Structure of the starch-debranching enzyme barley limit dextrinase reveals homology of the N-terminal domain to CBM21

Barley limit dextrinase (HvLD) is a debranching enzyme from glycoside hydrolase family 13 subfamily 13 (GH13_13) that hydrolyses α-1,6-glucosidic linkages in limit dextrins derived from amylopectin. The structure of HvLD was solved and refined to 1.9 Å resolution. The structure has a glycerol molecule in the active site and is virtually identical to the structures of HvLD in complex with the competitive inhibitors α-cyclodextrin and β-cyclodextrin solved to 2.5 and 2.1 Å resolution, respectively. However, three loops in the N-terminal domain that are shown here to resemble carbohydrate-binding module family 21 were traceable and were included in the present HvLD structure but were too flexible to be traced and included in the structures of the two HvLD–inhibitor complexes

Monitor for introduksjonsordningen 2011

Introduksjonsordningen er et viktig verktøy for kommunene i deres arbeid med integrering av nyankomne flyktninger. Gjennom introduksjonsprogrammet tilbyr alle norske kommuner undervisning i norsk språk og samfunnskunnskap sammen med arbeidspraksis og andre yrkesfremmende tiltak. Rapporten følger deltakere i introduksjonsordningen etter avsluttet introduksjonsprogram og beskriver deres grad av deltakelse i arbeidsliv og utdanning. I løpet av 2009 deltok 10 000 personer i introduksjonsprogrammet, 1 300 flere enn året før. Deltakere i introduksjonsprogrammet mottar introduksjonsstønad, som tilsvarer to ganger folketrygdens grunnbeløp. I 2009 tilsvarte dette 144 000 kroner. Denne stønaden utgjorde omtrent én tredjedel av samlet husholdningsinntekt for introduksjonsdeltakerne. Introduksjonsstønaden er ment som et alternativ til økonomisk sosialhjelp. Vi ser likevel at et stort flertall av deltakerne – eller personer de deler husholdning med – også mottar sosialhjelp og/eller bostøtte i stor grad. Yrkesinntektene for deltakere i introduksjonsprogrammet er naturlig nok lave i og med at deltakelsen i programmet er fulltid. Likevel utgjorde yrkesinntekter en tredjedel av introduksjonsdeltakernes samlede inntekter i 2009. For 2008-kohorten var det 6 prosentpoeng færre som gikk over i arbeid eller utdanning enn for 2007-kohorten. Dette hang sammen med den generelt vanskelige situasjonen på arbeidsmarkedet i 2009 på grunn av finanskrisen. Også for 2009- kullet er det færre som går ut i arbeid eller utdanning enn det foregående kullet. Av de 2 700 personene i 2009-kohorten var 55 prosent i arbeid eller utdanning i november 2010. Dette er 2 prosentpoeng lavere enn for 2008-kohorten i november 2009. Som tidligere var det også for 2009-kullet langt flere menn enn kvinner som gikk over i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet, særlig blant unge voksne i alderen 25-34 år. Blant de åtte største landgruppene var det flest fra Kongo og Burma som var i arbeid eller utdanning i november 2010, mens det var lavest andeler i arbeid eller utdanning blant dem fra Somalia og det Palestinske området. Resultatene varierer mye mellom kommunene. Som tidligere år, er det Bærum kommune som i størst grad sender deltakere videre til arbeid eller utdanning av de største programkommunene, mens Fredrikstad er kommunen hvor lavest andeler går over i arbeid eller utdanning, også dette som tidligere år. Når vi følger de ulike kohortene over tid, er utviklingen svært forskjellig for kvinner og menn. Langt flere menn enn kvinner går over i arbeid eller utdanning etter avsluttet program, men menn i de tidligere kohortene har hatt en negativ utvikling i sitt forhold til arbeidsmarkedet over tid. Med kvinnene er det motsatt - stadig flere har kommet i arbeid eller utdanning med tiden. Dermed er den store kjønnsforskjellen vi finner året etter avsluttet program redusert betraktelig med tiden for de tidligste kohortene. De som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2005-2008 var personer med flyktningbakgrunn som var relativt nyankommet til Norge. Inntektene deres er naturlig nok en del lavere enn for hele befolkningen, men stiger noe etter hvert som det går lenger tid etter endt program. Andel yrkesinntekt av samlet husholdningsinntekt øker, mens det blir mindre vanlig å motta sosialhjelp og bostøtte over tid