Tørkede fiskehoder. Etablering av en produksjonslinje for tørkede fiskehoder

Totalutnyttelse av fisk er i stort fokus. Fiskehoder er ett av biproduktene som utnyttes dårlig i Norge. Mesteparten havner på sjøen mens bare en svært liten andel tørkes utendørs og selges. Island derimot har industrialisert denne prosessen, og produserer store kvanta tørkede hoder som selges til Nigeria for 243 mill NOK (2002). Råstoffet som benyttes er torsk, sei og hyse. Det kunne i 2002 f. eks vært levert ett volum på 5600 tonn hoder til Vest-Finnmark (benyttes som modell), som igjen kunne gitt 1120 tonn tørkede hoder til en verdi på mellom 15 og 20 millioner NOK. Ved bruk av rimelig energi, som spillvarme, vil det være godt grunnlag for etablering av en industrialisert prosess. Flaskehalsene for lønnsom produksjon vil være å sikre en god råstoffbase, produsere kvaliteten og produktsortimentet som markedet vil ha, holde produksjonskostnadene lave og opprettholde betalingsvilligheten i det nigerianske markedet

Tørkede fiskehoder. Etablering av en produksjonslinje for tørkede fiskehoder

-Totalutnyttelse av fisk er i stort fokus. Fiskehoder er ett av biproduktene som utnyttes dårlig i Norge. Mesteparten havner på sjøen mens bare en svært liten andel tørkes utendørs og selges. Island derimot har industrialisert denne prosessen, og produserer store kvanta tørkede hoder som selges til Nigeria for 243 mill NOK (2002). Råstoffet som benyttes er torsk, sei og hyse. Det kunne i 2002 f. eks vært levert ett volum på 5600 tonn hoder til Vest-Finnmark (benyttes som modell), som igjen kunne gitt 1120 tonn tørkede hoder til en verdi på mellom 15 og 20 millioner NOK. Ved bruk av rimelig energi, som spillvarme, vil det være godt grunnlag for etablering av en industrialisert prosess. Flaskehalsene for lønnsom produksjon vil være å sikre en god råstoffbase, produsere kvaliteten og produktsortimentet som markedet vil ha, holde produksjonskostnadene lave og opprettholde betalingsvilligheten i det nigerianske markedet

Tørkede fiskehoder. Etablering av en produksjonslinje for tørkede fiskehoder

-Totalutnyttelse av fisk er i stort fokus. Fiskehoder er ett av biproduktene som utnyttes dårlig i Norge. Mesteparten havner på sjøen mens bare en svært liten andel tørkes utendørs og selges. Island derimot har industrialisert denne prosessen, og produserer store kvanta tørkede hoder som selges til Nigeria for 243 mill NOK (2002). Råstoffet som benyttes er torsk, sei og hyse. Det kunne i 2002 f. eks vært levert ett volum på 5600 tonn hoder til Vest-Finnmark (benyttes som modell), som igjen kunne gitt 1120 tonn tørkede hoder til en verdi på mellom 15 og 20 millioner NOK. Ved bruk av rimelig energi, som spillvarme, vil det være godt grunnlag for etablering av en industrialisert prosess. Flaskehalsene for lønnsom produksjon vil være å sikre en god råstoffbase, produsere kvaliteten og produktsortimentet som markedet vil ha, holde produksjonskostnadene lave og opprettholde betalingsvilligheten i det nigerianske markedet

Økt holdbarhet på utvannet tørrfisk for innenlandsmarkedet

Utvannet tørrfisk er et krevende produkt når det gjelder holdbarhet i kjølt tilstand. På grunn av høyt bakterieinnhold er det nødvendig å hemme eller drepe disse for å kunne oppnå en holdbarhet som gjør at produktene kan ligge lenge nok i kjøledisken til at dette er en interessant vare for dagligvarebutikker, og dermed for potensielle produsenter av et slikt produkt. Det finnes flere metoder for å hemme/drepe bakterier i næringsmidler, men ikke alle er egnet for dette produktet. Basert på litteraturstudier virker pakking i modifisert atmosfære (MA) og høytrykksprosessering (HP) som de mest lovende metodene. Det ble gjennomført et forsøk der effekten av pakking og konservering på holdbarhet under kjølelagring ble testet. Det ble også undersøkt om vasking av skinn i utvanningsprosessen har effekt på holdbarheten på det utvannede produktet. Resultatene viste at MA-pakking syntes som den mest hensiktsmessige metoden for å forlenge holdbarheten til utvannet tørrfisk lagret ved 4 C. Holdbarheten ble forlenget med minst en uke, inntil vel to uker

Konservering av utvannet tørrfisk.Effekt av kaliumsorbat og sitronsyre på holdbarhet og kvalitet på utvannet tørrfisk

Bløytet tørrfisk har begrenset holdbarhet når produktet lagres kjølig og ikke frossent. Tilsvarende problemstilling gjelder for utvannet saltfisk, men her er det vist at behandling med kaliumsorbat og sitronsyre kan øke holdbarheten betraktelig.Det ble derfor utført et eksperiment der hensikten var å se om disse stoffene hadde tilsvarende effekt på holdbarheten til bløytet tørrfisk. Bløytet tørrfisk ble lagt i bad først med 0,15 % sitronsyre og så med 3 % kaliumsorbat. Prøvene ble vakuumert og lagret kjølig, og sammenlignet med prøver som ikke var behandlet (bare vakuumert). Behandlingen hadde ingen effekt på det totale nivået av bakterier i den bløytede tørrfisken, men syntes å redusere forekomsten av sulfidproduserende bakterier. Behandlingen påvirket også målt farge, de behandlede filetene var lysere/hvitere og mindre gule enn ubehandlede. Sensoriske vurderinger viste store forskjeller i luktbildet gjennom lagring. De behandlede filetene utviklet ikke dårlig fiskelukt slik som de ubehandlede filetene. Dette var i samsvar med funn der TVN innholdet var lavere i de behandlede filetene. Det ser dermed ut som om behandling med sitronsyre og kaliumsorbat har noe effekt på lukt og farge på fileter av tørrfisk, men i mindre grad enn vist på saltfisk. Behandlingen har også begrenset effekt på bakterienivået i utvannet tørrfisk enn vist på utvannet saltfisk.Rapport/Report 15/2011 English summaryKonservering av utvannet tørrfisk.Effekt av kaliumsorbat og sitronsyre på holdbarhet og kvalitet på utvannet tørrfiskpublishedVersio

Kvalitetsmålinger på hvitfisk

For å øke verdiskapingen i fiskerinæringen er det viktig å identifisere hva som utgjør de største kvalitetsutfordringene, hvor eventuelle kvalitetsfeil oppstår og hvordan unngå disse kvalitetsfeilene i fremtiden. For å gjennomføre dette trengs det gode metoder for å måle sentrale kvalitetsparametere. Ferskhet er en viktig kvalitetsparameter til fisk og fiskeprodukter. For alle typer produksjoner vil råstoffets ferskhet være avgjørende både for anvendelsesmulighetene, utbyttet og kvaliteten på sluttproduktet. Kvalitets-/ferskhetsmålemetoder er lite utbredt i industrien, og målinger av én enkelt parameter (kjemisk eller mikrobiologisk) har vist seg å ofte være utilstrekkelig. Det finnes en del vitenskaplig litteratur som beskriver fordeler og ulemper med flere aktuelle metoder, både metoder som vektlegger én og metoder som vektlegger flere parametere. Denne type litteratur er imidlertid lite tilgjengelig for fiskere, fiskeindustrien, grossister, detaljister og konsumenter. I tillegg er det erfaringsdata fra forskningsinstitusjoner som har arbeidet med ulike kvalitetsmålemetoder. I dette forprosjektet er det tatt en gjennomgang av vitenskaplig litteratur og ulike forskningserfaringer med kvalitetsmålemetoder for å gjøre et sammendrag av dette tilgjengelig for norsk fiskerinæring.Kvalitetsmålinger på hvitfiskpublishedVersio

Pre-rigor filetering av oppdrettstorsk; Holdbarhet og kvalitet under kjølelagring

Målet var å dokumentere om pre-rigor prosesserte filetstykninger av oppdrettstorsk har lengre holdbarhet under kjølelagring, enn filetstykninger av vill torsk. Pre-rigor skjæring og pakking av loins av oppdrettstorsk ble utført i kommersiell skala. Filetprøver ble pakket på ordinær måte og sendt som kjølefrakt til Nofima i Tromsø, der kjølelagring, prøveuttak og analyser ble foretatt. Vurdert etter mikrobiologiske kriterier (totalkim) hadde pre-rigor loins av oppdrettstorsk en holdbarhet på 8 til 9 dager etter filetering, som var kortere enn pre- og post-rigor loins av vill torsk (ca 12 dager). Vurdert etter kjemiske (TMA og TVN) og sensoriske (Tory) holdbarhetskriterier, hadde imidlertid pre-rigor loins av oppdrettstorsk betydelig bedre holdbarhet. Grenseverdiene for TMA og TVN var ikke overskredet etter 15 døgn kjølelagring, mens anbefalt grenseverdi for sensorisk kvalitet vurdert på kokte prøver (Torry skalaen) ble nådd etter 12 døgn kjølelagring etter filetering. For villtorsk er det vanligvis bedre samsvar mellom mikrobiologisk, kjemisk og sensorisk målt holdbarhet, enn det var for oppdrettstorsk i dette forsøket. Det er derfor grunn til å advare mot å bruke bare en av parameterne som indikator for holdbarhet, og uansett bør mikrobiologi inngå som en av analysene. Drypptapet under lagring av pre-rigor produserte loins av oppdrettstorsk var noe lavere enn tilsvarende drypptap fra loins av vill torsk som var produsert pre-rigor rett etter fangst, men litt høyere enn fra loins av vill torsk som var produsert post-rigor. Drypptapet fra pre-rigor produsert loinsfri restfilet av oppdrettstorsk var betydelig høyere enn drypptapet fra alle de aktuelle loins variantene.Pre-rigor filetering av oppdrettstorsk; Holdbarhet og kvalitet under kjølelagringpublishedVersio

Bedøvelse av laksefisk - status i forhold til forskrift og produktfeil

Bakgrunnen for dette prosjektet var en diskusjon med laksenæringen om hvorvidt elektrisk bedøvelse kan påføre skader på laks som gir blødninger i filet. I dette prosjektet har vi kartlagt næringens egen oppfatning av utfordringer knyttet til bedøvelse og produktfeil. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse samt intervju av lakseslakterier, røykeri- og fileteringsbedrifter. Resultatene fra spørreundersøkelsen viste at de fleste slakteriene ikke har vesentlige utfordringer med kvalitet, det er imidlertid noen som rapporterer om store utfordringer knyttet opp mot kvalitet. Resultatene viser at problemene med ryggknekk og blodflekker i forbindelse med strømbedøving er redusert. I tillegg ble det utført en kartlegging av hvilken type bedøvelse slakteriene benyttet og om alle var klar for utfasingen av CO2 etter 1. juli 2012. Per nå er det totalt 50 slakterier i Norge og av disse deltok 39 anlegg i spørreundersøkelsen. I september 2012 var det bare 2 slakterier som ikke hadde faset ut CO2. Det ene slakteriet har dispensasjon og det andre legger om etter ombygging. I dag benyttes slag eller strøm hver for seg for bedøving av fisken, eller i kombinasjon. Teknologien for å sikre god bedøving og kvalitet er tilgjengelig, men industrien påpeker viktigheten av å ha en kontrollert og jevn flyt av fisk gjennom slaktelinjen for å sikre god kvalitet og velferd.Rapport/Report 32/2012Bedøvelse av laksefisk - status i forhold til forskrift og produktfeilpublishedVersio

A machine learning classifier for detection of physical activity types and postures during free-living

Introduction: Accelerometer-based measurements of physical activity types are commonly used to replace self-reports. To advance the field, it is desirable that such measurements allow accurate detection of key daily physical activity types. This study aimed to evaluate the performance of a machine learning classifier for detecting sitting, standing, lying, walking, running, and cycling based on a dual versus single accelerometer setups during free-living. Methods: Twenty-two adults (mean age [SD, range] 38.7 [14.4, 25–68] years) were wearing two Axivity AX3 accelerometers positioned on the low back and thigh along with a GoPro camera positioned on the chest to record lower body movements during free-living. The labeled videos were used as ground truth for training an eXtreme Gradient Boosting classifier using window lengths of 1, 3, and 5 s. Performance of the classifier was evaluated using leave-one-out cross-validation. Results: Total recording time was ∼38 hr. Based on 5-s windowing, the overall accuracy was 96% for the dual accelerometer setup and 93% and 84% for the single thigh and back accelerometer setups, respectively. The decreased accuracy for the single accelerometer setup was due to a poor precision in detecting lying based on the thigh accelerometer recording (77%) and standing based on the back accelerometer recording (64%). Conclusion: Key daily physical activity types can be accurately detected during free-living based on dual accelerometer recording, using an eXtreme Gradient Boosting classifier. The overall accuracy decreases marginally when predictions are based on single thigh accelerometer recording, but detection of lying is poor

A Machine Learning Classifier for Detection of Physical Activity Types and Postures During Free-Living

Accelerometer-based measurements of physical activity types are commonly used to replace self-reports. To advance the field, it is desirable that such measurements allow accurate detection of key daily physical activity types. This study aimed to evaluate the performance of a machine learning classifier for detecting sitting, standing, lying, walking, running, and cycling based on a dual versus single accelerometer setups during free-living. Methods: Twenty-two adults (mean age [SD, range] 38.7 [14.4, 25–68] years) were wearing two Axivity AX3 accelerometers positioned on the low back and thigh along with a GoPro camera positioned on the chest to record lower body movements during free-living. The labeled videos were used as ground truth for training an eXtreme Gradient Boosting classifier using window lengths of 1, 3, and 5 s. Performance of the classifier was evaluated using leave-one-out cross-validation. Results: Total recording time was ∼38 hr. Based on 5-s windowing, the overall accuracy was 96% for the dual accelerometer setup and 93% and 84% for the single thigh and back accelerometer setups, respectively. The decreased accuracy for the single accelerometer setup was due to a poor precision in detecting lying based on the thigh accelerometer recording (77%) and standing based on the back accelerometer recording (64%). Conclusion: Key daily physical activity types can be accurately detected during free-living based on dual accelerometer recording, using an eXtreme Gradient Boosting classifier. The overall accuracy decreases marginally when predictions are based on single thigh accelerometer recording, but detection of lying is poor