'Margin Insensitivity' and the Analysis of Educational Inequality

A problem in educational attainment research is that measures of association, and not measures of inequality, have been used to observe inequality in the distribution of higher education between classes. While the statistical association between class and education in many countries has been relatively stable, measures of inequality applied to the same data show a marked reduction of inequality in the distribution of higher education over time. This is a result of reduced bias in the allocation mechanisms, most likely facilitated by the increasing provision of higher education. Decreasing inequality means that the conclusion in the literature that egalitarian educational reforms have been ineffective lacks empirical support. One reason why measures of inequality have been overlooked in most educational attainment research may be the firm but unfounded belief in the 'margin insensitivity' of loglinear measures. They are assumed to capture the association net of changes in the marginals of the class-by-education table, thus reflecting the 'true nature' of the allocation mechanism in recruitment to higher education. This notion can be shown to be a logically untenable deduction from the property of loglinear measures of being insensitive in relation to one specific kind of change in the marginals, to the claim that these measures are insensitive to marginal changes in general

Utviklingen i synet på innvandrere og innvandring i Norge

Artikkelen bruker tidsseriedata fra Norsk Monitor til å undersøke utviklingen i ulike aspekter ved nordmenns holdninger til innvandrere og innvandring i perioden 1993–2015. Tendensen er en økende overvekt av positive over negative oppfatninger når det gjelder innvandreres kulturelle og økonomiske rolle, villigheten til å hjelpe flyktninger og synet på begrensning av innvandringen. Holdningen til muslimske trossamfunn, der overvekten er negativ, har også hatt en positiv utvikling. Kohortanalyser viser at tendensen både er et resultat av generasjonsutskifting og individuelle standpunktskifter. Det som særlig har bidratt til forskjell mellom generasjonene som skiftes ut eller endring av standpunkt innenfor den øvrige befolkningen, er endringer i verdisyn, fra tradisjonelle til moderne og fra materialistiske til idealistiske verdier. At flere får høy utdanning og at det blir flere innvandrere i norske lokalsamfunn, har også hatt en positiv effekt. Faktisk eller opplevd økonomisk situasjon har derimot hatt liten betydning for holdningsutviklingen. Resultatene er i tråd med såkalte kultur-, kontakt- og liberaliseringshypoteser i litteraturen, og i strid med økonomi-, konflikt- og konkurransehypoteser

Utviklingen i synet på innvandrere og innvandring i Norge

Artikkelen bruker tidsseriedata fra Norsk Monitor til å undersøke utviklingen i ulike aspekter ved nordmenns holdninger til innvandrere og innvandring i perioden 1993–2015. Tendensen er en økende overvekt av positive over negative oppfatninger når det gjelder innvandreres kulturelle og økonomiske rolle, villigheten til å hjelpe flyktninger og synet på begrensning av innvandringen. Holdningen til muslimske trossamfunn, der overvekten er negativ, har også hatt en positiv utvikling. Kohortanalyser viser at tendensen både er et resultat av generasjonsutskifting og individuelle standpunktskifter. Det som særlig har bidratt til forskjell mellom generasjonene som skiftes ut eller endring av standpunkt innenfor den øvrige befolkningen, er endringer i verdisyn, fra tradisjonelle til moderne og fra materialistiske til idealistiske verdier. At flere får høy utdanning og at det blir flere innvandrere i norske lokalsamfunn, har også hatt en positiv effekt. Faktisk eller opplevd økonomisk situasjon har derimot hatt liten betydning for holdningsutviklingen. Resultatene er i tråd med såkalte kultur-, kontakt- og liberaliseringshypoteser i litteraturen, og i strid med økonomi-, konflikt- og konkurransehypoteser

Hvorfor ser færre unge lyst på livet? Utviklingen for opplevd livskvalitet blant ungdom og yngre voksne i Norge

Tidsserier fra Norsk Monitor for lykkefølelse og tilfredshet med tilværelsen avdekker en markert nedgang mellom 2009 og 2019. Dette i kontrast til utviklingen mellom 1985 og 2009, da nivået var stabilt eller svakt stigende. Det viser seg at denne nedgangen i sin helhet skyldes utviklingen innenfor yngre aldersgrupper (15–24 og 25–39 år) og gjelder både kvinner og menn. Fra å skåre høyest for opplevd livskvalitet ligger de yngre nå lavest. For å forklare denne dramatiske utviklingen har vi lett etter forhold som har en negativ sammenheng med opplevd livskvalitet og som har blitt mer utbredt eller har fått sterkere negativ effekt i løpet av det siste tiåret blant yngre. Vi har analysert et variert utvalg variabler fra Norsk Monitor som ut fra tidligere forskning framstår som aktuelle forklaringer. Det er økende bekymring for hva som vil skje en i framtiden som bidrar mest til nedgangen, både i lykkefølelse og tilfredshet med tilværelsen i de to yngre aldersgruppene. Denne bekymringen henger sammen med frykt for ulike negative hendelser, særlig knyttet til framtidige yrkesmuligheter og egen økonomiske situasjon. Andre forhold som også har bidratt vesentlig til redusert opplevd livskvalitet er misnøye med sosiale relasjoner og med helse, fysisk form og kropp

Ja-siing som problem i intervjuundersøkelser

En mye brukt spørsmålsform i intervjuundersøkelser er påstander som respondenten skal si seg enig eller uenig i. Det er imidlertid et problem, kalt ja-siing, knyttet til denne spørsmålstypen som mange ikke synes å være klar over. I den senere tid har faren for ja-siing skapt debatt om hva resultatene av meningsmålinger egentlig forteller om opinionen. Et eksempel er en undersøkelse av folks oppfatninger om forskning, der negativt formulerte påstander ga et inntrykk av lav tiltro som det ble hevdet var misvisende (Hellevik, 2017). Et annet eksempel er en omdiskutert tolking av svarene på en påstand om intelligensforskjeller mellom folkegrupper, som ble sett som tegn på rasistiske holdninger (Hellevik, 2019a; 2019b). Når medier offentliggjør meningsmålinger om politiske stridsspørsmål, er det ikke uvanlig at disse består av en enkelt påstand de intervjuede skal si seg enig eller uenig i. Ja-siing kan da resultere i et skjevt bilde av opinionen

Rapportering og formidling av risiko.Surveyeksperiment om hvordan absolutte og relative mål oppfattes

I rapportering av forskningsresultater om hva som påvirker faren for negative hendelser, som å bli rammet av alvorlig sykdom, er det vanlig å bruke mål for relativ økning i risiko. De gir langt større tallverdier enn de tilsvarende tallene for absolutte forskjeller i risiko når det dreier seg om fenomener med lave forekomster. Bruken av relative mål er trolig enda mer dominerende i medienes formidling av slike forskningsresultater. Spørsmålet er om bruken av relative mål påvirker publikums oppfatning av risikoen forbundet med atferd som ifølge forskning øker faren for negative utfall. I artikkelen undersøker jeg dette ved hjelp av surveyeksperimenter om to ulike former for kreft, supplert med analyser av tidsseriedata. Resultatene viser at det har en betydning, men mer beskjeden enn forventet, for respondentenes bekymring om risiko angis som en relativ eller absolutt forskjell. Et annet funn er at bekymringen knyttet til solariebruk og hudkreft er langt større enn bekymringen for spising av rødt kjøtt og tarmkreft, i strid med opplysningene respondentene fikk om absolutt risiko. Mulige forklaringer er at risikoinformasjonen er vanskelig å forstå og derfor overstyres av forhåndsoppfatninger dannet på bakgrunn av medieomtalen av kreftformene og av respondentenes holdninger og atferd

Antisemitism and Islamophobia in Norway. A Survey Analysis of Prevalence, Trends and Possible Causes of Negative Attitudes towards Jews and Muslims

The aim of the chapter is to establish how widespread negative attitudes towards Jews and Muslims are among the Norwegian population, and to look for factors that may stimulate such attitudes, through an analysis of the two representative population surveys conducted by The Norwegian Center for Holocaust and Minority Studies in 2011 and 2017. Attitudes towards Jews are measured by indices of prejudice, dislike, social distance, and a summary index of antisemitism. Islamophobia is measured by a corresponding set of indices in 2017. The level of negative attitudes towards Jews is low and declining for all indices. Negative attitudes towards Muslims are more widespread. Women, younger people and those with higher education have a lower level of negative attitudes towards the two minorities. Opinion on the Middle East conflict affects antisemitism and Islamophobia in opposite directions, while both are strongly influenced by xenophobia. Negative attitudes towards the two minorities tend to coexist in individuals

‘Margin Insensitivity’ and the Analysis of Educational Inequality

1095111