Implementering av bærekraftsertifisering i norske havbruksselskap - ledelsens vurdering av verdigskaping, konkurranseevne og risiko

Masteroppgave i beredskap og kriseledelse - Nord universitet 202

Barn og rom. Refleksjoner over barns opplevelse av rom

SINTEF Byggforsk og Dronning Mauds Minne Høgskole hadde på oppdrag fra Trondheim kommune undersøkt to barnehager bygd etter baseprinsipp med fokus på hvordan fysiske omgivelser danner premisser for, og rammer rundt, barns utfoldelse i barnehagen. Resultat fra prosjektet skal gi innspill til utvikling av nybygg, samt gi innspill til endring i de eksisterende barnehagene. Problemstillingene for forskning er todelt. Sentrale spørsmål i forskningsprosjektet er følgende: - Barnehagens steder og rom i et dannelsesperspektiv - Barnehagens fysiske utforming og Trondheim kommunes målsettinger i funksjons- og arealprogram for barnehager.publishedVersio

Arkeologisk overvåkning av drenering og VA-anlegg. Storhamargata 119, Hamarkaupangen, Hamar kommune, Innlandet

I forbindelse med gravearbeider knyttet til utskifting av drenering og nytt VA-anlegg i Storhamargata 119 gnr.1/bnr.692, Hamarkaupangen, Hamar kommune, Innlandet, ble det utført en arkeologisk overvåkning i november 2020. Fire dreneringsgrøfter og grøft for VA-anlegg inkludert et lite utvidet område (grop) for kum og infiltrasjonsanlegg ble overvåket. Grunnet nyere tids nedgravninger, påførte masser og rester etter eldre dreneringssystemer var det ingen intakte lag i dreneringsgrøftene langs bolighuset, og følgelig ingen arkeologiske funn eller indikasjoner på slike. Overvåkningen av gravingen av grøft for nytt VA-anlegg inkludert område for kum og infiltrasjonsanlegg ga positive resultater i form av et markant, relativt kompakt og in situ bryggesteinslag. Grøfta startet i nord ved SV-hjørne av husveggen og strakk seg sørover i hagen til ca. 1,50–1,70 meter nord for hekken/gjerdet ved eiendomsgrensa mot Storhamargata. Gropa ble anlagt øst for grøftas søndre del, om lag 8 meter nord for hekken/gjerdet. I både grøft og grop var det bryggestein og bryggesteinslag som begynte rett under plenen. Kulturlaget var 35–70 cm tykt i grøfta og ca. 90 cm tykt i gropa. Laget ble generelt tykkere lenger sør, og et slakt hellende terreng er muligens en naturgitt årsak til dette. Det kan også hende at det i middelalderen ble deponert mer bryggestein i denne delen enn lenger nord. En annen mulighet er at det har skjedd forflytninger av masser i nyere tid. Med unntak av forstyrrelser og brudd grunnet diverse nyere tids nedgravninger i form av fiberkabel, overvannsledning, betongrør, søppelfylling etc., var bryggesteinslaget relativt godt bevart og dessuten intakt i profilveggene til grøft og grop. Det anses å være et høyt potensial for øvrige bryggesteinslag innenfor deler av eiendommen som ikke er undersøkt, spesielt sør i hagen. Dette gjaldt derimot ikke ved selve innkjørselen til huset, der det gravd et lite parti for sjekk av masser, grunnet planer om utbedring. Der var det kun nyere og omrotete masser. Det var generelt dårlige bevaringstilstand/-forhold på stedet, grunnet tørre jordmasser (umettet sone / over grunnvannstand), samt stedvis omroting ved nyere inngrep/fyllmasser. De skisserte kulturhistoriske problemstillingene kan til dels besvares. Det ble avdekket et automatisk fredet kulturlag innenfor eiendommen, mest sannsynlig spor etter middelaldersk bosetning og aktiviteter. Kulturlaget besto av et tykt bryggesteinslag samt løse bryggestein som ble observert under gravingen. Laget var intakt og følgelig in situ i profilene, mens det var forstyrret grunnet nyere tids nedgravninger i selve grøfta; spesielt grunnet et gammelt betongrør og vannledning som var gravd ned i undergrunnen. Det ble ikke tatt ut materiale til 14C-datering fordi det kun ble observert spredte kullforekomster i laget. På Hamar og Hedmarken dateres bryggestein innenfor sen vikingtid og middelalder. Bryggesteinslaget var av lignende karakter som i en grøft i østre del av Kringskastingsjordet som ble undersøkt av NIKU i 2018. Samme type massive bryggesteinslag i Storhamargata 119 tilsier at spor etter middelaldersk virksomhet strekker seg lenger østover inn i dagens villahager. Tiltaket ble dokumentert i form av beskrivelser, foto og manuell innmåling

Varia 51 Teori og data i et forskningshistorisk perspektiv. Jysk enkeltgravskultur fra 1880-åra til 1990-åra.

Denne avhandlingens problemstilling er forholdet mellom arkeologiens teorigrunnlag og datamateriale belyst i et forskningshistorisk perspektiv. Problemstillingen vil belyses med en forskningshistorisk analyse av et avgrenset arkeologisk forskningsfelt og datamateriale; forskningen av jysk enkeltgravskultur (forkortes til EGK) fra 1880-åra til 1990-åra. Innledningsvis er det på sin plass å si noe om det første ledd i problemstillingen - forholdet mellom teori og data. Dette problemets karakter kan belyses med et vitenskapsteoretisk begrepsapparat som setter et skille mellom divergerende og konvergerende problem. Et konvergerende problem innen vitenskapen er et problem som, når det satses tilstrekkelige økonomiske og intellektuelle ressurser på det, kan nærme seg en bestemt og endelig løsning. Et divergerende problem er på den andre siden et uløselig problem, noe det heller ikke er ment å være. Jo mer det granskes og debatteres, jo flere aspekter ved problemet dukker opp; det blir større og større, mer innholdsrikt og komplekst (Schumacher 1977:135ff). Jeg ser forholdet mellom teori og data i arkeologien som et divergerende problem ved at det ikke finnes enkle eller konkrete svar på denne typen problematikk. Denne avhandlingens målsetting er å diskutere og belyse dette problemkomplekset i et forskningshistorisk perspektiv

Detaljregulering Finnheia Alpinlandsby, Tromsø kommune. Konsekvensutredning deltema kulturminner og identitet

NIKU har fått i oppdrag av Arctic Center å utarbeide konsekvensutredning for deltema «kulturminner og identitet» i forbindelse med Detaljregulering Finnheia Alpinlandsby. Formålet med planen er å omregulere et område innenfor eksisterende reguleringsplan for Hotell og konferansesenter på Finnheia, ID: 0906 for å tilrettelegge for blandet fritids- og næringsbebyggelse tilknyttet alpinanlegget. Arkitektkontoret Amundsen har utarbeidet planprogram for konsekvensutredning for reguleringsplan 1879 Finnheia alpinlandsby (revidert utgave 19.03.2018). I et nytt dokument, «Utredning av alternativer for konsekvensutredninger» av 18.10.2018 fra Arkitektkontoret, inngår følgende fire alternativer: 0a-alternativet som, i tillegg til dagens situasjon, også omfatter realisering av alpinanlegget og veg gjennom planområdet; 0b- alternativet omfatter i tillegg til dagens situasjon, også realisering av alpinanlegg og hotelltomta; alternativ 1 er en maksimumsløsning og alternativ 2 er en mellomløsning. Formålet med denne rapporten er å belyse hvilke konsekvenser de planlagte tiltakene vil få for kulturminner, kulturmiljøer og identitet som blir berørt av disse fire alternativene. Alternativene er vurdert i forhold til delområde kulturmiljø Finnheia (ID 240989) og tre kulturmiljøer (Finnheia ID 241029, Nordelva ID 241037 og Straumseidet ID 15479) i planområdet og i influensområdet. I denne konsekvensanalysen benyttes metodikken i Statens vegvesens Håndbok V712 Konsekvensanalyser (2018) for ikke prissatte konsekvenser, kulturarv (kap. 6.7.). Verdi og konsekvens vurderes på to nivåer: Kulturminnenivå og Landskapsnivå. Delområde kulturmiljø Finnheia (ID 240989) vurderes som område å ha svært høy verdi og tre andre kulturmiljøer i influensområdet vurderes til å ha middels verdi. Med unntak av 0a-alternativet, medfører de tre øvrige alternativene (0b, 1 og 2) direkte negativ påvirkning og skade på delområde kulturmiljø Finnheia (ID 240989). Alle fire alternativer kommer i konflikt med hensynssone for reindrift, som er regulert i kommuneplanens arealdel. Samlet sett har alle fire alternativer negativ konsekvens, og dess høyere arealutnyttelse vil de negative konsekvensene kunne øke på Finnheia (ID 240989). Alternativene 0b, 1 og 2 har stor negativ konsekvens, gradert som; 0b-alternativet har stor negativ konsekvens, Alternativ 2 har fra stor til svært stor negativ konsekvens og Alternativ 1 har svært stor negativ konsekvens. I forhold til de tre kulturmiljøene i influensområdet medfører de fire alternativene ikke direkte påvirkning eller skade på kulturmiljønivå. Allikevel kan kulturminneverdier komme til skade grunnet aktivitet i anleggs- og driftsfasen, noe som kan medføre en varig tilstandsendring. Ut fra vurderingene som er gjort i denne utredningen synes hensynet til kulturarv vanskelig å ivareta for alternativene 0b, 1 og 2. 0a-alternativet er det eneste alternativet som ikke medfører direkte skade for delområdet Finnheia (ID 240989). Allikevel vil 0a-alternativet føre til negative konsekvenser på landskapsnivå på grunn av utbygging av alpinanlegg og vei. Dette vil medføre at sammenhengen mellom delområdet Finnheia (ID 240989) og det omkringliggende landskapet blir forringet. Dette vil også gjelde for de overnevnte kulturmiljøene i influensområdet

Arkeologisk etterkontroll av drenering ved bolighus Korsgata 31, Hamarkaupangen, Hamar kommune, Innlandet

I forbindelse med gravearbeider knyttet til dreneringsarbeid i Korsgata 31 gnr.1/bnr.983, Hamarkaupangen, Hamar kommune, Innlandet ble det utført en arkeologisk etterkontroll av arbeidene den 31.08.2020. Tre hovedprofiler langs bolighuset ble gransket og dokumentert, langs hhv. øst-, nord- og vestsiden av huset. Grunnet nyere tids nedgravninger og påførte masser til eldre vann- og avløpssystem samt ledninger var det ingen intakte lag eller lagfølger i profilene til østre og vestre dreneringsgrøft, og følgelig heller ingen arkeologiske funn eller kulturlag eller indikasjoner på slike. I nordre dreneringsgrøft, beskrevet som tre partier, var det lag og lagfølger. I alle tre partier besto det øverste laget (Lag 1) av påførte masser, fulgt av et humuslag/matjordlag (Lag 2) og deretter undergrunn (Lag 3). Lag 2 er høyst sannsynlig gammel markoverflate. I humus/matjordlaget (Lag 2) i om lag midtre del av den nordre hovedprofilen var det funn av tre mulige bryggestein av middelaldersk karakter. Utover dette, ble det ikke gjort funn av kulturlag eller kulturminner innenfor det undersøkte området. De mulige bryggesteinene ble liggende i området og igjenfylling ble utført etter endt arkeologisk undersøkelse. Tiltaket ble dokumentert ved beskrivelser, foto og manuelt innmålt. Med hensyn til bevaringstilstand/-forhold kan det generelt sies at det var dårlig bevaringstilstand og -forhold på stedet, grunnet tørre jordmasser (umettet sone / over grunnvannstand), samt omroting ved nyere inngrep/fyllmasser. Arkeologisk etterkontroll er en forenklet undersøkelse, og ble i dette tilfelle ansett som tilstrekkelig fordi inngrepet dekket et mindre areal. I tillegg var det kjent at det var nyere inngrep i form av nedgravninger til eldre vann- og avløpsanlegg etc. innenfor området som skulle kontrolleres. Funn av tre mulige bryggestein i nordre dreneringsgrøft anses å være for lite og usikkert til at det kan konkluderes med at det representerer sikre eller entydige spor etter et automatisk fredet kulturlag etter middelaldersk virksomhet på stedet. Det kan derimot tenkes at disse mulige bryggesteinene er en indikasjon på at det kan være et kulturlag lenger nord på eiendommen, men uten at dette kan sies for sikkert. Problemstillingene skissert i kap. 4 i rapporten lar seg følgelig ikke besvare med hensyn til spørsmålet om det finnes bevarte levninger i form av kulturlag eller konstruksjoner fra middelalder i området

Arkeologisk overvåkning. Graving for ringmur til garasje. Korsgata 34, Hamarkaupangen, Hamar, Hedmark/Innlandet

Ved arkeologisk overvåkning av NIKU i oktober 2019 ble det avdekket automatisk fredete kulturminner i form av rester av kulturlag med bryggestein av middelaldersk karakter i forbindelse med gravearbeider for ny ringmur til ny og utvidet garasje inntil uthuset øst på eiendommen Korsgata 34, gnr.1/bnr.735, Hamarkaupangen, Hamar, Hedmark (nå Innlandet). Bryggesteinene var av en type som er vanlig å finne innenfor den middelalderske Hamarkaupangen, og representerer spor etter bosetning og/eller andre aktiviteter. Det ble påvist relativt mange bryggestein i tilnærmet hele det undersøkte arealet. Det ble avdekket og dokumentert to flater og to profiler. Innenfor flatene lå ikke bryggesteinene in situ, fordi det var en søppelfylling med innhold av omrotet nyere tids materiale som glass, fajanse, rødt tegl, jernbeslag, bølgeblikk, ubrente dyrebein, plast etc. i det samme funnførende laget. Jamfør opplysning fra grunneier/tiltakshaver hadde området ved uthuset blitt brukt som søppelfylling på 1930–40-tallet. Videre hadde det stått et grisehus sør for uthuset, som han selv hadde vært med på å rive. Søppelfylling og tidligere grisehus tilsa at området var til dels kraftig omrotet i nyere tid. Derimot lå det omrotete kulturlaget med bryggestein trolig fremdeles i det samme området som opprinnelig. I tillegg viste intakte kulturlag med bryggestein i de to profilene at det funnførende området har en større utstrekning utover det undersøkte arealet. Tiltaket ble dokumentert ved beskrivelser, foto og manuelt innmålt. De faglige problemstillingene lar seg besvare med hensyn til spørsmålet om det finnes bevarte levninger i form av kulturlag eller konstruksjoner fra middelalder i området. Svaret var positivt. Det ble ikke funnet kull, strukturer eller annet materiale som ga grunnlag for 14C-dateringer. Det ble søkt etter gjenstander med metallsøker, men uten resultat. Bevaringstilstand og -forhold på funnstedet var generelt dårlig, grunnet tørre jordmasser (umettet sone / over grunnvannstand), samt nevnte omroting ved nyere inngrep. Bryggesteinsforekomstene representerer høyst sannsynlig spor etter bosetning og andre aktiviteter i middelalderen, og utgjør følgelig fragmenter av virksomheten i Hamarkaupangen

Arkeologi og forhistorie. Kongsvinger kommune, Hedmark fylke

Fagnotatet inneholder en oversikt over de eldste kulturminnene, gjenstandsmateriale og øvrige kulturspor som er kjent i Kongsvinger kommune i Hedmark fylke per 2018, det vil si i forhistorisk tid med periodene steinalder, bronsealder, jernalder og (til dels) middelalder. Formål: formidling til allmennheten. Gjennomgangen er utført av NIKU ved arkeolog/forsker Hilde Rigmor Amundsen, som et oppdrag for Kongsvinger historielag. Oversikten er inndelt etter gjeldende kronologi for Østlandet, og inneholder en generell omtale mht. kunnskap om tidsperioder og kulturminnetyper, lister over kjente kulturminner og gjenstander samt referanser over faglitteratur (ikke utfyllende)

Barns undring gjennom fortolkning og levd kropp. Hermeneutiske og fenomenologiske hendelser i barnehagen

Denne avhandlingen er et bidrag til det barnehagepedagogiske kunnskapsfeltet og har som mål å utvikle en ny forståelse for barns livsverden (den førteoretiske verden som er selvinnlysende eller gitt) og barns danningsprosesser i barnehagen. Avhandlingen belyser barnets eksistens som homo admirans (det undrende barnet) og homo interpretans (det fortolkende barnet), og er basert på en hermeneutisk-fenomenologisk studie som vektlegger barns levde erfaringer. Gjennom å understreke barns undring og fortolkning som overordnede livsuttrykk og manifestasjoner på livet og som betydningsfulle i deres danningsprosesser, stiller avhandlingen spørsmålet: På hvilke måter viser undring og fortolkning seg som barnlig fenomen i barnehagen? Avhandlingens teoretiske rammeverk er basert i filosofi, nærmere bestemt Hans-Georg Gadamers filosofiske hermeneutikk og Maurice Merleau-Pontys kroppsfenomenologi. Sentralt i forståelsen av barns undring og fortolkning er Gadamers generelle teori om forståelse. Ulike kjernebegreper i hans filosofi utdypes for å forstå fenomenet under utforsking; dialog, erfaring, sannhet, applikasjon, lek, vennskap, theoría, fronesis og danning. Merleau-Pontys fenomenologi om persepsjonens forrang og kroppen som forståelsens sted er essensiell for å forstå kroppens betydning i barns undring og fortolkning. Avhandlingen utdyper sentrale begreper i hans filosofi som persepsjon, legemliggjort subjektivitet, kropps-subjektet, ‘kjød, kiasme, reversibilitet, écart og ekspressiv kognisjon; begreper som anvendes i en forståelse av barnekroppen selv som kognitiv og ekspressiv. De empiriske data er basert på levd observasjon (inklusive video-observasjon, lydopptak og fotografi) i en barnehage i to barnegrupper, hver med barn i alderen tre til seks år, i en periode på seks måneder. Studiens viktigste empiriske funn er at barns undring og fortolkning viser seg som en særegen barnlig ekspressiv dialogisk måte å være-i-verden på, som en sammenfletning mellom vennskapelige samtaler, fortellinger, lek, fest, poetikk og kroppslige uttrykk, ‘språk’ som overlapper hverandre og ofte er samtidige. Oppsummert viser fenomenet seg som legemliggjort kommunikasjon om verden, en fortolkningspraksis der verden skjenkes mening