Kartlegging av miljøtilstanden i delområde Sørfjorden - Hemnes kommune. Tema: Overgjødsling og miljøgifter

Vannområde Ranfjorden: Delområde Sørfjorden er et av to pilotområder i Nordland som er valgt ut i forbindelse med implementeringen av Eus vanndirektiv i Norge. NIVA gjennomførte i oktober 2008 en undersøkelse av vannkvaliteten i øvre deler av Bleikvassli-vassdraget, langs Røssåga med viktige sidevassdrag og ut i tilhørende marine fjordområder, samt i utløpet av Bjerka- og Elsfjord-vassdraget. Dette ble gjort for å kartlegge miljøtilstanden mhp. overgjødsling og miljøgifter. Utvalgte grunnvannsområder ble også undersøkt mhp mulig forurensingseksponering. Oppdaterte data var nødvendig for å kunne utarbeide en operativ forvaltningsplan innen 2009 og for å få kunne enten friskmelde de enkelte vannforekomstene eller plassere dem i den gruppen hvor det er fare for at de ikke vil nå målet om god miljøtilstand innen 2015. Dataene er vurdert opp mot SFTs kvalitetskriterier og VD klassegrenser der disse var klare. Rapporten sammenstiller, typifiserer og karakteriserer miljøtilstanden i disse vannforekomstene

Designing urban knowledge:competing perspectives on energy and buildings

The author engages with debates about buildings, energy efficiency, and the innovation process-issues that are of great significance for urban sustainability because buildings are such an important constituent of urban energy consumption. Within this context, the author explores what it might mean to develop an interdisciplinary understanding of technical change. Questioning conventional accounts, he develops a sociotechnical perspective on competing energy knowledges and contexts of design, development, and consumption. It is argued that energy research and policy-making for the built environment is underpinned by a common understanding of technical change, which fails to take account of the contextual nature of energy-related choice. Describing cultural, organisational, and commercial factors shaping technological innovation, the author explores how more-or-less energy-efficient choices influencing urban development are made in response to changing opportunities and practices which sometimes favor energy efficiency, sometimes not. The author draws upon sociological accounts of technical change and illustrates both a sociotechnical perspective on energy and buildings and a key role for sociologists in the field of architecture, energy, and environmental studies