Konfliktlinjer i utviklingen av landbaserte vindkraftanlegg og forebyggende lovendringer – En casestudie av Øyfjellet og Storheia vindkraftverk

Sammendrag Masteroppgaven tar for seg to av de største vindkraftverkene på land i Norge og belyser prosessen fra melding til gjennomført prosjekt. Disse prosjektene har vært preget av ulike konflikter, inkludert spørsmål knyttet til reindrift, arealbruk, friluftsliv og andre samfunnsverdier. For å redusere konfliktnivået og skape mer forutsigbarhet i prosjektene, har det blitt identifisert og iverksatt lovendringer. Oppgaven har to caseområder, Storheia vindkraftverk i Trøndelag fylke (Åfjord kommune) og Øyfjellet vindkraftverk i Nordland fylke (Vefsn kommune). Begge disse prosjektene representerer store utbyggingsprosjekter som nå er ferdigstilte og i drift. To hovedproblemstillinger danner kjernen i oppgaven. Den første problemstillingen tar for seg temaer knyttet til arealutnyttelse og etablering av tekniske anlegg. Den belyser endringer i forhold til de opprinnelige konsesjonssøknadene, spesielt med hensyn til planlagt installert effekt, valg av tekniske løsninger og disponering av arealer. Videre presenteres konsesjonsprosessen, byggefasen og ferdigstillelsen av prosjektene med litteraturstudier og dybdeintervjuer med sentrale aktører i vindkraftprosjektene og kommuneadministrasjonen. Den andre problemstillingen tar for seg endringene i energiloven og plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli 2023. Disse endringene har som mål å styrke kommunenes rolle i planlegging og utbygging av vindkraft på land, med sikte på å redusere konfliktnivået og effektivisere prosessene for å nå nasjonale klimamål. Oppgaven drøfter også mulige virkninger av disse lovendringene basert på funn fra den empiriske undersøkelsen. Oppgaven er begrenset til Storheia og Øyfjellet vindkraftverk og gir viktig innsikt i utfordringer og løsninger knyttet til vindkraftutvikling i Norge.Abstract This Master's thesis examines the process from application to completed project of two of the largest onshore wind farms in Norway, and sheds light on the process. These projects have faced various conflicts, including issues related to reindeer territories, land use, outdoor recreation and other societal values. To reduce the level of conflict and improve project predictability, legislative changes were identified and implemented. The thesis focuses on two case areas, the Storheia wind farm in Trøndelag county (Åfjord municipality) and the Øyfjellet wind farm in Nordland county (Vefsn municipality). Both are large development projects that are now completed and operational. Two main research questions form the core of the thesis. The first research question addresses issues related to land use and the installation of technical facilities. It highlights changes compared to the original concession applications, particularly in terms of planned installed capacity, choice of technical solutions and land use. Furthermore, the concessioning process, construction phase, and completion of the projects are presented, based on literature reviews and in-depth interviews with key wind energy stakeholders and local government. The second research question relates to changes in the Energy Act and the Planning and Building Act that came into force on 1 July 2023. These changes aim to strengthen the role of municipalities in the planning and development of onshore wind farms, with the aim of reducing the level of conflict and streamlining processes to achieve national climate goals. This paper also discusses the potential impacts of these legislative changes based on findings from the empirical research. The thesis is limited to the Storheia and Øyfjellet wind farms and provides valuable insights into the challenges and solutions associated with wind energy development in Norway

Project Management in Agile Software Development : An empirical investigation of the use of Scrum in mature teams

kommer..

Biometric Systems: A Face Recognition Approach

In this paper we propose a biometric face recognition system based on local features. Informative feature locations in the face image are located by Gabor filters, which gives us an automatic system that is not dependent on accurate detection of facial features. The feature locations are typically located at positions with high information content (such as facial features), and at each of these positions we extract a feature vector consisting of Gabor coefficients. We report some initial results on the ORL dataset.

Kjemiske og biokjemiske studier av Tulbaghia alliacea

Ferdig opphakket og tørket rot av Tulbaghia alliacea L.f ble ekstrahert med diklormetan og metanol. Metanolekstraktet ble videre separert med væske-væske-ekstraksjon og fordelt i etylacetat, butanol og vann. Disse fem råekstraktene var utgangspunktet for videre separasjon ved hjelp av Versaflash-, Sephadex LH20-, MCI- og reverse phase C18-kolonnekromatografi. Det ble også benyttet preparativ og analytisk HPLC samt analytisk tynnsjiktkromatografi. De isolerte forbindelsene ble strukturoppklart ved hjelp av 1H-, 13C-, APT-, DEPT-, COSY- og HMQC-NMR-spektroskopi. Massespektrometer ble benyttet på ett av de identifiserte stoffene for å bekrefte molekylets masse. 2-propensyre, 2-metyl-3-[tetrahydro-2,3,5-trihydroxy-6-(hydroxymetyl)-2H-pyran-2-yl] ble isolert og identifisert fra butanolfasen av metanolekstraktet. Scopoletin og 1-deoksy-1-metylamino-3,6-(1,2-dihydroksyetyliden)-D-glukose var sannsynlige strukturer som ble isolert fra etylacetatfasen. Ferulasyre og 2R,3R-2-C-metyl-erytronolakton ble isolert og identifisert fra diklormetanfasen. I tillegg ble deler av et svovelholdig molekyl identifisert. Et stoff som lignet vaniljesyre ble også isolert. 2-propensyre, 2-metyl-3-[tetrahydro-2,3,5-trihydroxy-6-(hydroxymetyl)-2H-pyran-2-yl] har aldri tidligere blitt identifisert fra en plante og er dermed et nytt molekyl i planteverdenen. De andre identifiserte molekylene er ikke tidligere rapportert i fra noen plantedeler av T. alliacea. Alle råekstraktene samt noen utvalgte fraksjoner og isolerte forbindelser ble tester for biologiske aktiviteter ved hjelp av radikalscavengingaktivitet overfor radikalet DPPH, og hemming av xantinoksidase (XO) fra kumelk med hypoxantin som substrat. I tillegg ble 5 fraksjoner testet for pro- og antiinflammatoriske egenskaper ved måling av IL-6 konsentrasjon i humant blod etter tilsetting av ekstraktene. Fraksjonene fra etylacetatekstratet hadde høyest DPPH- og XO-aktivitet. Vannekstraktet hadde lavest aktivitet. Disse to testene var ikke tidligere utført på 2R,3R-2-C-metyl-erytronolakton, molekylet viste seg å være inaktivt både som DPPH-scavenger og XO-hemmer. Etylacetat- og diklormetanråekstraktet hadde kraftigste antiinflammatoriske egenskaper av de fem testede fraksjonene

Experimental comparison of face/non-face classifiers

Most face detection algorithms can be divided into two sub-problems, initial visual guidance and face/ non-face classification. In this paper vi propose an evaluation protocol for face/ non-face classification and provide experimental comparison of six algorithms. The overall best performing algorithms are the baseline template matching algorithms. Our results emphasize the importance of preprocessing