The effect of level-marked mathematics tasks on students’ self-efficacy : An experimental study

This study investigates whether and to what extent students’ self-efficacy in mathematics is affected by level-marked mathematics tasks. An online survey with an experimental design was used to collect data from lower secondary school students in Norway (n = 436). The effect of level-marked mathematics tasks was measured by comparing students’ responses to tasks with no level marking with their responses to the same tasks marked as being easy, medium or difficult. The study’s design was set up carefully, featuring experimental and control groups. A Wilcoxon test showed a significant gap in students’ self-efficacy when approaching the same tasks without level marking and with difficult-level marking. In addition, a Friedman test showed that the gap between students’ self-efficacy when encountering the same task with and without level marking expanded significantly with increasing difficulty markings. This result has implications for students in terms of their mathematics learning and for mathematics teachers in terms of their future differentiation initiatives.publishedVersio

Nivådifferensierte oppgaver og mestringsforventning i matematikkfaget

«Tilpasset opplæring» er ett av satsningsområdene i Kunnskapsløftet 2006. Et tiltak som ofte blir benyttet i matematikkundervisningen er å differensiere oppgavene etter elevenes faglige nivå, såkalt «nivådifferensiering». Hensikten er at elevene skal oppnå optimal læringseffekt og økt mestringsopplevelse. Valg av tema for masteroppgaven begrunnes med at nivådifferensiering og mestringsforventning står sentralt i et didaktisk perspektiv. Formålet med oppgaven er å undersøke om matematikkoppgavens nivåmarkering både har en effekt på elevenes valg av oppgave og om markeringen påvirker elevenes resultater. Oppgavens problemstilling er: I hvilken grad kan matematikkoppgavens markerte vanskelighetsnivå ha en effekt på elevenes valg av oppgave og prestasjon på oppgaven? For å måle effekten av nivåmarkeringen gjennomføres en empirisk test. Utvalget til testen består av 289 elever fra 9. trinn ved praksisskoler i Oslo, som bruker nivådifferensierte lærebøker. Testen inneholder blant annet seks matematikkoppgaver med tilnærmet lik vanskelighetsgrad. For å måle effekten av nivåmarkeringen blir elevene inndelt i en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. I motsetning til kontrollgruppen får eksperimentgruppen oppgavene påført med ulike nivåmarkeringer, selv om oppgavene har tilnærmet samme vanskelighetsgrad. Nivåmarkeringen er tilfeldig fordelt og varierer innad i gruppen. Analysemetoden er «binomisk logistisk regresjon», der resultatene fremstilles grafisk. Funn fra analysen viser at nivåmarkeringen har en prediktiv effekt på elevenes valg av oppgave. Selv om oppgavene har forholdsvis lik vanskelighetsgrad, velger elevene med lave terminkarakterer hovedsakelig oppgaven som er markert «lett», mens elevene med høye terminkarakterer velger oppgaven markert som «vanskelig». I tillegg antyder resultatene fra analysen at selv om elevene har like terminkarakterer, karakterene 1, 2, 3 eller 4, er det større sannsynlighet å får riktig svar på oppgaven når den er markert «lett», sammenlignet med elevene som får den samme oppgaven markert som «vanskelig». Resultatene viser en motsatt effekt for elevene med karakterene 5 eller 6. Selv om de har lik karakter i faget er det altså en mindre sannsynlighet for å få riktig resultat på oppgaven for elevene som får den markert «lett», sammenlignet med de som får den samme oppgaven markert som «vanskelig»