Effectiveness of the International Child Development Programme: Results from a randomized controlled trial

This study aimed to evaluate the effectiveness of the International Child Development Programme (ICDP), a group-based parenting programme used internationally and implemented nationally in Norway. We used a cluster randomized controlled trial in which 81 groups were randomly assigned to either the intervention or waitlist control condition after the baseline data collection. A total of 590 parents completed at least one of three questionnaires (administrated before and after ICDP and 4 months after completing the intervention). Primary outcomes included parental self-efficacy, parental emotion sensitivity and positive involvement with their child. Secondary outcomes included parents' perceptions of their relationship with the child, child-rearing conflicts and the child's psychosocial health. We found significant effects favouring the intervention arm following the intervention and at follow-up on two primary outcomes (parental self-efficacy and emotion sensitivity). For the secondary outcomes, we found a significant reduction in child-rearing conflict at the 4-month follow-up, increased closeness to the child, reduced child internalizing difficulties and increased prosocial behaviour immediately following the intervention. However, ICDP seems to have limited effects on parent-reported changes in children. We conclude that ICDP as a universal preventive programme offered to parents in groups can be effective in strengthening parental self-efficacy and improving parental emotion sensitivity.publishedVersio

Hjelpe- og velferdstjenester under covid-19-pandemiens første fase: familiers behov, udekkede behov og hjelpesøkende atferd

Målet med denne studien var å generere mer kunnskap om hjelpebehov i et utvalg potensielt sårbare familier i perioden hvor skole og barnehage var stengt våren 2020. Vi ønsket å undersøke hvilke relevante hjelpetjenester familiene hadde behov for, hvilke tjenester som dekket disse behovene, og hvorvidt psykiske vansker, familiebelastninger og sosial støtte hang sammen med familienes hjelpebehov og hjelpesøkende atferd. Utvalget bestod av foreldre fra 689 familier som hadde blitt rekruttert til FamilieForSK-studien i forbindelse med at de var i kontakt med Familieverntjenesten. Familiene deltok i en ekstra spørreskjemaundersøkelse om hjelpebehov, trivsel, familie og hverdagsliv i forbindelse med covid-19 pandemien. I tillegg til beskrivende statistikk ble logistisk regresjon benyttet for å undersøke relevante sammenhenger. Resultatene viste at foreldrene som rapporterte om høyere nivå av psykiske vansker og mer destruktive foreldrekonflikter, også hadde mer behov for hjelp. Videre var det større sannsynlighet for at familiene med mer destruktive konflikter, mindre sosial støtte og mindre positivt samspill i familien ikke tok kontakt med hjelpeinstansene, selv om de hadde behov for disse. Vi diskuterer resultatene i sammenheng med relevant teori og empiri og drøfter kliniske implikasjoner

Longitudinal Covid-19 effects on child mental health: vulnerability and age dependent trajectories

Abstract Background Few longitudinal studies have investigated the extended long-term impact of the Covid-19 pandemic for children’s and adolescents’ mental health, and a lack of uniform findings suggest heterogeneity in the impact of the pandemic. Methods This study investigated child and adolescent mental health symptoms across four occasions (pre-pandemic, initial lockdown, second lockdown, and society post reopening) using data from the Dynamics of Family Conflict study. Child and adolescent depressive vulnerability, age, and sex were explored as trajectory moderators. Children and adolescents (N = 381, M age = 13.65, SD = 1.74) self-reported their anxiety, depression, and externalizing symptoms. Mixed effects analyses were performed to investigate trajectories across measurement occasions and interaction terms between occasion and moderator variables were included to better understand the heterogeneity in the impact of the pandemic. Results Children and adolescents reported increases in anxiety symptoms at the second lockdown (t(523) = −3.66, p < .01) and when society had reopened (t(522) = −4.90, p < .001). An increase in depression symptoms was seen when society had reopened relative to the three previous measurement occasions (ps < 0.01). Depressive vulnerability moderated the trajectory for anxiety symptoms (F(3,498) = 3.05, p = .028), while age moderated the trajectory for depression symptoms (F(3,532) = 2.97, p = .031). Conclusion The delayed and negative impact on children’s and adolescents’ mental health underscores the need for continued monitoring, and implementation of support systems to help and mitigate further deterioration

Barns stemme ved samlivsbrudd: En kvantitativ studie av barns meninger om egen livssituasjon etter samlivsbrudd

Barn anerkjennes i økende grad som kompetente og meningsbærende aktører med rett til å bli hørt. Studiens formål var å identifisere mønstre for barns meninger om konkrete aspekter ved egen livssituasjon etter foreldres samlivsbrudd, samt å belyse i hvilken grad kjennetegn ved barnet, familien og foreldrekonflikt predikerer hvorvidt barna har dannet seg klare meninger om disse aspektene. Problemstillingene undersøkes med prinsipal komponentanalyse og regresjonsanalyser benyttet på selv-rapport-data fra 503 barn (7–15 år) som deltar i FamilieForSK-studien. Resultatene viser at barn generelt har klare meninger om mange aspekter ved egen livssituasjon etter foreldres samlivsbrudd. Temaer som kontinuitet og åpenhet fremstår som mest betydningsfulle. Barnas opplevelse av foreldrekonflikt hang i liten grad sammen med om barna hadde klare meninger om egen livssituasjon etter foreldres samlivsbrudd. Alder og andre egenskaper ved barnet og familien syntes å ha større betydning

Foreldrekonflikter: Mønstre innenfor og på tvers av familieform når familiesystemet utfordres

I denne studien la vi systemisk familieteori til grunn for å undersøke hvordan mønstre for foreldrekonflikter varierer med familieform blant foreldre som nylig har vært i kontakt med Familieverntjenesten. Formålet var å øke kunnskapen om mønstre for foreldrekonflikter i familier med særlige utfordringer. Data ble hentet fra FamilieForSK-studien. Deltakerne ble rekruttert da de møtte til samtaler eller mekling i Familieverntjenesten. Analysene er basert på svarene foreldrene ga på en rekke strukturerte spørsmål om konflikter og samhørighet dem imellom. Regresjonsanalyse ble brukt til å sammenligne mønstre for konflikter mellom foreldredyader i ulike familieformer som skiller seg fra hverandre ved om foreldrene bor sammen eller ikke, og i grad av kompleksitet på familiesystemet i form av tilstedeværelse av nye partnere eller særkullsbarn. Vi fant at mønstre for konflikter varierer med familieform blant foreldre som nylig har vært i kontakt med et familievernkontor. Blant foreldre som bodde sammen var det ingen forskjeller i konfliktmønstre mellom foreldre-dyader med eller uten særkullsbarn (kjernefamilier versus ny-kjernefamilier). Sammenlignet med foreldre som bodde fra hverandre, hadde foreldre i kjernefamilier større omfang av konflikter, men også bedre konfliktløsning og mindre destruktiv konfliktatferd. Blant foreldre som bodde fra hverandre viste resultatene bedre konfliktløsning og mindre destruktiv konfliktatferd i foreldre-dyader som inngår i mindre komplekse familiesystemer (hvor ingen av foreldrene har ny partner), sammenlignet med mer komplekse familiesystemer. Høyere grad av samhørighet mellom foreldrene hang sammen med mindre destruktiv konfliktatferd i samtlige familieformer, men sammenhengen var signifikant sterkere i foreldre-dyader i de mer komplekse familieformene (med særkullsbarn eller nye partnere). Funnene blir diskutert i relasjon til systemisk familieteori og Giddens begrep om «rene relasjoner»

Foreldrekonflikter: Mønstre innenfor og på tvers av familieform når familiesystemet utfordres

I denne studien la vi systemisk familieteori til grunn for å undersøke hvordan mønstre for foreldrekonflikter varierer med familieform blant foreldre som nylig har vært i kontakt med Familieverntjenesten. Formålet var å øke kunnskapen om mønstre for foreldrekonflikter i familier med særlige utfordringer. Data ble hentet fra FamilieForSK-studien. Deltakerne ble rekruttert da de møtte til samtaler eller mekling i Familieverntjenesten. Analysene er basert på svarene foreldrene ga på en rekke strukturerte spørsmål om konflikter og samhørighet dem imellom. Regresjonsanalyse ble brukt til å sammenligne mønstre for konflikter mellom foreldredyader i ulike familieformer som skiller seg fra hverandre ved om foreldrene bor sammen eller ikke, og i grad av kompleksitet på familiesystemet i form av tilstedeværelse av nye partnere eller særkullsbarn. Vi fant at mønstre for konflikter varierer med familieform blant foreldre som nylig har vært i kontakt med et familievernkontor. Blant foreldre som bodde sammen var det ingen forskjeller i konfliktmønstre mellom foreldre-dyader med eller uten særkullsbarn (kjernefamilier versus ny-kjernefamilier). Sammenlignet med foreldre som bodde fra hverandre, hadde foreldre i kjernefamilier større omfang av konflikter, men også bedre konfliktløsning og mindre destruktiv konfliktatferd. Blant foreldre som bodde fra hverandre viste resultatene bedre konfliktløsning og mindre destruktiv konfliktatferd i foreldre-dyader som inngår i mindre komplekse familiesystemer (hvor ingen av foreldrene har ny partner), sammenlignet med mer komplekse familiesystemer. Høyere grad av samhørighet mellom foreldrene hang sammen med mindre destruktiv konfliktatferd i samtlige familieformer, men sammenhengen var signifikant sterkere i foreldre-dyader i de mer komplekse familieformene (med særkullsbarn eller nye partnere). Funnene blir diskutert i relasjon til systemisk familieteori og Giddens begrep om «rene relasjoner»