Uncertainty in marine weather routing

Weather routing methods are essential for planning routes for commercial shipping and recreational craft. This paper provides a methodology for quantifying the significance of numerical error and performance model uncertainty on the predictions returned from a weather routing algorithm. The numerical error of the routing algorithm is estimated by solving the optimum path over different discretizations of the environment. The uncertainty associated with the performance model is linearly varied in order to quantify its significance. The methodology is applied to a sailing craft routing problem: the prediction of the voyaging time for an ethnographic voyaging canoe across long distance voyages in Polynesia. We find that the average numerical error is $0.396\%$, corresponding to $1.05$ hours for an average voyage length of $266.40$ hours. An uncertainty level of $2.5 \%$ in the performance model is seen to correspond to a standard deviation of $\pm 2.41-3.08\%$ of the voyaging time. These results illustrate the significance of considering the influence of numerical error and performance uncertainty when performing a weather routing study

Pandemihåndtering i barnehagene: Fra prinsipper til praksis

I mars 2020 ble det konstatert at det var en global krise som ville vise seg å skape utfordringer og omstillinger i virksomheter verden over. I Norge ble, blant mange andre smitteverntiltak, barnehager og skoler stengt, som igjen førte til hjemmekontor for de fleste ansatte i barnehagene. Da barnehagene åpnet igjen etter 6 uker, var det under andre forutsetninger enn før nedstengingen. Basert på dette vil vi se på følgende problemstillinger: Hvordan kom kriseledelse til uttrykk i praksis i barnehagesektoren under pandemien? Med bakgrunn i denne ønsker vi å se på hvordan barnehagene var rustet til å håndtere en pandemi og hvordan utførelsen av kriseledelse opplevdes i forskjellige barnehager. Videre vil vi se på hva som kan forklare variasjon i utøvelse av kriseledelse. Kan størrelse på barnehage, erfaringen fra ledelse og hvor forberedt ledelsen var for å håndtere en krise, være med å forklare variasjoner i utøvelse av kriseledelsen? Sentrale begreper i oppgaven vår er kriseledelse med inndeling i ulike faser. Vi vil også se på kriseledelse gjennom fire prinsipper, ansvar, likhet, nærhet og samvirke. En sentral motivasjon for studien er å forstå operativ kriseledelse. Det var nødvendig å se problemstillingene ut fra ulike vinklinger, og med nærhet til studieobjektene. Det ble derfor gjennomført en kvalitativ undersøkelse rettet mot virksomhetslederen, styreren og pedagogisk leder i flere barnehager. Vi brukte en semistrukturert intervjuguide og gjorde intervjuer i fem barnehager med ti informanter. Intervjuene ble fortløpende notert og deretter analyserte vi for å få fram erfaringer samt likheter og forskjeller i datamaterialet. Dette gjorde vi ved å bruke innholdsanalyse. Funn i studien tyder på at barnehagene ikke var forberedt eller rustet til å håndtere en pandemi. Når det gjaldt erfaring, kom det tydelig fram at lederne med lang erfaring var mer sikre i sin håndtering av krisen. De med mindre erfaring kunne ikke bare konsentrere seg om å lede i krise, men de måtte i tillegg finne sin plass i personalgruppen. Gjennom pandemien har ledere vært nødt til å både være en formidler av regler og nye rutiner rundt Covid-19 og den nye barnehagehverdagen, samtidig som de skulle ha empati og vise støtte til ansatte som har vært redde. Informantene våre ser ut til å ha håndtert dette fint, og peker på viktigheten av å være tydelig i beskjeder. De sier også her at de føler at de ikke har stått alene, og deres ledere igjen har fungert som støttespillere

Pandemihåndtering i barnehagene: Fra prinsipper til praksis

I mars 2020 ble det konstatert at det var en global krise som ville vise seg å skape utfordringer og omstillinger i virksomheter verden over. I Norge ble, blant mange andre smitteverntiltak, barnehager og skoler stengt, som igjen førte til hjemmekontor for de fleste ansatte i barnehagene. Da barnehagene åpnet igjen etter 6 uker, var det under andre forutsetninger enn før nedstengingen. Basert på dette vil vi se på følgende problemstillinger: Hvordan kom kriseledelse til uttrykk i praksis i barnehagesektoren under pandemien? Med bakgrunn i denne ønsker vi å se på hvordan barnehagene var rustet til å håndtere en pandemi og hvordan utførelsen av kriseledelse opplevdes i forskjellige barnehager. Videre vil vi se på hva som kan forklare variasjon i utøvelse av kriseledelse. Kan størrelse på barnehage, erfaringen fra ledelse og hvor forberedt ledelsen var for å håndtere en krise, være med å forklare variasjoner i utøvelse av kriseledelsen? Sentrale begreper i oppgaven vår er kriseledelse med inndeling i ulike faser. Vi vil også se på kriseledelse gjennom fire prinsipper, ansvar, likhet, nærhet og samvirke. En sentral motivasjon for studien er å forstå operativ kriseledelse. Det var nødvendig å se problemstillingene ut fra ulike vinklinger, og med nærhet til studieobjektene. Det ble derfor gjennomført en kvalitativ undersøkelse rettet mot virksomhetslederen, styreren og pedagogisk leder i flere barnehager. Vi brukte en semistrukturert intervjuguide og gjorde intervjuer i fem barnehager med ti informanter. Intervjuene ble fortløpende notert og deretter analyserte vi for å få fram erfaringer samt likheter og forskjeller i datamaterialet. Dette gjorde vi ved å bruke innholdsanalyse. Funn i studien tyder på at barnehagene ikke var forberedt eller rustet til å håndtere en pandemi. Når det gjaldt erfaring, kom det tydelig fram at lederne med lang erfaring var mer sikre i sin håndtering av krisen. De med mindre erfaring kunne ikke bare konsentrere seg om å lede i krise, men de måtte i tillegg finne sin plass i personalgruppen. Gjennom pandemien har ledere vært nødt til å både være en formidler av regler og nye rutiner rundt Covid-19 og den nye barnehagehverdagen, samtidig som de skulle ha empati og vise støtte til ansatte som har vært redde. Informantene våre ser ut til å ha håndtert dette fint, og peker på viktigheten av å være tydelig i beskjeder. De sier også her at de føler at de ikke har stått alene, og deres ledere igjen har fungert som støttespillere

Pandemihåndtering i barnehagene: Fra prinsipper til praksis

Sammendrag I mars 2020 ble det konstatert at det var en global krise som ville vise seg å skape utfordringer og omstillinger i virksomheter verden over. I Norge ble, blant mange andre smitteverntiltak, barnehager og skoler stengt, som igjen førte til hjemmekontor for de fleste ansatte i barnehagene. Da barnehagene åpnet igjen etter 6 uker, var det under andre forutsetninger enn før nedstengingen. Basert på dette vil vi se på følgende problemstillinger: Hvordan kom kriseledelse til uttrykk i praksis i barnehagesektoren under pandemien? Med bakgrunn i denne ønsker vi å se på hvordan barnehagene var rustet til å håndtere en pandemi og hvordan utførelsen av kriseledelse opplevdes i forskjellige barnehager. Videre vil vi se på hva som kan forklare variasjon i utøvelse av kriseledelse. Kan størrelse på barnehage, erfaringen fra ledelse og hvor forberedt ledelsen var for å håndtere en krise, være med å forklare variasjoner i utøvelse av kriseledelsen? Sentrale begreper i oppgaven vår er kriseledelse med inndeling i ulike faser. Vi vil også se på kriseledelse gjennom fire prinsipper, ansvar, likhet, nærhet og samvirke. En sentral motivasjon for studien er å forstå operativ kriseledelse. Det var nødvendig å se problemstillingene ut fra ulike vinklinger, og med nærhet til studieobjektene. Det ble derfor gjennomført en kvalitativ undersøkelse rettet mot virksomhetslederen, styreren og pedagogisk leder i flere barnehager. Vi brukte en semistrukturert intervjuguide og gjorde intervjuer i fem barnehager med ti informanter. Intervjuene ble fortløpende notert og deretter analyserte vi for å få fram erfaringer samt likheter og forskjeller i datamaterialet. Dette gjorde vi ved å bruke innholdsanalyse. Funn i studien tyder på at barnehagene ikke var forberedt eller rustet til å håndtere en pandemi. Når det gjaldt erfaring, kom det tydelig fram at lederne med lang erfaring var mer sikre i sin håndtering av krisen. De med mindre erfaring kunne ikke bare konsentrere seg om å lede i krise, men de måtte i tillegg finne sin plass i personalgruppen. Gjennom pandemien har ledere vært nødt til å både være en formidler av regler og nye rutiner rundt Covid-19 og den nye barnehagehverdagen, samtidig som de skulle ha empati og vise støtte til ansatte som har vært redde. Informantene våre ser ut til å ha håndtert dette fint, og peker på viktigheten av å være tydelig i beskjeder. De sier også her at de føler at de ikke har stått alene, og deres ledere igjen har fungert som støttespillere

Non-equivalence in old- and new-flagellum daughter cells of a proliferative division in Trypanosoma brucei

Differentiation of Trypanosoma brucei, a flagellated protozoan parasite, between life cycle stages typically occurs through an asymmetric cell division process, producing two morphologically distinct daughter cells. Conversely, proliferative cell divisions produce two daughter cells, which look similar but are not identical. To examine in detail differences between the daughter cells of a proliferative division of procyclic T. brucei we used the recently identified constituents of the flagella connector. These segregate asymmetrically during cytokinesis allowing the new-flagellum and the old-flagellum daughters to be distinguished. We discovered that there are distinct morphological differences between the two daughters, with the new-flagellum daughter in particular re-modelling rapidly and extensively in early G1. This re-modelling process involves an increase in cell body, flagellum, and flagellum attachment zone length and is accompanied by architectural changes to the anterior cell end. The old-flagellum daughter undergoes a different G1 re-modelling, however, despite this there was no difference in G1 duration of their respective cell cycles. This work demonstrates that two daughters of a proliferative division of T. brucei are non-equivalent and enables more refined morphological analysis of mutant phenotypes. We suggest all proliferative divisions in T. brucei and related organisms will involve non-equivalence

A two-domain folding intermediate of RuBisCO in complex with the GroEL chaperonin

The chaperonins (GroEL and GroES in Escherichia coli) are ubiquitous molecular chaperones that assist a subset of essential substrate proteins to undergo productive folding to the native state. Using single particle cryo EM and image processing we have examined complexes of E. coli GroEL with the stringently GroE-dependent substrate enzyme RuBisCO from Rhodospirillum rubrum. Here we present snapshots of non-native RuBisCO - GroEL complexes. We observe two distinct substrate densities in the binary complex reminiscent of the two-domain structure of the RuBisCO subunit, so that this may represent a captured form of an early folding intermediate. The occupancy of the complex is consistent with the negative cooperativity of GroEL with respect to substrate binding, in accordance with earlier mass spectroscopy studies. [Abstract copyright: Copyright © 2018 The Authors. Published by Elsevier B.V. All rights reserved.

The experience of conducting collaborative and intensive pragmatic qualitative (CLIP-Q) research to support rapid public health and healthcare innovation

A key challenge for qualitative methods in applied health research is the fast pace that can characterize the public health and health and care service landscape, where there is a need for research informed by immediate pragmatic questions and relevant findings are required quickly to inform decision-making. The COVID-19 pandemic accelerated the pace at which evidence was needed to inform urgent public health and healthcare decision-making. This required qualitative researchers to step up to the challenge of conducting research at speed whilst maintaining rigor and ensuring the findings are credible. This article illustrates how working with multidisciplinary, collaborative teams and the tailoring of qualitative methods to be more pragmatic and efficient can provide timely and credible results. Using time-limited case studies of applied qualitative health research drawn from the work of the Behavioral and Qualitative Science Team from the National Institute for Health and Care Research Applied Research Collaboration West (NIHR ARC West), we illustrate our collaborative and intensive pragmatic qualitative (CLIP-Q) approach. CLIP-Q involves (i) collaboration at all stages of the design, conduct and implementation of projects and, where possible, co-production with people with lived experience, (ii) an intensive team-based approach to data collection and analysis at pace, and (iii) pragmatic study design and efficient strategies at each stage of the research process. The case studies include projects conducted pre COVID-19 and during the first wave of the pandemic, where urgent evidence was required in weeks rather than months to inform rapid public health and healthcare decision making

A comparative analysis of high-throughput platforms for validation of a circulating microRNA signature in diabetic retinopathy

MicroRNAs are now increasingly recognized as biomarkers of disease progression. Several quantitative real-time PCR (qPCR) platforms have been developed to determine the relative levels of microRNAs in biological fluids. We systematically compared the detection of cellular and circulating microRNA using a standard 96-well platform, a high-content microfluidics platform and two ultrahigh content platforms. We used extensive analytical tools to compute inter- and intra-run variability and concordance measured using fidelity scoring, coefficient of variation and cluster analysis. We carried out unprejudiced next generation sequencing to identify a microRNA signature for Diabetic Retinopathy (DR) and systematically assessed the validation of this signature on clinical samples using each of the above four qPCR platforms. The results indicate that sensitivity to measure low copy number microRNAs is inversely related to qPCR reaction volume and that the choice of platform for microRNA biomarker validation should be made based on the abundance of miRNAs of interest

Translating and transforming care: people with brain injury and caregivers filling in a disability claim form

This article examines how the Disability Living Allowance claim form, used in the United Kingdom to allocate £13 billion of disability benefits, translates and transforms disability and care. Twenty-two people with acquired brain injury and their main informal caregivers (n = 44) were video-recorded filling in the disability claim form. Participants disagreed on 26% of the questions, revealing two types of problems. Translation problems arose as participants struggled to provide categorical responses to ambiguous questions and were unable to report contextual variability in care needs or divergences of perception. Transformation problems arose as participants resisted the way in which the form positioned them, forcing them to conceptualize their relationship in terms of dependency and burden. The disability claim form co-opts claimants to translate care and disability into bureaucratically predefined categories, and it transforms the care relationship that it purports to document

Experiences and views of people who frequently call emergency ambulance services: a qualitative study of UK service users

Introduction: People who call emergency ambulances frequently are often vulnerable because of health and social circumstances, have unresolved problems or cannot access appropriate care. They have higher mortality rates. Case management by interdisciplinary teams can help reduce demand for emergency services and is available in some UK regions. We report results of interviews with people who use emergency ambulance services frequently to understand their experiences of calling and receiving treatment. Methods: We used a two‐stage recruitment process. A UK ambulance service identified six people who were known to them as frequently calling emergency services. Through third‐sector organisations, we also recruited nine individuals with healthcare experiences reflecting the characteristics of people who call frequently. We gained informed consent to record and transcribe all telephone interviews. We used thematic analysis to explore the results. Results: People said they make frequent calls to emergency ambulance services as a last resort when they perceive their care needs are urgent and other routes to help have failed. Those with the most complex health needs generally felt their immediate requirements were not resolved and underlying mental and physical problems led them to call again. A third of respondents were also attended to by police and were arrested for behaviour associated with their health needs. Those callers receiving case management did not know they were selected for this. Some respondents were concerned that case management could label frequent callers as troublemakers. Conclusion: People who make frequent calls to emergency ambulance services feel their health and care needs are urgent and ongoing. They cannot see alternative ways to receive help and resolve problems. Communication between health professionals and service users appears inadequate. More research is needed to understand service users' motivations and requirements to inform design and delivery of accessible and effective services. Patient or Public Contribution: People with relevant experience were involved in developing, undertaking and disseminating this research. Two public contributors helped design and deliver the study, including developing and analysing service user interviews and drafting this paper. Eight public members of a Lived Experience Advisory Panel contributed at key stages of study design, interpretation and dissemination. Two more public contributors were members of an independent Study Steering Committee