitating long-term follow-up care. With the lack of specific care programs for AYA cancer survivors, follow-up care is provided by general practitioners or other medical professionals, who often lack expertise in the unique challenges faced by AYA survivors. Because they feel their needs are unmet and their stories not understood, the AYA survivors might experience a sense of abandonment By adopting a care ethics and narrative medicine approach we provide medical professionals a theoretical framework to better understand and care for AYA cancer survivors. Clinical trial number is 2012/1141.publishedVersio

Implementering av preoperativ sjekkliste for forebygging av postoperative sårinfeksjoner ved elektive cholecystektomier - Et kvalitetsforbedringsprosjekt ved gastrokirurgisk avdeling ved Akershus Univsersitetssykehus

Problemstilling: Elektive cholecystektomier er en vanlig operasjon. På Ahus kompliseres i overkant av 5% av cholecystektomiene av POSI. For å redusere forekomsten av POSI er det introdusert preoperative forebyggingstiltak. Pasientsikkerhetsprogrammet ”I trygge hender 24/7” har utviklet en sjekkliste med fire slike tiltak. I denne oppgaven skisserer vi muligheten for å innføre denne sjekklisten ved gastrokirurgisk avdeling på Ahus. Kunnskapsgrunnlag: Ved bruk av sjekklister viser studier reduksjon av komplikasjoner. Studiene er ikke entydige. Vedrørende effekten av profylaktisk antibiotika hos pasienter med lav risiko for infeksjon som gjennomgår elektiv lapraskopisk cholecystektomi har vi ikke funnet signifikant reduksjon av postoperative infeksjoner. For pasienter med høy risiko for infeksjon mangler det studier. Dagens praksis: Gastrokirurgisk avdeling, Ahus bruker allerede en sjekkliste som fylles ut av sykepleier i forkant av operasjon. Hår i operasjonsfeltet fjernes ved klipping, og pasientens temperatur kontrolleres før operasjonen starter. Det gis ikke rutinemessig antibiotikaprofylakse, det gjøres heller ingen individuell risikovurdering av pasientene Tiltak og indikatorer: Det foreslås tiltak for å bedre kunnskapene og motivasjonen, samt opprettelse av elektronisk skjema i DIPS. For å måle nytte og effekt av tiltakene, foreslås en prosessindikator der en ser på det antall pasienter der sjekklisten benyttes. Prosess, ledelse og organisering: Vi foreslår å opprette en prosjektgruppe som er ansvarlig for å implementere tiltakene. Vi planlegger å gjennomføre to sykluser med planlegging, utførelse, kontroll og korrigering (PUKK) over en periode på 15 uker. Prosjektgruppen informerer og instruerer alle involverte parter i avdelingen om de nye DIPS-verktøyene. Målsetninger er at aktuelle pasienter skal scores etter sjekklisten for trygg kirurgi og postoperative sårinfeksjoner, aktuelle pasienter skal scores preoperativt etter risikofaktorsjekkliste for om det er nødvendig med antibiotikaprofylakse. Alle som har en risikofaktor skal ha profylaktisk antibiotika. For å bedre etterlevelse og oppnå engasjement rundt prosjektet, legger vi opp til et program med vekt på opplæring og tilbakemelding gjennom hele prosjektperioden. Konklusjon: Det anbefales at kvalitetsforbedringsprosjektet gjennomføres